Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er et tema det hender dukker opp.

Ringer du rundt til flere klinikker og sjekker pris på feks røntgen eller vaksinering og bruker den som er billigst? Eller går du til den klinikken du selv trives best ved, selv om kanskje vaksineringen er 70 kr dyrere eller røntgen 2-300 kr høyere?

Skrevet

Er ikke så opptatt av pris. Bruker alltid den samme klinikken fordi den er nærmest. Hadde jeg fått forferdelig dårlig behandling eller noe spesielt hadde skjedd, så hadde jeg valgt en annen. Har også vært på andre klinikker pga. at det har vært utenfor vanlig arbeidstid, eller fordi den andre veterinæren hadde spesielt god peiling på kanin da jeg skulle ta kaninen med til veterinæren f.eks.

Guest Yellow
Skrevet

Jatakk begge deler, men trivsel og at veterinæren er dyktig kommer først.

Sikkert vært gjennom 10 forskjellige veterinærer gjennom årene med forskjellige dyr, og er kun den ene som jeg har nå jeg har vært ordentlig fornøyd med, og føler meg så ekstremt heldig som endelig har funnet henne. Har flyttet, men drar heller et lite stykke til samme dame enda.

Er nå EKSTREMT overpriset enkelte steder, så forskjell at det har mye å si.

Skulle fjerne 1 valpetann en gang når hunden var yngre og skrape vekk veldig lite tannsten som var der i samme slengen, det ble til prisen på nesten 5000 kr, det er helt vilt. Og heller ikke fornøyd med behandlingen i det hele tatt, bl.a hadde de oversett en annen valpetann der.

Så skulle vi til veterinæren vi har nå, og da ble valpetann oppdaget igjen, så det ble narkose for å fjerne den og vaksinering, ble på 1000 kr. "Litt" forskjell, ja!

Skrevet

Jeg byttet på litt til å begynne med, men nå gjør jeg alt samme sted. Jeg stoler på dem, og de kjenner hundene mine. For meg er det viktigere enn å spare en hundrelapp her og der. Bruker et annet sted hvis det skulle skje noe akutt utenfor åpningstid selvsagt.

Skrevet

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Skrevet

Trivsel og kunnskap. Brukt samme vetrinær i mange år. De er veldig dyktige, helt ok på pris og har vært en ufattelig god støtte og hjelp når bikkja røk albufestet og måtte opereres flere ganger.

Pris er ikke så nøye. Er forsikret, og er ikke så ofte han må vaksineres eller annet småtteri.

Skrevet

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

Ja, er vel omtrent bare korsbåndet til Gubben som ikke har blitt fikset der ;) Det tok jeg på Byåsen, fordi kirurgen der har mer erfaring på sånt.

Skrevet

Jeg går til de jeg vet er flink og som jeg trives med. Prøvde et par forskjellige før jeg fant 'min' vet, men nå bruker jeg alltid heimdal, uansett :) Men i deres tilfelle er det jo rimelig greit da, de er flinke, hyggelige og ikke av de dyreste :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Enke rutineting ringer jeg rundt og velger den billigste. Nå har jeg ikke trengt noe annet med han jeg har nå, men om jeg skulle trenger mer krevende behandling går det etter ferdighet og at de gidder å snakke med meg og forklare hva de ser og mulige behandlinger. Er de trivelige i tillegg er det selvfølgelig et pluss :)

Skrevet

Der jeg går fast med Chicka så er det ikke så dyrt, egentlig, men jeg går ikke etter pengene, men trivsel og GOD kunnskap.

På søndagene når vi går opp til mormor så går vi forbi vetten og Chicka MÅ gå bort til døren og kikke inn hver eneste gang, hun elsker å være der inne.

Vi har en klinikk her i Bærum som har god kunnskap, men som er så overpriset at jeg har vært der kun et par ganger og går ikke dit mer, ikke liker jeg meg så godt der heller.

(Det verste var når jeg fikk mail om tannkampanje til katten min som har vært død i mange år pga feil i anestesien ved en tannsten behandling, den sved langt inne og jeg fant ut at jeg aldri skulle ha noe med dem å gjøre igjen)

Skrevet

Bytta da vi flytta. For meg er beliggenhet egentlig like viktig eller viktigere enn pris. Trives overalt, jeg. Så lenge de skravler hund og vet hva de gjør, så er jeg fornøyd. Jeg må bruke en vett jeg kommer raskt og enkelt til. Det er jo et pluss at tremenningen min jobber der, så nå skravler jeg familie hos vetten, også :D

Skrevet

Vi byttet når det kom ny veterinær i nærheten av der vi bor, fordi det var praktisk og for å støtte opp om lokalt næringsliv. Første gang jeg var der spurte jeg de om prisene deres, de var ganske like fra den forje klinikken vi tilhørte (hadde det kostet myyyye mer så hadde vi nok ikke byttet). Jeg fikk også en god følelse av de som jobbet der og selve klinikken. Trivelige folk med mye kunnskap. Dette har også blitt bekreftet i ettertid da hundene allerede har vært der pga helsesjekk, vaksiner og operasjoner.

