Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ja og nei. Jeg har fire stykker der to og to er fra samme foredelder, og angrer ikke. Det har blitt litt tilfeldig at det ble sånn, men jeg ville ha de linjene- Og etter å ha vært fornøyd med Ivy så falt jeg helt for Lyra som valp. Oliver var ganske gjennomtenkt og jeg har vært 100% fornøyd med han fra dag1. Når jeg fikk muligheten til å kjøpe halvsøsteren hans, etter en mor som jeg liker svært godt så slo jeg selvagt til :) Jeg får ofte høre om hvorfor jeg gadd å kjøpe Oliver, og ikke tric broren hans feks- siden jeg da kunne ha brukt han på Lyra... Men jeg kjøper ikke hunder for å bruke de på hverandre, det er ikke i tankegangen min engang. Bare fordi de kan i teorien parres med hverandre pga av fargene betyr ikke det at de passer til hverandre uansett. Samme med når jeg kjøpte Simi, hvorfor gidde det når hun ikke kunne brukes på Oliver. Eh.

Kunne kun tenke seg valp med samme mor?

Jeg har to stykker med samme mor (Lyra og Ivy) så ja.

Kunne kun tenke seg valp med samme far?

Jeg har to stykker med samme far(Oliver og Simi) så ja :lol:

Hvis du ikke ville ha hatt noen av de alternativene over, hvorfor ønsker du ikke det?

Jeg tenker at om man ikke ønsker det, fra samme linjer/foreldre så er man kanskje ikke fornøyd, eller har lyst til å prøve noe nytt, eller har lært mer siden hunden ble skaffet og funnet seg nye "favoritter" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med samme mor, og ville gjerne ha Imouto nettopp pga mammaen. Jeg hadde aldri sett pappaen på annet enn bilder, men kjente to hel-storesøstre, og de er to av de vakreste shibaene jeg veit om, så det var ganske greit. :)

Jeg kunne godt tenkt meg enda en valp fra Tia, og også fra Birk (forutsatt at tispa er bra, selvsagt), men enda en kombinasjon av de to er ikke så interessant, da de allerede har to valpekull sammen, og jeg synes det er et poeng å spre genene.

Jeg ville overhodet ikke hatt valp fra samme kombinasjon som Aiko er fra, og det ville jo aldri oppdretter gjennomført heller, da kombinasjonen var svært uheldig. Begge foreldre lager flotte, friske valper på hver sin kant, mens sammen blei det mildt sagt ikke noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker egentlig. Jeg er superfornøyd med Casper, og jeg liker foreldrene hans veldig godt, moren har et fantastisk deilig gemytt og faren er en av mine all time favoritter eksteriørt. Hvis kombinasjonen hadde blitt gjort om igjen hadde det ikke vært utenkelig, men da måtte det ha passet med mine eventuelle planer om ny valp. Det hadde nok vært en trygghet iallefall, da vet jeg jo litt hva jeg kan vente meg. Men på den andre siden er det jo morsomt å prøve noe nytt og. Moren til Casper er for gammel for avl nå, og har hatt sine kull, men skulle sjansen by seg i fremtiden å få noe etter samme far så ville ikke det vært utenkelig at jeg slo til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det hadde jeg gjort. For det første liker jeg foreldrene til Marvin veldig godt. Faren fordi han har et superflott eksteriør etter min smak, og han har en solid og kraftig uten at han blir "tung". Moren er utrolig tillitsfull og snill, noe jeg setter veldig høyt spesielt på denne rasen. Og ut av kullet til Marvin har det kommet ganske jevne valper. Nå er det to av de jeg kjenner lite til, men av hva jeg har hørt, har det blitt fine kooikere. Marvin og kullbroren Linux er veldig jevne. De har oppnådd omtrent det samme både på utstilling og i lydighetsringen. Begge har arvet den solide kroppen til faren sin, selv om Linux er hakket likere der.

Mentalt sett er jeg veldig fornøyd med min kooiker, han har noen av de typiske trekkene latent. Men det jeg er mest fornøyd med, er at han er en så glad sjel som også er veldig glad i folk og fe. Hvis du har hørt om reserverte og litt "sure"/usikre eksemplarer av rasen, vil du bli positivt overrasket. Og i og med at mentalitet er i fokus på rasen, er jeg veldig fornøyd med den biten. Han har definitivt ihvertfall noe av sin mors elskverdighet og trygghet ved seg.

Til slutt vil jeg trekke fram den andre kullbroren som nettopp har blitt Master Agility Champion i USA. Det er flere i kullet som blir brukt, og får resultater.

