Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet ang fødende hund .


Tara-Timmi
 Share

Recommended Posts

Mamman vil fortsatt ikke vite av valpene sine men har greid å fått til 3 sikkelige ganger der jeg har holdt henne nede og lagt valpene til henne..alle har hatt vær sin pupp :) Siste gangen gikk jo helt super.. da fikk valpene ligge til de var helt ferdige å sovnet sammens med henne. Men etterpå hoppet hun ut av valpekassen..uten å slikke eller å snuse på valpene sine.Jeg stimulerer valpene etter hvert måltid og så har jeg laget som et lite rede nedi valpekassen som jeg legger valpene når de har fått mat...har varmflasker rundt.

Har fått snakket med en annen dyrlege idag og fått ordet "valpemelk" selv. Skal dra til dyrebutikk å handle sikkelig valpemelk i morgen.

Den lille valpen som veide bare 70 gr lever fortsatt men får bare "valpemelk"fra meg p.g.a at jeg får den ikke til å suge på mamman sin.

Skal fortsette med å tvinge mamman til å legge seg og legge valpene til å suge.... de virker ihvertfall veldig rolig nå etter at de fikk et langt måltid av mamman sin :) Så tror nok de fikk litt melk i seg :)

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått Så det skal

Mamman vil fortsatt ikke vite av valpene sine men har greid å fått til 3 sikkelige ganger der jeg har holdt henne nede og lagt valpene til henne..alle har hatt vær sin pupp Siste gangen gikk jo helt

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så ute

Guest Yellow

Håper virkelig det ordner seg! Og at valpene overlever og blir friske og store.

Dessverre er det jo ganske vanlig at en valp ikke overlever kullet om han/hun er liten og svak, men er jo absolutt lov å håpe.

Er nok svært forvirrende for en hund som ikke har fødd valpene selv, men håper det går seg til.

Lykke til, du gjør en god jobb! Men som andre sier her, er det en stor jobb bare for en person, så håper du klarer å få noe hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den lille valpen lever enda :) Og jeg har nå fått den til å suge to ganger av mamman sin :D På ca 15-20 min begge gangene :) Men har gitt alle litt tilegg etter at mamman ikke vil nå mere...de to siste gangene nå har hun ligget helt i ro til dem,men vil ikke se på dem eller slikke! hun hopper bare rett ut av kassen ....

etter at jeg skrev inn på fb at valpene ikke fikk så mye mat av mamman sin..så tok en person jeg har som venn der kontakt med ei som har drevet mye med hund ...jeg fikk komme i kontakt med henne...å hun har kjørt i 3 timer får å hente valpemelk og tåteflaske til meg. mannen min har kjørt til henne å hentet det ...det er .ca 1 og halv time unna oss..å han er nok snart hjem nå.

Helt utrolig at ei dame som jeg aldri før har møtt gjør noe sånt for meg å mine hunde valper :)

Hundeoppretteren som hun hadde vært til sa at hvis jeg klarte å få til 5-6 valper ut av dette så var jeg utrolig flink...men jeg er ganske innstilt på å greie dette da !

Det eneste problemet mitt nå er at jeg greier å stimulere hundevalpene så de tisser..men jeg har ikke fått frem noe bæsj :(

Hunden min spiser og er oppe en del å går men hun har fått noe utrolig til pese greier no...ligger å peser å peser... :(

Det hører no nesten med det å fortelle at jeg også har 5 barn da :) Men de er alt for små til å hjelpe til med noe da som er med valpene ..gammleste er bare 11 år :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med tipset om å smøre inn valpene med noe godt, slik at tispa vil slikke på dem? Er det ikke slik at hvis hun først får henne skikkelig i gang, så kanskje instinktene vekkes også, og hun plutselig skjønner hva hun holder på med?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så uten fødsel er det færre hormon til å kicke i gang morsinstinktene. Jeg opplevde dette selv på et valpekull i fjor, hvor tispa aldri fikk veer, og hun trengte litt tid på å komme inn i rutinene.

Pass på å veie valpene så du vet de får i seg nok næring - jeg veier valpene hver dag den første uka, når de er ti dager gamle, to uker gamle, og deretter hver uke. Normalen er at fødselsvekten skal dobles innen 7-10 dager. Bruk en kjøkkenvekt om du har, for å få mer nøyaktige mål.

Angående bæsjing, er det viktig å få det i gang - det jeg gjorde på mitt valpekull i fjor var å massere en våtserviett (uparfymert, for sensitiv hud, for babyer) rundt endetarmsåpningen. Det fikk i gang avføringen, og jeg fikk dermed vasket de bak samtidig. Jeg hjalp dem selvfølgelig også å tisse, på samme måten.

