Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om (jobbing med) telefonsalg


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei, sonen.

Så, jeg er på utkikk etter jobb, og det er det faktisk ikke så mange av for tiden.

En jobb jeg fant er en telefonselger, men ikke "bare" en telefonselger, nemlig en bedriftselger slæsj møtebooker.

Så, jeg lurer på. Det er jo fortsatt telefonsalg, men blir det annerledes å være telefonselger rettet mot bedrifter? Evt hvordan?

Hva er negativt ved en slik jobb, og hva er positivt?

Hvordan blir man en god selger?

Ja, altså, dette er bare en av flere jobber jeg har søkt på, men det er denne jeg lurer på akkurat nå.

Generelle tips for hva man kan ta med seg inn i en slik jobb, eventuelt?

Thankyousomuch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg var på utkikk etter jobb engang var jeg innom en telefonselger-bedrift i Bergen som solgte noe brann-greier. Hele settingen virket veldig stressende: det satt mange på rekke og ringte opp til potensielle kunder og hver gang man hadde gjort et salg så gikk man fram og satt en strek på en tavle (den med mest i løpet av en dag fikk vel premie ellerno). Unnskyld hvis det er noen her som har det yrket og liker det, men jeg ville kalle det en drittjobb.

Jeg ventet heller litt lenger og fikk etterhvert jobb i dagligvarehandelen, de trenger jo nesten alltid folk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen.. Det er jo bedriftselger. Skal jo selge til bedrifter. Det er ikke litt hyggeligere enn privatselger, engang?

Jeg mener.. Jeg er desperat.. :(

Ingen bedrifter har lyst til å gå på møtene sånne bedrifter tilbyr. De klarer seg sjøl, eller så har de egne ansatte til å undersøke slike tilbud fra deres side. Det er minst like fælt som å være vanlig selger.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare et tips - sjekk hva slags bedrift du ringer før du ringer og spør etter daglig leder, økonomiansvarlig og whatnot. Har ikke tall på hvor mange ganger det irriterte meg, som bare drev et lite enkeltmannsforetak på hobbybasis..

Det er ikke sikkert man har muligheten til å sjekke opp sånt selv, da. Enten får du automatiske ringelister, så du ikke styrer noe selv og ikke vet hvilken bedrift du ringer til før de tar telefonen. Eller så ringer du kanskje manuelt og ser firmanavnet selv, men så får du lønn basert på effektivitet og hvor mye salg du har, så du kan ikke bruke tid på å forberede deg til hver enkelt samtale fordi da får du rett og slett pisslite i lønn.

Jeg jobbet ikke som telefonselger, men som telefonintervjuer. Jeg tror det er hakket mer kurant faktisk, men jeg syns det var helt ******. Jeg mistrivdes, jeg syns det var skrekkelig kjipt å dra på jobb, og jeg var gjennomført lykkelig den dagen jeg sluttet der (etter et halvt år - da hadde jeg jobbet der lenge i deres øyne, det sier kanskje litt om miljøet på en slik arbeidsplass). Jeg ringte også en del til bedrifter, og det var overhodet ikke triveligere enn å ringe til privatpersoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen.. Det er jo bedriftselger. Skal jo selge til bedrifter. Det er ikke litt hyggeligere enn privatselger, engang?

Jeg mener.. Jeg er desperat.. :(

Resepsjonistene hos oss er drillet i å avvise alle slike salgstelefoner. Du vil treffe minst like mange som kjefter på deg som om du skulle prøvd å selge til private.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er du desperat så må du jo nesten bare ta den jobben du får. Man må jo ha noe å leve på. Men hvis du har mulighet til å finne en annen jobb så ville jeg forsøkt det først. Har ikke hatt jobb som telefonselger selv, men hører jo fra "alle" at det er en av de verste jobbene man kan ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stooor strøm av ansatte inn og ut av sånne steder. Selv om det er til bedrift er det ikke spesielt mye bedre enn til privatperson. De som tar telefonen i andre enden blir jo ringt opp av flere enn kun deg som vil booke møter med dem ;)

Du får antakeligvis salgsmål presset nedover halsen på deg, du må prestere og selge hver eneste dag. De logger hvor lenge samtalene dine varer, hvor mange samtaler i løpet av en time, hvor mange bookinger/salg osv. Alt blir registrert og målt. Du må konkurrere med de andre i teamet ditt (om du jobber i team).