For meg er det viktigst med kunnskap og trivsel :)

Skrevet

Vel, her er det tvang. Hadde det vært noe rimeligere alternativ, så hadde jeg valgt det, for de tar seg godt betalt synes jeg .. Men for all del, de er flinke og for det meste greie...

Var bare kleint når ene dyrlegen eksploderte i sinne fordi den forrige hunden min ble sint av å få termometer stappet opp i rumpa, han raste ut av rommet og ble borte veldig veldig lenge. Var i ferd med å bare dra da han kom tilbake..

Skrevet

Kunnskap og trivsel er klart viktigst. Har vært hos flere forskjellige med Tuf nå pga hypotyreose, og det er egentlig få som har særlig peiling på akkurat det. Er mye informasjon jeg burde ha, som jeg ikke har fått, hos dem. Men nå har jeg funnet en som har etterutdanning på feltet, og hun holder til 5 min gange fra her vi bor, OG har fine priser :D Helt perfekt. Skal aldri bytte igjen.

  • Like 1
Skrevet

Ok, litt mer utdypende kanskje. Jeg har vel to klinikker i "nærheten", samt en hesteveterinær jeg kan ringe om det er krise. Elverum har nettopp lagt om på strukturen på klinikken, og jeg trives hundre ganger bedre nå, nå er de bare tre veterinærer og hele klinikken er roligere og atmosfæren er mye mindre stresset. Før de la om tro jeg likegjerne til hamar for småting. Men de har helt klart en større samlet kompetanse på elverum enn på hamar. Og etter å ha kommet inn med en hund som jeg ikke helt kunne forklare hva som var galt med, annet enn "småting" og ble tatt dønn seriøst og fikk skikkelig gjennomgang og oppfølging, så er det klart at det skal litt til før jeg bytter.

Så selv om ting koster litt mer på elverum enn hamar, så går det greit siden jeg føler jeg har veterinærer jeg kan stole på og virkelig tar meg som hundeeier seriøst.

Skrevet

Går til den nest nærmeste, som har ok pris og er hyggelige og kunnskapsrike :) Den nærmeste er helt rææva, værtfal på kanin og da frister det faktisk ikke å bruke de på andre ting heller.

Skrevet

Har to vetrinærer jeg liker veldig godt. Nannestad dyreklinikk og centrum vet på trehjørningen. Og ettersom jeg liker begge, går jeg også etter litt pris. På en skjekk hos vet centrum koster det 600, mens hos nannestad koster det 299.

Skrevet

Trivsel og kunnskap først og fremst, pris kommer til slutt. Klinikken eg trives best på har dessverre noe knappe åpningstider, men stort sett går det greit å vente litt med å komme til. Er det akutt blir det vakthavende vet.

Skrevet

Er det lov å si beliggenhet? :P

Da vi bodde i Trondheim var det lettere å velge veterinær, for da var det faktisk flere aktuelle jeg kunne bruke. Her på Ås har vi én. Det er selvfølgelig andre veterinærkontor i Follo, men for å bruke de må jeg da enten ta tog eller buss, eller få noen til å kjøre meg. Da tar det ikke lang tid før prisforskjeller jevner seg ut, om det skulle være noen. Så til vaksiner og andre ting som er nokså rutinepreget kommer jeg til å bruke veterinærklinikken på Ås - den ligger fem minutter nedi bakken her, liksom. Skulle det dukke opp større og mer kompliserte ting som krever spesiell kompetanse, vil jeg kanskje vurdere andre klinikker, f.eks. Jeløya eller Kolbotn.

Skrevet

Vi har brukt samme siden første bikkja, den gang lå de nærmest - i dag ligger de lengst unna av de i nærområdet. Dyktige med lang erfaring og tar oss på alvor, derfor har jeg aldri sjekket priser heller. Men hender jeg reiser på nærmeste for å stemple pass etc. og har også inseminert der en gang.

Det som veier tyngst er måten de opptrådde på da vi mistet den første i kreft..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...