Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding av hunderaser


alisha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dachs/Weimaraner Jeg vil ha!! :wub:

Må jo vise av min blanding også da. Søteste rare lille Chingu. Hun er blanding av border collie og norsk buhund. Jeg digger de overdimensjonerte ørene hennes hehe.

Alle hundene her er også verdens vakreste og herligste, men aldri i livet om noen av dem noen gang skal ha valper. Bruk hodet, hva skal vi med flere blandingskull?

Posted Images

Jeg mistenker at det lyves godt og ofte på blandinger. Det er ofte jeg ser på blandingsannonsene på finn.no, og blir helt flau over hvordan det lyves. Når mor er Malteser og far Bichon Frise blir det ikke brunbrindlede strihåra valper ut av det. Dessverre. Når mor er BC og far renraset Golden tror jeg heller ikke at det kommer 10 black and tan valper til verden. Jeg har også en stygg mistanke om at mange oodler ikke engang har en oodle til far. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den papillon/boston terrier blandingen er bare helt fanastisk :D

Det var heeelt forferdelig synes jeg. En uheldig blanding av begge rasene, der ting ikke er blendet sammen, men satt ører på feil kropp f.eks.. Den ble bare supermerkelig :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var heeelt forferdelig synes jeg. En uheldig blanding av begge rasene, der ting ikke er blendet sammen, men satt ører på feil kropp f.eks.. Den ble bare supermerkelig :P

Synes den var utrolig kul jeg, og de frynsene på ørene gjorde jo liksom hunden :w00t:

PapshundPapillonDachshundHybridDogsSunny9Years1.jpg

Sunny the papshund (papillon/dachs)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodhund/ GD:

Chino_Bloodhound_Great_Dane_Mix_01.jpg_w450.jpg

Basset hound/GD:

KS202.13390216-2-pn.jpg

Den øverste betviler jeg har GD i foreldrene, muligens i besteforeldre, for snuten er altfor smal, og det er ingen rynker/store lepper. Rart at hodehuden skal være så stram, når begge rasene har overflod av det ;)

Den nederste har tildels GDlikt hode, men igjen mangler det lepper/løs hud, så det er mer sannsynlig en labdradormix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye rart der ute altså!

I dag så jeg en staffe, trudde jeg. Når jeg kom nærmere så jeg at den var litt mindre, men med store flaggermusører. Den var blanding av staff og fransk bulldog. Nydelig liten (og desverre alt for tykk) sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

! :blink:

Hvordan i h... er det overhodet teknisk og praktisk mulig å få til?? Det er liksom "en meter i mellom" og allting....!

Etter denne tråden skjønner jeg plutselig at man aldri skal undervurdere to hunder som VIL pare seg, uansett raseforskjeller!

Vet du, det tenkte jeg på før i dag. Så en blanding av dalmantiner og dachs i dag. Og klarte ikke la vær å tenke på hvordan det teknisk er mulig. Hukern seg ned da, eller? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det tenkte jeg på før i dag. Så en blanding av dalmantiner og dachs i dag. Og klarte ikke la vær å tenke på hvordan det teknisk er mulig. Hukern seg ned da, eller? :lol:

Snakket med en bekjent i går,han hadde møtt på en Rottweiler/Dachshund-mix. Historien var så enkel at,rottweiler-mor sovnet på gulvet,og dachsfar så sin mulighet for å slå til :lol: Rottisen hadde ikke merka det en gang!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med en bekjent i går,han hadde møtt på en Rottweiler/Dachshund-mix. Historien var så enkel at,rottweiler-mor sovnet på gulvet,og dachsfar så sin mulighet for å slå til :lol: Rottisen hadde ikke merka det en gang!

Haha, faktisk :lol:

Helt utrolig at noen av disse i det hele tatt er mulig :blink: Men ja, jeg tror også det er mye usannheter ute å går mellom blandingene, det er så vanskelig å bevise hvilke raser det virkelig er i noen blandinger så man kan fikse litt på det og få en mer "fancy" mix.

Den Chow chow og Border Collie mixen var peeen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonasogpusi.jpg

Jonas, min første hund som jeg fikk da jeg var 15 år.

En beint fram fantastisk hund!

Mor golden, far grønnlandshund.

Laget ved et "uhell" på hundepansjonatet jeg jobba på i ny og ne.

Senere hadde eier et nytt uhell med helsøstra til Jonas og en pointer.

Ikke fullt så heldig resultat, skal se om jeg finner bilder av en av de som søstra mi endte opp med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ikke alltid lett å se hvilke raser som er med i mixen. Vi hadde en hund da jeg var liten (på 80-tallet), mor var renraset papillon og far en svart blandingshund med lang kropp, stående ører og stri pels.

Hunden vår var tan med hvite tegninger på hode, ben, mage og haletipp, en mini welch corgi cardigan, med lettere bygning... Lignet iallefall mye mer på det enn noen av foreldrene. Skal prøve å få scannet et bilde. Hun var utrolig søt!

De to andre valpene i kullet ble bittesmå, spedlemmede og korthårede. De hadde ikke den lange kroppen som vår hadde. For meg så de ut som bittesmå Papillons uten pelsen. De var tan med hvite tegninger på hode og ben, og hadde hvit haletipp. Det var ingen her som hadde sett en Chihuahua i virkeligheten, så det var mange som trodde de var renraset Chihuahua.

Naturen er snodig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første hunden jeg vokste opp med, var en blanding av Engelsksetter, Irsksetter, BC og Golden... :b

igrunn en trist historie da hele kullet ble funnet dumpet i en container bare 6 uker gamle. Han var en fantastisk hund, men hadde mye vondt i kroppen og døde som 9 åring, og de siste årene ble han så lei av unger, og sa tydelig ifra til nabojenta.. :( Tror det er det som er skummelt med å blande for mange raser; at de får alle de forskjellige sykdommene rasene bærer med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en nydelig blanding på tur her om dagen, (1. mai, og jeg glemte å be om å få ta bilde av henne til EFIT!) av pinscher og dalmatiner. Begge er jo glatthårede stallhunder, så de har jo en del til felles. Men det morsomme var at hun så akkurat ut som en forvokst gårdshund, altså en gårdshund i pinscherstørrelse. Hun hadde hvit kropp med litt prikker på og typisk gårdshundtegnet sort hode. Hadde visst veldig bra gemytt og hadde fått det beste fra begge rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...