Jeg forsøkte å smøre inn valpene med diverse ting som skal lukte godt for å få mora til å gjøre det selv, men hun nektet å nærme seg dem på den måten. Så jeg lot tiden være min beste hjelp, og plutselig en dag mens hun lå og ammet dem bøyde hun hodet bakover og begynte forsiktig snusing og vasking. Etter et par til runder med amming, gjorde hun alt arbeidet selv. Hun måtte rett og slett bare få amme dem en stund, få i gang instinktene gjennom ammingen, skjønne hva som foregikk, og gjøre jobben når hun var klar for det.

Jeg måtte også kommandere henne i valpekassa til å begynne med, men etter relativt kort tid begynte hun å gå oppi frivillig, og gjøre jobben sin.

Disse valpene ble tatt med keisersnitt tidlig tidlig fredag morgen/natt til fredag, og i løpet av helga var mye løsnet for oss. Jeg trengte aldri noen morsmelkerstatning til valpene - men de fikk ammet fra første stund. De fikk til og med ammet råmelk av mora allerede hos veterinæren, mens mor lå i narkose.

0002.jpg

Det er flott at du har fått hjelp! Det er normalt at tispa trenger en omstillingsprosess etter dette (jeg antar hun i tillegg er førstegangsmor, så ingen tidligere erfaring å lene seg på). Hun skal få lov til å hvile ut etter keisersnittet - det er et stort inngrep. Hun skal få tid til å få i gang instinktene. Men du må også gå inn og ta litt kontroll - hvis valpene er urolige og sultne må du sørge for at hun er i valpekassa lenge nok til at de blir mette. Valper spiser ofte, også gjennom natta.

Pass på at de er varme nok, de får varme av hverandre og underlaget i valpekassa. Ligger de alltid i en mølje oppå hverandre kan det være litt for kaldt - unngå trekk i rommet. Valper er flinke til å si selv hva de trenger, og du er heldig som har mange - dermed kan de varme seg på hverandre.

Sjekk klørne deres etter hvert, og klipp de (en neglesaks for mennesker er fint til sånt) så de ikke klorer mamma'n på magen.

Det er ingen grunn til at du skal miste noen av disse, om en ser bort fra den som er veldig mye mindre enn de andre.

Om du velger å tilleggsfôre (men bruk som sagt gjerne en vekt for å se at de legger på seg, for å vurdere om det er nødvendig), ville jeg gjort det parallelt med amming - og byttet på hvem som lå til pupp og hvem som fikk tåteflaske.

Pass også på å rotere valpene - det er gjerne noen pupper som har mer og bedre melk, gjerne de bakerste. La de som er minst få de puppene for å få hjelp til å ta igjen søsknenes forsprang. Valpene trenger å stampe/pumpe i gang melka før den kommer, så du kan la en av de største valpene trå i gang puppen, og når den avgir melk fjerner du valpen, legger til en annen pupp, og lar den minste valpen få av den gode puppen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så uten fødsel er det færre hormon til å kicke i gang morsinstinktene. Jeg opplevde dette selv på et valpekull i fjor, hvor tispa aldri fikk veer, og hun trengte litt tid på å komme inn i rutinene.

Pass på å veie valpene så du vet de får i seg nok næring - jeg veier valpene hver dag den første uka, når de er ti dager gamle, to uker gamle, og deretter hver uke. Normalen er at fødselsvekten skal dobles innen 7-10 dager. Bruk en kjøkkenvekt om du har, for å få mer nøyaktige mål.

Angående bæsjing, er det viktig å få det i gang - det jeg gjorde på mitt valpekull i fjor var å massere en våtserviett (uparfymert, for sensitiv hud, for babyer) rundt endetarmsåpningen. Det fikk i gang avføringen, og jeg fikk dermed vasket de bak samtidig. Jeg hjalp dem selvfølgelig også å tisse, på samme måten.

Jeg forsøkte å smøre inn valpene med diverse ting som skal lukte godt for å få mora til å gjøre det selv, men hun nektet å nærme seg dem på den måten. Så jeg lot tiden være min beste hjelp, og plutselig en dag mens hun lå og ammet dem bøyde hun hodet bakover og begynte forsiktig snusing og vasking. Etter et par til runder med amming, gjorde hun alt arbeidet selv. Hun måtte rett og slett bare få amme dem en stund, få i gang instinktene gjennom ammingen, skjønne hva som foregikk, og gjøre jobben når hun var klar for det.

Jeg måtte også kommandere henne i valpekassa til å begynne med, men etter relativt kort tid begynte hun å gå oppi frivillig, og gjøre jobben sin.

