Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros and cons vedr kastrering av tispe


Recommended Posts

Fortell meg alle skrekkhistorier vedr kastrering av tispe. Og evnt alle solskinnshistorier. Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hva jeg skal gjøre ang Gry.

Men altså..

Gry lukter tydeligvis deilig for alle hannhunder ca 10 mnd i året. De mest hormonelle hannhundene må vi hele tiden krangle med (jeg, eier eller Gry må kjefte på dem) for at de ikke skal jokke på henne.

I januar noterte jeg at en av hannhundene i "flokken" vår ble ekstremt oppmerksom og man sku tro løpetida var rett rundt hjørnet.

I midten av mars begynte Gry å slime. Ca samtidig begynte gemyttet å endre seg. Hun bjeffer på alt, vokter maten sin, hører mindre på oss og virker langt mer usikker. Gry slimer fortsatt. Men har enda ikke fått løpetid. Og slik er standard 2 ganger i året. Og jeg vet at usikkerheten og voktinga bare blir værre når hun først får løpetid.

Ca 6 uker etter løpetid får hun melk. Masse melk. Jeg tror vi kunne åpnet meieri til tider. Og dette har hun i MINST 8 uker! I mer eller mindre mengde.

Utover dette er det ingen problemer. Hun samler ikke valper, hun vokter ikke mer enn vanlig da hun er innbilt. Hun går godt overens med Bridie (bortsett fra litt ekstra kjefting om Bridie prøver å ri på henne). Men jeg ser at hun blir mer og mer "på hugget" mot hunder generelt i tiden før løpetid iallefall. Da skal alle kjeftes på! (Dette kan jo være fordi hun er så vandt med at hun må krangle litt for å få nysgjerrige hannhunder vekk. Og ja, dette er noe jeg har tatt mer tak i, slik at Gry skal slippe å sitte med den jobben selv. Og jeg vet jeg har tatt tak i det for sent og alt det der, så ikke la dette innlegget handle om det :P)

Men ja... Jeg er altså fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre. Jeg heller vel mot å kastrere henne. Men er jo redd for at hun skal bli mer usikker av seg, o at vi skal slite med dette på heltid. I tilegg tenker jeg på inkontinens.

Så, et evnt følgespørsmål.... Kan jeg kastrere Gry rett etter løpetiden? Eller bør jeg vente til hun er ferdig med innbilt og alt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte mi på februar i fjor og angrer ikke et sekund, hun var også myyye plaget med innbilt, fikk masse melk og ble skikkelig daff når hun hadde løpetid, lå bare å sov hele tiden. Hun er idag en mye bedre hund, eller kastrasjon ble hun også roligere og generellt en mye mer bedagelig hund. Hun er også mer med på trening og skikkelig ivrig. Før var hun også den som ble jokket på av ALLE hannhundene, selv om hun ikke hadde løpetid i nærheten en gang og da sa hun ikke ifra, hun lot seg jokke på, men nå så sier hun ifra og vill ikke ha noe av det og hun blir hørt.

Så jeg angrer som sagt ikke et sekund på at jeg gjorde det, jeg har fått en mye bedre hund i etter tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så uvanlig, Tuva har slima 2 ganger etter løpetid. Første gangen fikk jeg panikk og tenkte drektighet med en gang, men alle beroliga meg med at det ikke var uvanlig (det og det at hu ikke hadde vært i nærheten av en hannhund :lol: ) Jeg ringte veterinærhøyskolen også bare for å høre :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fortelle om erfaring med kastrering og da, jeg har kastrert en tispe pga sykdom. Og pga mye kluss av veterinæren som gjorde det måtte hun avlives 3 mnd seinere. Men dette er skrekkeksempel, jeg hadde ikke hatt noe problem å gjort det igjen hvis jeg hadde hatt en tispe som hadde fått det bedre ved å være kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kastrert Chanti pga jurcyster. De anbefalte å kastrere henne for å hindre tilbakefall.Hun ble operert da hun hadde løpetid (midt i), men det var ingen hindring. Hun sluttet å blø etter en stund, og følte ikke det gjorde noe negativt for henne. Jeg syns hun mistet litt iver etter kastreringen. Hun var ikke like livsglad på en måte. Mer daff i forhold. Gemyttmessig ble hun ikke endret med tanke på utagering og slikt.(men mye var nok tilært oppførsel) Og så fikk hun litt ekstra mage som ikke gikk bort. Syns det gikk helt fint å kastrere. Ingen negative følelser og operasjonen og rehab gikk veldig fint.

Har hatt en tispe før som var veldig plaget med mye melk og jur og utagerende oppførsel mot folk og dyr under innbildten. Så en tydelig skille der. Men det ble aldri til at kastrering ble noe av. Mulig vi kunne ha sett større endring på henne, pga det hormonelle i hodet på henne.

