Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alle skrekkhistorier vedr kastrering av tispe. Og evnt alle solskinnshistorier. Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hva jeg skal gjøre ang Gry.

Men altså..

Gry lukter tydeligvis deilig for alle hannhunder ca 10 mnd i året. De mest hormonelle hannhundene må vi hele tiden krangle med (jeg, eier eller Gry må kjefte på dem) for at de ikke skal jokke på henne.

I januar noterte jeg at en av hannhundene i "flokken" vår ble ekstremt oppmerksom og man sku tro løpetida var rett rundt hjørnet.

I midten av mars begynte Gry å slime. Ca samtidig begynte gemyttet å endre seg. Hun bjeffer på alt, vokter maten sin, hører mindre på oss og virker langt mer usikker. Gry slimer fortsatt. Men har enda ikke fått løpetid. Og slik er standard 2 ganger i året. Og jeg vet at usikkerheten og voktinga bare blir værre når hun først får løpetid.

Ca 6 uker etter løpetid får hun melk. Masse melk. Jeg tror vi kunne åpnet meieri til tider. Og dette har hun i MINST 8 uker! I mer eller mindre mengde.

Utover dette er det ingen problemer. Hun samler ikke valper, hun vokter ikke mer enn vanlig da hun er innbilt. Hun går godt overens med Bridie (bortsett fra litt ekstra kjefting om Bridie prøver å ri på henne). Men jeg ser at hun blir mer og mer "på hugget" mot hunder generelt i tiden før løpetid iallefall. Da skal alle kjeftes på! (Dette kan jo være fordi hun er så vandt med at hun må krangle litt for å få nysgjerrige hannhunder vekk. Og ja, dette er noe jeg har tatt mer tak i, slik at Gry skal slippe å sitte med den jobben selv. Og jeg vet jeg har tatt tak i det for sent og alt det der, så ikke la dette innlegget handle om det :P)

Men ja... Jeg er altså fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre. Jeg heller vel mot å kastrere henne. Men er jo redd for at hun skal bli mer usikker av seg, o at vi skal slite med dette på heltid. I tilegg tenker jeg på inkontinens.

Så, et evnt følgespørsmål.... Kan jeg kastrere Gry rett etter løpetiden? Eller bør jeg vente til hun er ferdig med innbilt og alt?

Skrevet

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Skrevet

Jeg kastrerte mi på februar i fjor og angrer ikke et sekund, hun var også myyye plaget med innbilt, fikk masse melk og ble skikkelig daff når hun hadde løpetid, lå bare å sov hele tiden. Hun er idag en mye bedre hund, eller kastrasjon ble hun også roligere og generellt en mye mer bedagelig hund. Hun er også mer med på trening og skikkelig ivrig. Før var hun også den som ble jokket på av ALLE hannhundene, selv om hun ikke hadde løpetid i nærheten en gang og da sa hun ikke ifra, hun lot seg jokke på, men nå så sier hun ifra og vill ikke ha noe av det og hun blir hørt.

Så jeg angrer som sagt ikke et sekund på at jeg gjorde det, jeg har fått en mye bedre hund i etter tid. :)

Skrevet

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

  • Like 1
Skrevet

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Skrevet

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Skrevet

Det er nok ikke så uvanlig, Tuva har slima 2 ganger etter løpetid. Første gangen fikk jeg panikk og tenkte drektighet med en gang, men alle beroliga meg med at det ikke var uvanlig (det og det at hu ikke hadde vært i nærheten av en hannhund :lol: ) Jeg ringte veterinærhøyskolen også bare for å høre :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har kastrert to tisper i løpet av årene, og jeg merket ikke noen forskjell på dem. Litt latere til å begynne med, men det kom seg. Diesel som jeg har nå er kastrert og hun er helt seg selv.

Skrevet

Kanskje fortelle om erfaring med kastrering og da, jeg har kastrert en tispe pga sykdom. Og pga mye kluss av veterinæren som gjorde det måtte hun avlives 3 mnd seinere. Men dette er skrekkeksempel, jeg hadde ikke hatt noe problem å gjort det igjen hvis jeg hadde hatt en tispe som hadde fått det bedre ved å være kastrert.

Skrevet

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Skrevet

Jeg fikk kastrert Chanti pga jurcyster. De anbefalte å kastrere henne for å hindre tilbakefall.Hun ble operert da hun hadde løpetid (midt i), men det var ingen hindring. Hun sluttet å blø etter en stund, og følte ikke det gjorde noe negativt for henne. Jeg syns hun mistet litt iver etter kastreringen. Hun var ikke like livsglad på en måte. Mer daff i forhold. Gemyttmessig ble hun ikke endret med tanke på utagering og slikt.(men mye var nok tilært oppførsel) Og så fikk hun litt ekstra mage som ikke gikk bort. Syns det gikk helt fint å kastrere. Ingen negative følelser og operasjonen og rehab gikk veldig fint.

Har hatt en tispe før som var veldig plaget med mye melk og jur og utagerende oppførsel mot folk og dyr under innbildten. Så en tydelig skille der. Men det ble aldri til at kastrering ble noe av. Mulig vi kunne ha sett større endring på henne, pga det hormonelle i hodet på henne.

