Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg godt inn i en rase...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, bare flytt den om den ligger feil.

Det finnes ikke så mye tvil her om at vår neste hund blir nok en ny toller.

For de uinnvidde har vi altså hatt en toller det ikke var spesielt hyggelig å ha i hus, mataggresjon og generell usikkerhet feks, som ble omplassert til slutt og bor hos adferdsterapeuter i dag.

Men, det er skremmende lesing jeg for det meste gjør om rasen. Det er mye mentalproblemer på de og det sier seg selv at vi helst vil slippe det igjen. Faktisk er vi så desperate etter å slippe det at vi nok vil sette oss grundig inn i de først. Da tenker jeg såpass grundig at jeg vil kjenne til en god del individer, kjenne linjene til hundene som parres og jeg kunne godt tenke meg å komme såpass godt inn i miljøet at jeg har en fot eller to innenfor - det tok meg ikke lange tiden i forrige "runde" (når vi endte opp med golden i stede) å forstå at det er langt ifra alle kull som blir annonsert og det er ofte vanskelig å få tak i.

Vi vil dessuten ha en VIRKELIG brukshund (ikke bare brukshund som oppdrettere i Norge ofte reklamerer for, det er til tider stusselige greier) og vil bruke tid på å finne en kanonhund på det området også.

Nå er det jo mange oppdrettere her og folk som generelt er veldig interesserte og kan MYE om sine (og andre) raser, linjer, avl, etc. Hvordan går dere frem? Er dere på dogweb og studerer resultater, navn, etc, snakker dere mye med oppdrettere, etc? Vi er fint lite på feks utstilling. Fint for oppdrettere at de er på utstilling, at hundene holder rasestandarden, etc, men ut over det betyr det fint lite. Jeg er i alle fall utrolig lei av å sende mail til oppdrettere og spør om hvordan hundene er og om de kan fortelle mer om de og får ramset opp utstillignsresultatene i retur.. Jeg vil mer i dybden, om dere skjønner.

(Nå prata jeg meg helt bort der, merka jeg :lol:)

Uansett, hvordan går dere frem?

Edit: jeg tar gjerne i mot konkrete tips om oppdrettere jeg bør holde et øye med (enten den ene eller den andre veien). Kan godt komme på PM, allerede fått et par. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så hjalp det at jeg var aktiv i miljøet, hadde (og har da :P ) en oppdretter som var med i raserådet for rasen, og sitter inne med mye kunnskap og deler veldig villig med seg. Fikk også et nettverk av andre med rasen, som igjen hadde et større nettverk etc. Studerer hjemmesider, og bruker endel tid på dogweb, avlsdata og noe koiranet (men finsk er jo verre enn klingonsk, og man kommer bare så langt med google sin oversetter *ler*). Prater med oppdrettere, eiere og er på utstillinger, jaktprøver og andre stevner + rasearrangementer som tollerlagkampen, tollerfestivalen og tollarspecialen (den anbefales for tollerinteresserte, der samles flere hundre tollere for ulike aktiviteter og utstilling). Spør og graver, og har venner med rasen som og gjør det samme - og så deler vi informasjon mellom oss. :P Har fått være med på å lete hannhund til kull, og det har også vært veldig lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk.

Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden.

Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr rase så forhører jeg meg over tid hos folk som har rasen, og følger med på ulike sider for den rasen på nettsider/forum osv, over tid -først. Hvis jeg finner ut at jeg kan tenke meg den rasen så forhører jeg meg først og fremst hos andre som har hunder fra samme oppdretter/kombinasjon som den jeg ser på. Sjekker opp dogweb, googler foreldreindividene og oppdrettere og ser hva jeg finner og tar det så litt derfra. Tar ev kontakt med oppdretter og får i gang en dialog der vi snakker om litt av hvert om hund generelt over tid, og kombinasjonen med foreldredyr/linjer/slekt/rase spesielt. Og ser hva jeg får ut av det. Om jeg liker det jeg finner, så fremsetter jeg etterhvert konkret ønske om hund/valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man vet hva man vil ha og vil sette seg mer inn i avlen og rasen der, så tenker jeg at man må være aktiv i rasemiljøet. Melde seg inn i raseklubben, dra på spesialen, rasetreff (Tollerhelg i Vestby i pinsehelga ;) ), rett og slett bli kjent med miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prater/ skriver med oppdrettere og eiere av rasen,leser alt jeg kommer over av blogger, leser på på norske og internasjonale nettsider om rasen etc.

Mer får man egentlig ikke gjort med en rase som ikke testes. Leste Mhn til de 3- 4 som var testet også, men det sa meg jo selvfølgelig ikke himla mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny?

Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke en oppløftende kommentar, men siste tolleren jeg møtte, gjorde virkelig et gjennomført og ærlig forsøk på å bite meg i ansiktet, uten at jeg orker å utdype, så var det trigget av at jeg forsiktig prøvde å gre ut en floke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk så greit det hadde vært hvis flere hadde gjennomført MH med sine raser...

Det kommer heldigvis stadig mer. Tolleravdelingen arrangerer egen MH nå på tollerdagene, f.eks. Jeg en stor variasjon i raser på de MHene vi har vært påmeldt i år (2, som begge har biltt avlyst...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde besøkt forskjellige oppdrettere og spurt og gravd om hundene og oppdrettet dems. Og ikke minst bedt om å få møte alle hundene der. Så hadde jeg tatt kontakt med raseklubben, valpeformiddler. Kanskje de kunne hjelpt til med noe informajson. Hadde også meldt meg inn på raserelatert forum, og fulgt nøye med på de forkjellige interessante linjene/hundene der. Også har man jo dogweb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gransker stamtavler, googler, prater med oppdrettere, valpekjøpere og raseentusiaster og eiere av rasen. Også har jeg funnet meg noen oppdrettere som sitter på mye info og som deler de de vet, og nesten blir "mentorer"/databaser. Ved hjelp av dette prøver jeg å danne meg et bilde av kombinasjoner og oppdretterr osv. Man blir aldri utlært... Men man kommer langt ved å fordype seg der man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...