Noe hormonell endring må man regne med, både fysisk og psykisk. Men man må se an livskvaliteten på hunden og se hvor ille har egentlig hunden det og over hvor lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte den eldste tispen min i desember, og angrer ikke et sekund :) Veterinærene fant to cyster på eggstokkene hennes, noe som mest sannsynlig har laget hormonproblemer hos henne.

Jeg har fått en ny hund med mye mer energi, og humøret på topp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie ble kastrert da hun var tre/fire år pga lukket livmorbetennelse. Med årene har hun fått en helt absurd stor pels, men dessverre mye "fjoner" og underull av dårlig kvalitet, noe som gjør pelsstellet litt mer krevende. (men jeg synes hun er veldig pen med mye pels :wub: )

Nå er hun ni år og har hatt noen få tilfeller det siste året med urinlekasje. Det er kun noen få dråper i ny og ne, og når det skjer så gir jeg henne Incurin i et par dager, er det borte.

Hun har alltid vært fryktagressiv, og jeg er litt usikker på om det har økt bittelitt etter kastreringen, men det er vanskelig å si om det er kastreringen eller det faktum at hun ble angrepet av en doberman rett før hun fikk livmorbetennelse som har gjort det.

Jeg har i allefall ikke blitt skremt av å ha en kastrert tispe, og dersom det blir behov for å gjøre det samme med en eventuell ny hund, så vet jeg hva jeg går til, og har ingen problemer med det :)

Edit: Jeg har aldri merket noe på energinivået hos henne etter kastrering. Hun er et arbeidsjern uten like, hun er som sagt ni år nå og det merkes ikke på henne. Bånn gass i agilityløypa, og full fokus og intensitet i lydighetsringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angrer ikke et sekund på at jeg kastrerte Tia pga innbilt svangerskap. Ja, hun legger på seg bare hun SER mat, og hun har fått ekstremt mye pels, men hun slipper å plages med innbilt hele tiden. Cita er også kastrert og jeg har ikke merket noe forskjell på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga sin første løpetid gikk greit, andre fikk hun depresjon, innbilt, mye plager og blod og vi var på vet vakta midt på natta osv. Stoppet løpetid med sprøyter og hun ble deprimert og dårlig og vi var inn og ut hos dyrlegen en mnds tid til vi bestemte oss å operer hun for å få stopp på alt og når de åpnet hun hadde hun lukket livmorbetennnelse (vi hadde vært hos vet 2 ganger i uka de ukene før operasjonen uten at det ble oppdaget). Jeg angrer ikke på at hun ble kastrert, hun måtte ja, men hun ble som seg selv igjen.

Issi ble kastrert pga innbilt.

Pros: ingen løpetid :aww:

cons: lettere å legge på seg, ofte litt forandret pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Jeg valgte å prøve kastrering og fikk tilbake en ny hund. Hun er mer trenbar, stabil, la endelig litt på seg og jeg har egentlig kun positive ting å si. Hun lekker litt, men det er ikke ett problem i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier så hjelper ikke nødvendigvis kastrering på å få bort plagsomme hannhunder, er Casper fiksert på tisper er han det uansett om de er kastrerte eller ikke iallefall (og han er ikke en som fikserer på alt og alle, det er noen utvalgte få som for gjennomgå). Man skulle heller funnet opp noe som gjør at disse ekstra deilige jentene ikke luktet så godt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla her er kastrert pga livmorbetennelse. Vurderer kastrering av stora pga adferd jeg mistenker henger sammen med hormoner, men skal nå se om det kan ha vært leddsmerter som har vært årsaken i stedet... Grunnen til at jeg avventer er fordi det er et stort bukinngrep, og alle inngrep medfører risiko.

Bortsett fra det har jeg positiv erfaring. Vesla holder nå vekten i stedet for å være alt for tynn, hun er hundre prosent jevn i humøret, og er ikke plaget av hannhunder. Hun havner av og til i bråk med andre tisper, men det skyldes neppe kastrasjonen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Jeg har den totalt motsatte erfaringen! Kastrerte min pga overdreven hormonproduksjon som gjorde stress, angst og fryktagressjon hos hunden ti ganger værre. På slutten var det nesten ikke mulig å gå tur med henne og det meste var ett problem. Hun hadde kanskje en mnd til sammen i løpet av hele året hvor hun ikke var sterkt påvirket av enten innbilt eller løpetid.

Se min utheving over og les teksten igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren jeg hadde før ble kastrert etter løpetid, i starten av innbildt svangerskap. Hun fikk galastopp noen dager før inngrepet.

Hun ble kastrert pga hyppige løpetider med påfølgene innbildt, hormonell berg- og dalbane... :P

Etter kastreringen var hun en mer stabil hund, jevnere i humør jevnt over og arbeidsinnsats/trening. Hun ble også mer tålmodig rundt andre hunder, hun tillot mer før hun fortalte hvor skapet skulle stå. :)

Pelsen endret seg noe og helårsrøyting begynte. Fòring måtte kontrolleres nøye ellers la hun lett på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...