Noe hormonell endring må man regne med, både fysisk og psykisk. Men man må se an livskvaliteten på hunden og se hvor ille har egentlig hunden det og over hvor lang tid.

Skrevet

Jeg steriliserte den eldste tispen min i desember, og angrer ikke et sekund :) Veterinærene fant to cyster på eggstokkene hennes, noe som mest sannsynlig har laget hormonproblemer hos henne.

Jeg har fått en ny hund med mye mer energi, og humøret på topp :)

Skrevet

Ganzie ble kastrert da hun var tre/fire år pga lukket livmorbetennelse. Med årene har hun fått en helt absurd stor pels, men dessverre mye "fjoner" og underull av dårlig kvalitet, noe som gjør pelsstellet litt mer krevende. (men jeg synes hun er veldig pen med mye pels :wub: )

Nå er hun ni år og har hatt noen få tilfeller det siste året med urinlekasje. Det er kun noen få dråper i ny og ne, og når det skjer så gir jeg henne Incurin i et par dager, er det borte.

Hun har alltid vært fryktagressiv, og jeg er litt usikker på om det har økt bittelitt etter kastreringen, men det er vanskelig å si om det er kastreringen eller det faktum at hun ble angrepet av en doberman rett før hun fikk livmorbetennelse som har gjort det.

Jeg har i allefall ikke blitt skremt av å ha en kastrert tispe, og dersom det blir behov for å gjøre det samme med en eventuell ny hund, så vet jeg hva jeg går til, og har ingen problemer med det :)

Edit: Jeg har aldri merket noe på energinivået hos henne etter kastrering. Hun er et arbeidsjern uten like, hun er som sagt ni år nå og det merkes ikke på henne. Bånn gass i agilityløypa, og full fokus og intensitet i lydighetsringen :)

Skrevet

Angrer ikke et sekund på at jeg kastrerte Tia pga innbilt svangerskap. Ja, hun legger på seg bare hun SER mat, og hun har fått ekstremt mye pels, men hun slipper å plages med innbilt hele tiden. Cita er også kastrert og jeg har ikke merket noe forskjell på henne.

Skrevet

Amiga sin første løpetid gikk greit, andre fikk hun depresjon, innbilt, mye plager og blod og vi var på vet vakta midt på natta osv. Stoppet løpetid med sprøyter og hun ble deprimert og dårlig og vi var inn og ut hos dyrlegen en mnds tid til vi bestemte oss å operer hun for å få stopp på alt og når de åpnet hun hadde hun lukket livmorbetennnelse (vi hadde vært hos vet 2 ganger i uka de ukene før operasjonen uten at det ble oppdaget). Jeg angrer ikke på at hun ble kastrert, hun måtte ja, men hun ble som seg selv igjen.

Issi ble kastrert pga innbilt.

Pros: ingen løpetid :aww:

cons: lettere å legge på seg, ofte litt forandret pels.

Skrevet

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Guest Jonna
Skrevet

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Skrevet

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Jeg valgte å prøve kastrering og fikk tilbake en ny hund. Hun er mer trenbar, stabil, la endelig litt på seg og jeg har egentlig kun positive ting å si. Hun lekker litt, men det er ikke ett problem i mine øyne.

Skrevet

Som andre sier så hjelper ikke nødvendigvis kastrering på å få bort plagsomme hannhunder, er Casper fiksert på tisper er han det uansett om de er kastrerte eller ikke iallefall (og han er ikke en som fikserer på alt og alle, det er noen utvalgte få som for gjennomgå). Man skulle heller funnet opp noe som gjør at disse ekstra deilige jentene ikke luktet så godt :lol:

Skrevet

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Skrevet

Vesla her er kastrert pga livmorbetennelse. Vurderer kastrering av stora pga adferd jeg mistenker henger sammen med hormoner, men skal nå se om det kan ha vært leddsmerter som har vært årsaken i stedet... Grunnen til at jeg avventer er fordi det er et stort bukinngrep, og alle inngrep medfører risiko.

Bortsett fra det har jeg positiv erfaring. Vesla holder nå vekten i stedet for å være alt for tynn, hun er hundre prosent jevn i humøret, og er ikke plaget av hannhunder. Hun havner av og til i bråk med andre tisper, men det skyldes neppe kastrasjonen ;)

Guest Jonna
Skrevet

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Se min utheving over og les teksten igjen ;)

Skrevet

Labradoren jeg hadde før ble kastrert etter løpetid, i starten av innbildt svangerskap. Hun fikk galastopp noen dager før inngrepet.

Hun ble kastrert pga hyppige løpetider med påfølgene innbildt, hormonell berg- og dalbane... :P

Etter kastreringen var hun en mer stabil hund, jevnere i humør jevnt over og arbeidsinnsats/trening. Hun ble også mer tålmodig rundt andre hunder, hun tillot mer før hun fortalte hvor skapet skulle stå. :)

Pelsen endret seg noe og helårsrøyting begynte. Fòring måtte kontrolleres nøye ellers la hun lett på seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...