På bakgrunn av at jeg liker foreldrene så godt, og kullet (etter min mening) har blitt så jevne og fine representanter for rasen, kunne jeg i prinsippet definitivt kunnet ha kjøpt en valp fra samme kombinasjon igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS jeg skulle hatt en dverg til, ville jeg absolutt ha hatt etter samme mor og far. De utfyller hverandre helt fantastisk. Mor er rolig og avbalansert, hører på alle og er en riktig stor koseklump! Vakker er hun også, feminin type. Far er stikk motsatt, han har raketter i rumpa og stor jaktlyst, og veldig maskulin. Gemyttet deres er behagelig, det er rett og slett kjempe trivelige hunder. De er også på den store siden, ikke små og spinkle. Det liker jeg :D

pappa Pascal

1303710901_resized-1.jpg

403083_10150557487169270_701679269_9074988_895610389_n.jpg

mamma Arina

34457_403737099269_701679269_4465879_5514908_n.jpg

Men, jeg skal nok ikke ha dvergpinscher igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme kombinasjon?

Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen.

Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt - hvis det IKKE blir så bra som jeg forventer gidder jeg heller ikke å prøve en gang til for å se om det jeg "leter etter" kommer da.. Verden er full av potensielle avlsdyr, så det å gjenta seg selv blir ingen nytenking, ingen utvikling eller har særlig forbedringspotensiale avlsmessig.

Hvis man har en super-kombinasjon, ville jeg tenkt meg godt om for å prøve å finne HVOR det mest positive kommer fra, beholde det avlsdyret og evt prøve med en nær slektning av den første partneren. Da får man i alle fall en LITT annen kombinasjon, om enn mye av det samme...

Men de samme linjer, evt. halvsøsken, e.l. blir noe annet. Og ja, kunne godt tenkt meg halvsøsken til opptil flere av mine hunder, ja.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å leste hvordan dere tenker :) Moren til Nitro skal kanskje få nytt kull om litt og jeg vurderer det så absolutt. Jeg tror ikke jeg ville hatt fra helt lik kombinasjon, for det er jo spennende med noe nytt, og som Susanne skriver, så er det ikke sikkert at valpene blir eksakt samme kopier som første gang. Faren kjenner jeg ikke noe, så jeg føler det mer trygt å velge mor siden jeg vet hvordan hun er og liker henne godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, altså, sånn teoretisk sett ville jeg ikke hatt noe imot å ha fra samme kombinasjon igjen, for jeg er utrolig fornøyd. Samtidig så syns jeg ikke noe om å kjøre samme kombinasjonen omattogomatt, så hadde nok helst gått for et halvsøsken. Helst på morsida, men er også veldig fornøyd med farsida, så det spørs litt hvem partneren hadde vært, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kahlo kunne jeg godt hatt etter samme mor, men ikke samme far/kombinasjon.

Kasko kunne jeg godt hatt samme foreldre også samme kombinasjon.

Lupin kunne jeg godt hatt samme foreldre også samme kombinasjon.

Er veldig fornøyd med den genetiske pakken jeg har fått i gutta mine. Så hadde glatt tatt sjansen på helsøsken av dem.

Ikke så fornøyd med genetiske pakken jeg har fått i snusern, men jeg VET mora er bra, så kunne gjerne hatt fra samme mor, eller linjene til mora. Faren kjenner jeg egentlig ikke nok til til å uttale meg om jeg vil ha en valp med samme far igjen. Samme kombinasjon hadde vært helt utelukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse, kraft og nyydelige trav. Gemyttmessig ville den nok blitt ganske lik, og hadde fantasivalpen hatt litt mere mot, så hadde den steike meg vært perfekt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Min hund har for små kjever, for utoverdreide poter, lang snute, dårlig pelsvekst, dårlige bakbensvinkle, muligens allergi og patella luksasjon.... Kommer ikke til å ønske fra noen av foreldrene igjen.

Min neste kommer fra totalt andre linjer, har allerede noen i tankene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lett! Til alle spørsmålene.

Jeg er så fornøyd med de linjene jeg har ifra, og kunne ikke tenke meg å ha fra noe annet akkurat nå. Neste hund blir også fra de samme linjene, forhåpentligvis fra halvsøstra til Oliver/tanteungen til Bella.

Eller, når jeg tenker meg om så er jeg litt usikker på faren til Oliver.. Han er en nydelig og herlig hanne, men har foreløpig gitt litt mye HD, så jeg ville sett an resultatene til resten av avkommene der først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.... Min hund har for små kjever, for utoverdreide poter, lang snute, dårlig pelsvekst, dårlige bakbensvinkle, muligens allergi og patella luksasjon.... Kommer ikke til å ønske fra noen av foreldrene igjen.

Min neste kommer fra totalt andre linjer, har allerede noen i tankene :-)

100% vellykket, med andre ord. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne nok hatt en til av samme kombo trur jeg, nå kommer jo det aldri til å skje, men hadde jo vært litt gøy å hatt en helbror/søster av Kuma. Ene broren hans er jo dritsexy, den andre ligner veldig på Kuma; litt lettere bygd, mens de to siste har jeg ikke sett snurten av.

Moren til Kuma føder sitt siste kull om en ukes tid, når de er ferdig oppdratt blir hun pensjonist :) Voksen dame.