Store deler av hverdagen består av negative samtaler og sure avslag. Det er min erfaring. Vil ikke anbefale telefonsalg uansett hva det er man prøver å selge eller booke inn :)

Dra heller rundt til butikker og lever CV personlig til butikksjefen med et smil om munnen! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det ikke mye positivt... Med relativt god grunn sikkert, men alikevel. Jeg hadde deltidsjobb som telefonselger i ti måneder ved siden av skolen da jeg gikk på videregående, og syntes det var helt ok. Ikke drømmejobben selvfølgelig, men har hatt verre jobber (som f.eks. vasking av kjøpesenter midt på natta).

Jeg solgte for det meste lodd for humanitære organisasjoner, men også abonnementer for barnebokklubber. Sluttet da vi gikk gradvis over til å nesten utelukkende selge betakaroten-produkter..

Folk har rett i at det er salgspress, og at det er fokus på best mulig fortjeneste på kortest mulig tid. Da går det mye på deg som person, om du klarer å være troverdig. Man må til en viss grad kunne stå inne for det man presenterer i telefonen, for de som kun har øvet inn en liten tale de leser opp i telefonen er det ikke mange som vil snakke med..

Om du vil trives eller ikke er det ingen andre enn du som vet, og du vet ikke om ikke du prøver ;) Skulle du ikke trives (enten med arbeidsoppgavene, arbeidsmåten eller miljøet generelt) så er det jo bare å slutte. Skader jo ikke å prøve!

Send inn en søknad til kommunen. Det er alltid bruk for pleiemedhjelpere, miljøarbeidere og andre på sykehjem og boliger. Mye mer givende og bedre betalt enn selgerjobb.

OI, hva slags kommune jobber du i? Min kommune har ikke engang sjans til å matche lønnen man har som selger.. Og viser det seg at man er en god selger kan man rett og slett tjene ganske godt! At det er mer givende er det derimot ingen tvil om :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tjener man typisk i timen som tlfselger da?

Det er vel som regel ingen fast timelønn, jeg jobbet på provisjon og tjente 12000 på 10 arbeidsdager (16-21, mandag til fredag). Dette er jo over 10 år siden da, jeg hadde nettopp begynt på vgs. Aner ikke hvordan det ligger an nå. Migrene og sånne jobber passer forøvrig dårlig sammen, stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker rett og slett ikke hva jeg fikk i timelønn, men husker at det fint kunne konkurrere med venners jobber i butikker o.l. I tillegg får man jo provisjon ettersom man selger, altså tjener man mer jo bedre selger man er. Og det er jo absolutt en motivator (om man får det til vel å merke..)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være telefonselger må være den mest utakknemlige jobben noensinne. Man blir bare møtt av sure folk i andre enden, dag ut og dag inn. Noen gidder ikke være såvidt høflige engang, men kjefter på selgere i tlf.

Personlig er noe av det verste jeg vet å bli oppringt av telefonselgere. Jeg står ikke ut med dem! Hvis det er noe jeg skal ha, så går jeg og kjøper det selv på eget initiativ - jeg takker ALDRI ja til noe jeg blir påprakket over telefonen.

Det er nesten det siste jeg ville valgt å jobbe som - kan ikke tenke meg noe verre jobb enn å være enten telefonselger eller leksikonselger på gata i Oslo....! (som må drive og stoppe alle mulige uhøflige og stressa folk)

Som andre tipser deg om her; let litt lenger og finn heller en vaskejobb om så nødvendig... evt kontakte kommunen som noen sa, og hør hva de trenger av folk innen pleie-og omsorgssektoren f.eks. Eller renhold, rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ?

Brent barn skyr ilden, og dessverre noen ganger kan man kun lære gjennom egen erfaring :) Du kan jo alltids prøve, liker du det ikke så kan du si opp. Er vel ingen som kommer til å mislike deg på forumet fordi du prøver jobben :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ?

Brent barn skyr ilden, og dessverre noen ganger kan man kun lære gjennom egen erfaring :) Du kan jo alltids prøve, liker du det ikke så kan du si opp. Er vel ingen som kommer til å mislike deg på forumet fordi du prøver jobben :P

Jeg skjønner det, og jeg vet at "alle" advarer mot telefonselgerjobber.

