Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fredrik er en snål liten katt.

Søsteren min fant han under en brakke, knøttliten i midten av desember 2009. Han var i veldig dårlig forfatning med et stort sår på ryggen, og han var veldig ung. Planen var vel egentlig ikke å beholde han, men etterhvert så bestemte jeg meg for å beholde han.

Tok litt tid å få tilliten hans. Det gikk ikke lange tiden før han gikk overens med alle de andre kattene i hus. Han ble spesielt god venn med Sonic.

Fredrik vokste og ble stor, og sky var han enda. Han stolte på meg, men ikke like mye på alle andre. Han er redd fremmede, og de får overhode ikke ta på han. Det er et knippe folk han kan være i samme rom med, bli tatt på og ligge på fanget hos. Men han har det godt fordet. Han er en skikkelig utepus, elsker å være ute og er venner med alle kattene i gata. Han er også en heftig jeger på både mus og fugl, og har blant annet dratt hjem to skjærer.

Mange syntes Fredrik er sær og rar, men han er min lille edelsten. Spesielt etter at Sonic døde har han vært en stor trøst for meg, og han er den beste pusen jeg kunne hatt. Han har en spesiell plass i hjertet mitt, han lille.

Slik så han ut noen dager etter han ble funnet.

191717_10150152487016411_619371410_8834313_6215559_o2375x500.jpg

I litt bedre form

fredrik500x351.jpg

Alt må jo utforskes, inkludert peisen!

26526_415282066410_619371410_5791765_4010426_n375x500375x500.jpg

Hans første fugl!

trallala012500x375.jpg

Fredrik og Ozzy

020375x500.jpg

Fredrik og Sonic. Sonic var opprinnelig min søsters, men da hun flyttet fikk jeg han siden de to gikk så utrolig godt overens. Sonic ble dessverre påkjørt og drept i Juli 2011.

IMG_0290500x375.jpg

Koser seg ute!

asda1411024x768640x478500x373.jpg

Kjent sovestil!

1720647x800404x500.jpg

  • Like 4
  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man må vaske seg for å bli ren. Skitten pote.. ÆSJ!!

Vi har flytta og Fredrik ble helt sånn her Så jeg holdt på å drepe han pga uavbrutt mjauing, utenom små pauser hvor han duppet av.. Heldigvis bodde han her de første årene av livet sit

Fredrik kler høst-farger!

Posted Images

Skrevet

For en fin fyr! :wub:

Hihi, takk! :D :D

For et forferdelig sår han hadde! :(

Godt han har et så fantastisk hjem nå.

Ja, så verre ut i virkeligheten. Måtte smøre syre på det daglig for å få det til å gro..

Men han har det bra nå, heldigvis :) :)

  • 5 months later...
Skrevet

Noen bilder til av gullgutten. Han koser seg ute nå, litt snurt når det kommer en regnskyr, men da ligger han bare i huset sitt uansett :D

Kommer hjem med mus til meg nesten daglig, og har også begynt å dra hjem stålorm. De er han veldig forsiktige med, så de har det bra når han kommer hjem med de så hiver dem bare tilbake i skogen. Musene og fuglene derimot skal både lekes med og spises etterpå.

IMG_0121640x480.jpg

DSC_0264640x424.jpg

_DSC61512480x640.jpg

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Lille Fredrik begynner å få vintermage nå :lol: Men han er da søt for det. Han er litt snurt fordi det begynner å bli kaldt ute, og is er fælt for da sklir man. Men inne skal han ikke være, så han ligger heller i kattehuset sitt sammen med Obersten (nabokatta) og furter.

IMG_0662300x400.jpg

IMG_0710400x241.jpg

Kriiise, det er is her!

IMG_0731300x400.jpg

IMG_0746300x400.jpg

  • Like 1
Skrevet

Så fin han er! :) ligner veldig på frøkna mi, bare at hun er litt lysere. Og hun er også dreven på stålorm fangst.. Ikke like happy for det jeg altså :P

Skrevet

Så fin han er! :) ligner veldig på frøkna mi, bare at hun er litt lysere. Og hun er også dreven på stålorm fangst.. Ikke like happy for det jeg altså :P

Jaa, han er ganske så fin. :) Litt spesiell, men god som gull :wub:

Skrevet

Kjempefin!

Takk! :)

Fredrik er fin hvis du finner'n! Med en gang jeg kommer på besøk løper han til skogs :P

Han er fin uansett om du finner'n eller ikke. :lol: Ikke min feil at han ikke liker folk. :huh:

  • 2 months later...
Skrevet

http://youtu.be/qFbca_SiP98

Fredrik er løsningsorientert. Umulig å være på badet når han er våken uten at han åpner døra. Så når jeg dusjer må jeg låse, hvis ikke blir det plutselig veldig kaldt fordi han på død og liv åpner døra bare på ****. :lol:

20130117_085719-1325x500_zps76fbd555.jpg

20130117_195223500x375_zps68340c2d.jpg

  • Like 4
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...