Disse valpene ble tatt med keisersnitt tidlig tidlig fredag morgen/natt til fredag, og i løpet av helga var mye løsnet for oss. Jeg trengte aldri noen morsmelkerstatning til valpene - men de fikk ammet fra første stund. De fikk til og med ammet råmelk av mora allerede hos veterinæren, mens mor lå i narkose.

0002.jpg

Det er flott at du har fått hjelp! Det er normalt at tispa trenger en omstillingsprosess etter dette (jeg antar hun i tillegg er førstegangsmor, så ingen tidligere erfaring å lene seg på). Hun skal få lov til å hvile ut etter keisersnittet - det er et stort inngrep. Hun skal få tid til å få i gang instinktene. Men du må også gå inn og ta litt kontroll - hvis valpene er urolige og sultne må du sørge for at hun er i valpekassa lenge nok til at de blir mette. Valper spiser ofte, også gjennom natta.

Pass på at de er varme nok, de får varme av hverandre og underlaget i valpekassa. Ligger de alltid i en mølje oppå hverandre kan det være litt for kaldt - unngå trekk i rommet. Valper er flinke til å si selv hva de trenger, og du er heldig som har mange - dermed kan de varme seg på hverandre.

Sjekk klørne deres etter hvert, og klipp de (en neglesaks for mennesker er fint til sånt) så de ikke klorer mamma'n på magen.

Det er ingen grunn til at du skal miste noen av disse, om en ser bort fra den som er veldig mye mindre enn de andre.

Om du velger å tilleggsfôre (men bruk som sagt gjerne en vekt for å se at de legger på seg, for å vurdere om det er nødvendig), ville jeg gjort det parallelt med amming - og byttet på hvem som lå til pupp og hvem som fikk tåteflaske.

Pass også på å rotere valpene - det er gjerne noen pupper som har mer og bedre melk, gjerne de bakerste. La de som er minst få de puppene for å få hjelp til å ta igjen søsknenes forsprang. Valpene trenger å stampe/pumpe i gang melka før den kommer, så du kan la en av de største valpene trå i gang puppen, og når den avgir melk fjerner du valpen, legger til en annen pupp, og lar den minste valpen få av den gode puppen.

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått :) Så det skal du virkelig ha ros får :) :)

Satt flere runder i går kveld å stimulerte magen til valpene..men ingen bæsj kom..bare tiss.

Så leste jeg et tips som ble skrevet her inne til meg om å smøre på valpene leverpostei...så da tok jeg en bombullspinne...og smurte på litt på hver valp :) Det her var i 2 tiden i natt..så tok det ca en halv time så begynte ho å snuse på dem å slikke dem først litt forsiktig å så begynte ho å slikke dem masse.... hun greide å stimulere dem så de fikk bæsjet også :D

Nå vil hun knapt forlate valpekassen,bare tar noen pauser sammens med meg på stuen før hun er tilbake til de igjen.... jeg er der å hjelper henne i starten...legger til valpene.

Og går ofte inn å ser så hun ikke legger seg på dem.

Fikk beskjed igår om å ikke la hun være alene med valpene for at hun kunne finne på å gjøre noe galt ettersom hun ikke ville vite av dem...å da spess ta lillegutt.Men trenger jeg å tenke mere å dette da når hun er så flink med dem nå ?.Gir dem bittelitt tilegg jeg ikke mange dråpene..men først etter at de har ligget en go stund sammens med mamman sin..å da spess til lillegutt som bare er 70 gr...kjempen har passert 200 gr og vil ikke ha tilegg :P

Hun er førstegangsfødene og 6 år.

Ser at du har plaster over snittet til hunden,det har ikke min...er det vanlig at de har det eller ?

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått :) Så det skal du virkelig ha ros får :) :)

Satt flere runder i går kveld å stimulerte magen til valpene..men ingen bæsj kom..bare tiss.

Så leste jeg et tips som ble skrevet her inne til meg om å smøre på valpene leverpostei...så da tok jeg en bombullspinne...og smurte på litt på hver valp :) Det her var i 2 tiden i natt..så tok det ca en halv time så begynte ho å snuse på dem å slikke dem først litt forsiktig å så begynte ho å slikke dem masse.... hun greide å stimulere dem så de fikk bæsjet også :D

Nå vil hun knapt forlate valpekassen,bare tar noen pauser sammens med meg på stuen før hun er tilbake til de igjen.... jeg er der å hjelper henne i starten...legger til valpene.

Og går ofte inn å ser så hun ikke legger seg på dem.

