Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Skrevet

Jeg har blitt skeptisk til boxere etter at Hermes ble angrepet av en da han fortsatt var valp. Vi hadde et vetrinærbesøk noen dager senere og da lurte vet på hvor alle skrubbsårene kom fra og jeg fortalte om boxeren. Hun var bekymret for den økende hundeagressiviteten hos boxeren. De skal jo liksom være en 'happy go lucky'-hund med masse sjarm, energi og vennlighet. Jeg synes de er kjempesøte vesner bortsett fra det med agressivitet. En annen boxer i nabolaget krysser eieren over gaten med hver gang de møter på hunder på tur. Veldig anvarlig og bra eier som jeg har snakket med flere ganger når jeg ikke går med hund selv. Da er hunden (tispe) verdens største kosegris og jeg synes det er synd at en så herlig rase skal ødelegges av dårlig temerament overfor andre hunder!

En rase jeg i det siste har blitt litt sjarmert av er dvergschnauseren, helst i svart og sølv. De er så fiiiine når pelsen og alt er skikkelig stelt. Skikkelig tøffe, små vesen er de! Men, de har jo også en ting jeg absolutt ikke synes noe om: sopp i skjegget! Etter at jeg fant ut at det faktisk er en sopp som gjør bartene til lyse hunder brune synes jeg det er skikkelig motbydelig. :wacko: Da er det bedre med korthåret hund spør du meg!

Jeg var forresten livredd hunder da jeg var liten. Eller..., -egentlig helt frem til jeg fikk hund selv for to år siden! :icon_redface: Det var en blanding av mormors kongepuddel, en nuffe el.l. (stor, svart) som visstnok skal ha bjeffet meg midt i fjeset da jeg var to år gammel, og at min mor generelt var hysterisk over av som kunne være "farlig" for oss ungene. Spesielt et par samojeder skremte meg da jeg var liten, men nå synes jeg de er kjempeskjønne! :)

Skrevet

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

Det vet jeg. Ser det ble litt feil å legge til 'jålete og krøller' på slutten av den setningen når jeg bare har nevnt en av rasene uten krøller jeg tidligere ikke har likt pga utseende ;)

Skrevet

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Skrevet

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

DU har skjønt det altså! Hehe :D

Selv har jeg nok en større fascinasjon for enkeltindivider enn for raser. Det er liksom bare én rase jeg virkelig elsker. Men jeg skulle aldri ha miniaturhund, men her er jeg liksom. Papillon har krøpet godt under huden på meg, maken til lettlært og positiv hund da gitt!

En rase jeg likte før, men ikke takler nå er flat. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer ikke det vesenet de har. Altfor dum-happy liksom :P men pene er de, bare ikke min type. Dessuten er jeg, som flere andre her, ikke interessert i hunder med inntrykt nese, veldig korte bein eller veldig lang rygg. Og settere... Jakthundfolka klarer å ødelegge inntrykket av dem altså.

  • Like 1
Skrevet

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Kanskje det er Irsk terrier du mener? De er litt mindre enn Airedalen og er rødlig i farge.

Skrevet

Hvis de har samme sorte sadelen som airedale har, så kanskje :). Det kan jo ha vært blanding også.

Welsh terrier kanskje? :)

Skal ikke begynne å ramse opp raser jeg ikke lenger liker, men jeg synes puddelen er kul, og det gjorde jeg ikke før!

  • Like 1
Skrevet

STAFFE!! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

  • Like 2
Skrevet

STAFFE! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

å, den som kunne hatt en amstaff du... Ikke akkurat en ny forelskelse, men ville bare nevne det. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Skrevet

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Hoi, ja synes det er mye "koselige" rottweilere omkring! Jeg stilte ut ei jeg kjenner sin rottistispe (forøvrig kjempesnill og god) og der blei jeg skikkelig overraska at det var så mange hunder som tydelig IKKE ville bli tatt på eller prøvde å fly på andre hunder i klassen. Ene hunden holdt på å bite dommeren flere ganger (han ga hunden flere sjanser), bare flaks at den dommeren ikke fikk seg et bitt og at handleren holdt hunden hardt. DET hadde jeg ikke trodd om rottweileren, trodde den skulle være en så stor, stødig og uredd hund og ble rett og slett sjokkert over den redselen/agressiviteten i noen av de hundene.