Har aldri møtt faren, men jeg liker sesam-tegningene hans veldig godt og liker tanken på at Kuma kanskje kan være bærer av så flotte farge-gener (jaja... en god hund har ingen farge og blabla, men en ordentlig fin sesam er FLOTT å se på!). Kunne kanskje tenkt meg en valp til av Kumas pappa en gang i framtida.. kanskje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ambivalent til å gjøre kombinasjoner om igjen, fordi jeg har så veldig ofte sett at resultatet ikke blir like bra andre gangen - og om det første gangen blir veldig bra, bør jo det kunne brukes videre i stedet.

Men det finnes selvfølgelig unntak fra regelen, avl er ikke firkantet med fasit. Eldstetispa mi har en mor som er enebarn, og den kombinasjonen ble gjort om igjen nettopp fordi hun var enebarn - og lovende. Og det kom veldig mye bra i andre omgang også.

Kombinasjonen som eldstetispa er fra var drømmekombinasjonen i mine øyne da den ble gjort ut fra hva som fantes og hva jeg likte, og det ble et bra kull med mange kvaliteter. Jeg hadde ikke kviet meg for å ta valp fra kombinasjonen en gang til, om en ser bort fra at jeg ikke helt ser noen grunn til å gjøre kombinasjonen om igjen. Tre av fire i kullet er brukt videre i avl, og en må bevege seg videre i avlen også. Jeg kunne for eksempel heller tenkt meg valp fra en av søstrene til min tispe - de bor i Finland, så parret med finske hannhunder ville den valpen tilby både noe trygt og kjent - og noe nytt og potensielt interessant.

Yngstetispa er hjemmelaget, og jeg er som sagt ambivalent til å gjøre kombinasjonen om igjen - jeg er veldig fornøyd med de tre så langt, og jeg skulle gjerne hatt flere enn de tre som kom. Hadde linjene vært mer unike kunne en vurdert det for det genetiske mangfoldet i rasen, siden kullet var så fåtallig.

Jeg kunne gjerne tatt valp etter eldstetispas foreldre om igjen, fordi de har gitt mye bra - men de har begge såpass mange avkom som blir og bør bli brukt videre i avl, at jeg heller ser på de neste generasjonene. Hennes mor er for så vidt også død. Men, om far blir parret med ei knall tispe, kan jeg ikke si at det ikke er aktuelt på grunn av prinsipper.

Eldstetispa er mor til yngstetispa, og jeg har per i dag planer om at hun skal ha et kull til, og at det vil bli en kombinasjon jeg kan tenke meg valp fra. Jeg er så langt godt fornøyd med kullet hennes og hva hun har gitt per i dag - men valpene er bare ni måneder gamle.

Før eldstetispa ble bekreftet drektig i fjor, var jeg på to andre valpelister hvor kullets far var den hannhunden jeg selv hadde brukt, fordi jeg veldig ønsket noe etter ham. Han har ikke så gamle avkom enda, men det virker lovende så langt og jeg tar gjerne en valp til etter ham.

Jeg kjøper/beholder dog aldri valp etter kun en tispe eller en hannhund - for meg er hele kombinasjonen og pakka det viktige.

I løpet av sommeren skjer det en del ting som gjør at jeg kan finne meg selv som eier av to tisper som ikke kan brukes i avl, og jeg vil dermed se etter ny valp fra annet steds - og da vil linjene til de to jeg har være særdeles interessante å se på, fordi de representerer mye jeg liker - med mindre det dukker opp kunnskap om noe som overhode ikke bør brukes videre i avl på linjene.

Men, det finnes også andre helt ubeslektede linjer som er interessante, jeg ser vidt og har råd til det når jeg driver med en tallrik stor rase - jeg kan like flere ulike linjer og likevel sortere ut det som ikke er bra nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror dette var siste kullet til moren hans, og jeg skal ikke ha flere ridgebacker, men HVIS. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte vil jeg si nei fordi jeg jo allerede har hunder fra de kombinasjonene, og vil gjerne prøve noe nytt.

Hvis jeg ser bort ifra det så ville det blitt et absolutt ja gemyttmessig på begge kombinasjonene, men et nei pga høy forekomst av HD på i kullet til den eldste hunden.

Ville ikke hatt noe imot helsøsken eller halvsøsken fra den yngste hunden, og det er nok en god sjanse for at neste hund blir en slektning av denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp fra samme kombinasjon (både mor og far) som den hunden du har fra før? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Når det gjelder Felix så både ja og nei. Både mora og faren hans er herlige hunder som har gitt mye bra, men det finnes så mange nye og flotte hunder i oppdretters "flokk" som jeg synes det hadde vært spennende å hatt valp etter.

Samme når det gjelder Blaze. Har ikke møtt far, men liker moren godt og jeg er kjempefornøyd med gemyttet til Blaze. Men det finnes så mange flotte shelties så hadde vært spennende og prøvd noe nytt der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to fra samme kombinasjon,og det siste kullet er vel så bra som det første,enda det første er bra nok. Walters bror Wlad er mye brukt ute i europa med stor suksess,og av det siste kullet er èn fransk,og èn dansk champion utav 4 valper. Også min som snart er ferdig med sitt norske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...