Fikk beskjed igår om å ikke la hun være alene med valpene for at hun kunne finne på å gjøre noe galt ettersom hun ikke ville vite av dem...å da spess ta lillegutt.Men trenger jeg å tenke mere å dette da når hun er så flink med dem nå ?.Gir dem bittelitt tilegg jeg ikke mange dråpene..men først etter at de har ligget en go stund sammens med mamman sin..å da spess til lillegutt som bare er 70 gr...kjempen har passert 200 gr og vil ikke ha tilegg :P

Hun er førstegangsfødene og 6 år.

Ser at du har plaster over snittet til hunden,det har ikke min...er det vanlig at de har det eller ?

Takk for skryt, godt at det var forståelig det jeg rablet kjapt ned!

Godt å høre at mor har fått i gang instinktene sine og begynner å gjøre en god jobb!

Jeg er hønemor som ikke liker å la valpene være ubevoktet lenge om gangen, så jeg ville nok fulgt med en stund enda. Valpene er ikke mange dagene gamle og mor har ikke skjønt det å være mamma så lenge, så det er greit med oppsyn. Og om du skal følge rådet med å sørge for at den minste får den beste melka, må du jo også være tilstede når det ammes. Valpene er fremdeles så små at det er greit å følge med på at de fremdeles spiser og får i seg, at de trives og har det bra. Den første uka er den kritiske, hvor "fading puppies" kan falle fra.

Om ikke annet, har du kanskje baby call i hus (siden du har barn) som du kan sette på valperommet når du ikke kan være der? Da hører du i det minste når de piper.

Tispa mi fikk på plaster, ja, og hun hadde det på en dag eller to for å gi såret litt tid til å roe seg ned og ikke bli plaget av valpeklørne - tispa mi er jo såpass stor at det var god plass til en bandasje mellom puppene - også er bildet tatt rett etter at tispa er sydd sammen og plastret, valpene ble tatt ut under en time før.

Har du gjort noen trekk for pelsen på tispa, forresten? Om hun er fullpelset kan det være vanskeligere for valpene å finne fram, og de kan sette seg fast i pelsen, så jeg vet mange med langhårshunder som det ruller opp pelsen eller klipper de ned.

Lykke til videre, og hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, nå fikk jeg litt sånn deja vu her. Min tispe holdt på i 12 timer med en vrien fødsel som endte i keisersnitt på de siste valpene og hun var så omtåket hele veien at valpene var 0 interessante de første dagene. Jeg styret og ordnet og la til valper her og der og måtte mate dem i tillegg annenhver time i flere dager da mor ikke produserte nok melk til alle, de var 9 stk. Men heldige meg hadde DET nettverket rundt meg, fikk lånemamma med egne valper og massevis av melk så valpene fikk noen gode doser mat og stell av henne, samt full oppfølging av venner og veterinær. Og når mamma'en kom litt mer til seg selv overtok hun mer og mer. Men fy så slitsomt det var før det. Og for å "berolige" deg litt, da mamma'en våknet og skjønte det var hennes barn ble hun helt fortvilet og visste ikke hva godt hun skulle gjøre for dem. De vokste opp og ble flotte, staute hunder som har gjort all ære på moren sin, og meg som oppdretter.

All ære til deg som står der alene OG fikser det, flink er du :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt går veldig bra nå,jeg lar henne få være alene med valpene med er inne der ofte å sitter sammens med henne og følger med at alle får pupp av henne. Gir også litt tilegg hver andre time bare sånn får å være helt sikker på at de får nok,men er bare lillegutt som er mest herjen på tilegg da,ja lille gutt henger fotsatt med :) Liten fighter det der,ingen trodde han ville overleve ei natt,men fortsatt liv i han å han er ikke nå slapp.Når han kom til var han bare 70 gr,dagen ettet var han 64 gr og igårkveld var vekta på 72 gr :) :)

Valpene var ganske tung til å være valper av Yorkshire Terrier da..eller jeg tror ihvertfall det... vekta på disse var. 182 gr ,186 gr ,168 gr ,130 gr ,162 og lillegutt på 70 gr.

Jeg har sikkert skrevet vekta på de før men sover så lite for tiden at jeg vet ikke helt hva jeg skriver til tider :innocent::rofl:

Har bilde klar til å legge ut,men hadde jeg bare visst hvordan jeg gjør det :icon_confused: Trodde det var bare å legge med fil jeg men finner ikke dette noen plass.

Nei da er det på tide å legge seg litt igjen,opp kl 6 får å gi mine nydlige små valper melk :):heart: Å etter det blir det å sove en halv time før jeg skal opp med mine barn :heart: Blir nok noen tøffe dager fremover men så utrolig verdt det :heart: Å sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...