Gå til innhold
Hundesonen.no

Lille Lo´s Easy Robert og Lille Lo´s Handsome Jesper


Recommended Posts

Skrevet

Her er Robert:

Robertisn.jpg

Han er etter min (veldig objektive, ja) mening verdens nydeligste eksemplar av en dansk-svensk gårdshund. Bildet over er tatt da han var ca. 7 uker gammel før han kom hjem til oss. Jeg har kidnappet bildet fra oppdretter, da jeg selv kun har fått tatt noen halvdårlige iPhone-bilder av ham enda.

Opptenningsved er mye morsommere å tygge på enn alle de fine lekene vi har kjøpt til ham..:
IMG_1232.jpg


Siden han ikke virker så begeistret for lekene vi har kjøpt tok vi et gammelt kjøkkenhåndkle og laget dra-/biteleke. Det var suksess:
IMG_1248.jpg


Og når man driver og er tøff og hyperfarlig valp i over tre kvarter er det fint å legge seg og ta en cowboystrekk i godstolen:
IMG_1252.jpg

Det var det for nå, det blir helt sikkert flere bilder (forhåpentlig vis at litt bedre kvalitet...) om ikke lenge :)

Hilsen Anne og Robert

Skrevet

Takk :wub:

Han er så skjønn og blir tryggere og tryggere for hver time. Veldig gøy å se at ting som i går kveld var veldig skummelt ikke er noe å bry seg om i dag :)

DSC_0090.jpg

Skrevet

Gratulerer med lille søte Robert! Han er jo bare såå herlig da <3

Tok ett bilde av han igår:

14.jpg

:)

Åh! Herlig bilde av ham! :)

Vent, det vil si at du og var på Fornebu! Er det du som har han fine med helt brunt hode og hvit kropp? Nitro?

Skrevet

Så vanvittig søt! Det er jo ingen hemmelighet at jeg er megaforelska i DSG'er, og nå får Nitro god konkurranse om å være skjønneste gårdsgutten på sonen, altså! :wub: Jeg ELSKER det bildet med ståører, tunga på tørk og magen i været i sofaen. :lol:

Skrevet

Takk, dere :)

De øynene og det ansiktet på den lille klumpen er farlig... Veldig lett å falle for fristelsen til å gi ham alt han vil ha når han vil ha det, men vi prøver å stå i mot så godt vi kan - vil jo ikke ha en bortskjemt dritthund... Men han har klart å lure seg opp i sengen til morgenkos, da... Og vi som overhodet ikke skulle ha bikkje i senga.... :wub:

Skrevet

Det er litt fare for at han kanskje blir litt bortskjemt... Først kom jeg hjem fra handletur med dyne til å ha på soveplassen.. Robert testet den ut mens jeg lagde hjemmelagde godbiter til ham...

DSC_0502.jpg

Så kom samboeren min hjem med ny seng til å ha i stuen. Det ser ut til at Robert likte begge deler, han har ligget der som en prins på en ert i snart to timer...

DSC_0506.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...