Jeg er ikke engang redd for at folk skal mislike meg, det må jo folk få lov til å gjøre så mye de vil.

Men, jeg hadde håpa på flere svar/tips, og ikke så mye "finn deg en bedre jobb". Jeg ville gjort det om jeg hadde muligheten, men akkurat her og nå, så har jeg ikke det, så jeg må gjøre det beste ut av akkurat dette. Når det er sagt, så har jeg kun søkt på jobben, ikke noe annet, så jeg vet jo ikke engang om jeg får den. Den er bare den av de jobbene jeg har søkt på som det virker mest sannsynlig at jeg kanskje kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo nevne at jeg takket ja til jobben som selger for Sector Alarm, disse som ringer på døra di og prøver å selge deg alarm. Der fikk man kun provisjon per salg, og solgte man ikke noe.. så gikk man hjem tomhendt..

Heeeldigvis hadde jeg CV'en min liggende på Finn.no, og ble oppringt der dagen før jeg faktisk måtte ha bestemt meg for at jeg sikkert ville ha jobben. Jeg valgte da å takke nei, og ta sjansen på at det nye jobbintervjuet ville gå bra (noe det gjorde).

Altså er mitt tips å ta heller til takke med noe nå, dersom du faktisk må (og penger må man jo dessverre ha for å leve uansett hva), også fortsetter du heller å se deg rundt.

Da er det store tipset å legge CV på Finn, levere CV på butikker som allerede nevnt, men også til vikar og bemanningsbyråer. Barnehager trenger noen ganger folk, det gjelder også dagligvarebutikker :) Begge de to er jobber jeg har vært borti i noen år, og kan med min erfaring anbefale de.

Til syvende og sist er det jo faktisk arbeidsmiljøet som nesten er viktigst, du kan ha drømmejobben, men kollegaer som du ikke tåler trynet på, og da ødelegger det ganske mye! -hilsen hun som endte sykmeldt pga dårlig behandling fra kollegaer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spurte om hvordan en sånn jobb er, og det er nok de aller flestes erfaring at de ikke trives eller føler at jobben er negativ for dem.

Hvordan man er en god telefonselger... jeg tror at om man er en naturlig selger så kan man være flink til telefonsalg. Du må klare å riste av deg fra en samtale til en annen (og det kan være lite tid, 10 sekunder f. eks). En enorm stå-på vilje trenger man, og mye godt mot. Du må kjenne produktet inn og ut, og vite hvordan du skal klare å komme deg rundt innevendinger. Samtidig har du hverken rett eller lov til å være uhøflig eller veldig påtrengende sånn at bedriften ikke får negativt rykte.

Bør også trives med salgspress og målsetninger. Klarer du å treffe disse så kan du som andre har sagt tjene bra. Noen selskaper tar deg gjennom salgskurs som kan hjelpe deg finne ut av hvordan du kan forbedre deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært telefonselger - og jeg kommer aldri til å bli det heller. Av den enkle grunn at jeg hater dem. Jeg skjønner noen må tjene til livets opphold på den måten, men jeg har rett og slett møtt på så mange innpåslitne at jeg ikke klarer å være høflig mot alle lenger. Hun forrige måtte jeg skrike "JA, MEN NÅR JEG ALLEREDE ER 500,- MINUS HVER MND SÅ ER FAKTISK 300 KR MYE PENGER FOR MEG SELV OM DU IKKE MENER DET" til, da hadde jeg prøvd høflig fem ganger først. :gaah: :gaah:

Jeg ville prøvd jobben om du får den. Som nevnt her, er du flink så kan du i hvertfall tjene gode penger, så får du heller se på det som gode penger mens du er på utkikk etter noe annet.

Mitt personlige tips er allikevel som nevnt over, gå ut personlig med CV'er og en god interessesøknad. Ikke tenk helt tradisjonelt med butikker - men også barnehager, enklere sentralbord/sekretærjobber, hotell, ringevakter etc. Humanetisk forbund har jo kursledere til konfirmanter (grei betaling der altså!) f.eks om noe slikt kan passe til ditt trossyn. Ikke heltidsjobb, men fin ekstrainntekt.

Lykke til! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...