Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg godt inn i en rase...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, bare flytt den om den ligger feil.

Det finnes ikke så mye tvil her om at vår neste hund blir nok en ny toller.

For de uinnvidde har vi altså hatt en toller det ikke var spesielt hyggelig å ha i hus, mataggresjon og generell usikkerhet feks, som ble omplassert til slutt og bor hos adferdsterapeuter i dag.

Men, det er skremmende lesing jeg for det meste gjør om rasen. Det er mye mentalproblemer på de og det sier seg selv at vi helst vil slippe det igjen. Faktisk er vi så desperate etter å slippe det at vi nok vil sette oss grundig inn i de først. Da tenker jeg såpass grundig at jeg vil kjenne til en god del individer, kjenne linjene til hundene som parres og jeg kunne godt tenke meg å komme såpass godt inn i miljøet at jeg har en fot eller to innenfor - det tok meg ikke lange tiden i forrige "runde" (når vi endte opp med golden i stede) å forstå at det er langt ifra alle kull som blir annonsert og det er ofte vanskelig å få tak i.

Vi vil dessuten ha en VIRKELIG brukshund (ikke bare brukshund som oppdrettere i Norge ofte reklamerer for, det er til tider stusselige greier) og vil bruke tid på å finne en kanonhund på det området også.

Nå er det jo mange oppdrettere her og folk som generelt er veldig interesserte og kan MYE om sine (og andre) raser, linjer, avl, etc. Hvordan går dere frem? Er dere på dogweb og studerer resultater, navn, etc, snakker dere mye med oppdrettere, etc? Vi er fint lite på feks utstilling. Fint for oppdrettere at de er på utstilling, at hundene holder rasestandarden, etc, men ut over det betyr det fint lite. Jeg er i alle fall utrolig lei av å sende mail til oppdrettere og spør om hvordan hundene er og om de kan fortelle mer om de og får ramset opp utstillignsresultatene i retur.. Jeg vil mer i dybden, om dere skjønner.

(Nå prata jeg meg helt bort der, merka jeg :lol:)

Uansett, hvordan går dere frem?

Edit: jeg tar gjerne i mot konkrete tips om oppdrettere jeg bør holde et øye med (enten den ene eller den andre veien). Kan godt komme på PM, allerede fått et par. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så hjalp det at jeg var aktiv i miljøet, hadde (og har da :P ) en oppdretter som var med i raserådet for rasen, og sitter inne med mye kunnskap og deler veldig villig med seg. Fikk også et nettverk av andre med rasen, som igjen hadde et større nettverk etc. Studerer hjemmesider, og bruker endel tid på dogweb, avlsdata og noe koiranet (men finsk er jo verre enn klingonsk, og man kommer bare så langt med google sin oversetter *ler*). Prater med oppdrettere, eiere og er på utstillinger, jaktprøver og andre stevner + rasearrangementer som tollerlagkampen, tollerfestivalen og tollarspecialen (den anbefales for tollerinteresserte, der samles flere hundre tollere for ulike aktiviteter og utstilling). Spør og graver, og har venner med rasen som og gjør det samme - og så deler vi informasjon mellom oss. :P Har fått være med på å lete hannhund til kull, og det har også vært veldig lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk.

Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden.

Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr rase så forhører jeg meg over tid hos folk som har rasen, og følger med på ulike sider for den rasen på nettsider/forum osv, over tid -først. Hvis jeg finner ut at jeg kan tenke meg den rasen så forhører jeg meg først og fremst hos andre som har hunder fra samme oppdretter/kombinasjon som den jeg ser på. Sjekker opp dogweb, googler foreldreindividene og oppdrettere og ser hva jeg finner og tar det så litt derfra. Tar ev kontakt med oppdretter og får i gang en dialog der vi snakker om litt av hvert om hund generelt over tid, og kombinasjonen med foreldredyr/linjer/slekt/rase spesielt. Og ser hva jeg får ut av det. Om jeg liker det jeg finner, så fremsetter jeg etterhvert konkret ønske om hund/valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man vet hva man vil ha og vil sette seg mer inn i avlen og rasen der, så tenker jeg at man må være aktiv i rasemiljøet. Melde seg inn i raseklubben, dra på spesialen, rasetreff (Tollerhelg i Vestby i pinsehelga ;) ), rett og slett bli kjent med miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prater/ skriver med oppdrettere og eiere av rasen,leser alt jeg kommer over av blogger, leser på på norske og internasjonale nettsider om rasen etc.

Mer får man egentlig ikke gjort med en rase som ikke testes. Leste Mhn til de 3- 4 som var testet også, men det sa meg jo selvfølgelig ikke himla mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny?

Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke en oppløftende kommentar, men siste tolleren jeg møtte, gjorde virkelig et gjennomført og ærlig forsøk på å bite meg i ansiktet, uten at jeg orker å utdype, så var det trigget av at jeg forsiktig prøvde å gre ut en floke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk så greit det hadde vært hvis flere hadde gjennomført MH med sine raser...

Det kommer heldigvis stadig mer. Tolleravdelingen arrangerer egen MH nå på tollerdagene, f.eks. Jeg en stor variasjon i raser på de MHene vi har vært påmeldt i år (2, som begge har biltt avlyst...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde besøkt forskjellige oppdrettere og spurt og gravd om hundene og oppdrettet dems. Og ikke minst bedt om å få møte alle hundene der. Så hadde jeg tatt kontakt med raseklubben, valpeformiddler. Kanskje de kunne hjelpt til med noe informajson. Hadde også meldt meg inn på raserelatert forum, og fulgt nøye med på de forkjellige interessante linjene/hundene der. Også har man jo dogweb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gransker stamtavler, googler, prater med oppdrettere, valpekjøpere og raseentusiaster og eiere av rasen. Også har jeg funnet meg noen oppdrettere som sitter på mye info og som deler de de vet, og nesten blir "mentorer"/databaser. Ved hjelp av dette prøver jeg å danne meg et bilde av kombinasjoner og oppdretterr osv. Man blir aldri utlært... Men man kommer langt ved å fordype seg der man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...