Skrevet

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

Skrevet

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

  • Like 2
Skrevet

Beagle løs? Og kommer på innkalling? :blink: Tenker 30 år tilbake i tid da jeg hadde en vidunderlig Beagle-blanding :heart: . For å si det forsiktig - den beskrivelsen passet ikke til han.

Det kan jo hende at han jeg kjenner ikke er typisk for rasen, og at det sånnsett blir litt feil. Men hvis flere kan være sånn, så er det en mye 'hyggeligere' rase enn jeg trodde. :) Og da tenker jeg ikke stygt om noen som vil ha dem som familiehunder uten å jakte lenger.

Skrevet

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

Men kanskje det har noe inni bildet her, okey?

Guest Michellus
Skrevet

Afghansk mynde. Første gang jeg så bildet av en så begynte jeg å le. Lenge syntes jeg nettopp dette egentlig. Så dro jeg på utstilling og så dem live.. FY for noen vakre og elegante hunder :wub: De var virkelig annerledes å se live enn på bilder.

Skrevet

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder.

Såvidt jeg har fått med meg er dette ganske vanlig for rasen... altså dette med å holde i håndledd, "smile", og "brumme" - uten at det er aggressivt ment. Aner selvsagt ikke om det var situasjonen her, men det er kanskje en mulighet?

Jeg har selv en hund som skravler som en foss med knurrelyder og gjerne vil klø folk han liker på nesa med fortennene på samme måte som han klør seg selv på f.eks låret (jeg aner ikke hvor han har det fra, han har gjort det med folk siden han var liten), men han mener altså ikke noe vondt med det - han bare er sånn :)

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Akita (Rottisen min) knurrer nesten hele tiden, hun. Da vi gikk på valpekurs var alle de andre menneskene livredde for henne, helt til instruktøren fortalte at det er veldig vanlig. Hun knurrer når hun skal kose, leke, blir glad og når hun er "sint" (hun er aldri sint, men hun kan si i fra hvis andre hunder blir for inpåslitne. Da får hun de over på ryggen og står over de, hvis de ikke ga seg første gang hun knurret). Dere som er skeptiske til rottiser kan få hilse på henne hvis dere vil! Hun kryper opp i fanget og skal kose. Hvis man koser passivt så kan hun ta tak i hånden med munnen sin, bare for å minne deg på at man må kose aktivt. :P

  • Like 2
Skrevet

Rottweileren til moren min drev også med koseknurring da hun koste seg skikkelig. Veldig dyp og intens lyd. Jeg er vant med kosegrynting, men dette ble helt annerledes. :P Veldig vanskelig å vende seg til.

Boxerblandingen vår kan fort knurre på folk som han liker. Han blir så oppjaga og glad at han buster, flekker tenner og knurrer. Mens han logrer intenst. Det ser nok ikke så bra ut for de som ikke kjenner igjen språket. :P

Guest Yellow
Skrevet

Også vant til en Rottweiler/Dalmatiner-blanding som knurret mye, og naboene var kjemperedd han. Har passet han mye, finnes omtrent ingen snillere hund og absolutt ikke noe vondt i han, og han kan "smile" med de snilleste øynene og logre med hele kroppen samtidig som murringen pågår, er bare veldig vokal, hehe. :)

Skrevet

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de :lol:

Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen var bare en bikkje for meg før, men herre gud da, så utrolig herlig den hunden var! Han var svær og innmari glad i kos. Fine Fenris. Liker ikke rasen noe mindre etter I am legend akkurat.

Fuglehunder har også blitt en rase jeg liker. Kanskje mest på grunn av onkel og nevø på sonen :lol:

Og chihuahua har jeg ikke sånn problem med lengre, og det kommer av SD sin lille chi-blanding Nika. Nå er kanskje ikke hun veldig rasetypisk i og med at hun er en blanding, men det er iallefall det nærmeste jeg har kommet en chi. Og hun ser da ut som en chi. Første gang jeg møtte SD´s Nika var på en utstilling. Jeg satt på gresset ringside, og lille Nika kom løpende, hoppet opp i fanget mitt og krøllet seg sammen til en microskopisk ball :lol: Hun hadde aldri møtt meg før, og hilste ikke engang før hun kom hoppende opp i fanget mitt. Snakk om å være tilitsfull da!

422187_10151254374730596_176223643_n.jpg

SE så herlig hun er da! Håper det er i orden for SD at jeg stjal et bilde av Nika fra face.

Edit: :wub:

396192_10151254376315596_731830595_22629185_497773440_n.jpg

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...