Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av veterinær... Pris eller trivsel?


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Dette er et tema det hender dukker opp.

Ringer du rundt til flere klinikker og sjekker pris på feks røntgen eller vaksinering og bruker den som er billigst? Eller går du til den klinikken du selv trives best ved, selv om kanskje vaksineringen er 70 kr dyrere eller røntgen 2-300 kr høyere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så opptatt av pris. Bruker alltid den samme klinikken fordi den er nærmest. Hadde jeg fått forferdelig dårlig behandling eller noe spesielt hadde skjedd, så hadde jeg valgt en annen. Har også vært på andre klinikker pga. at det har vært utenfor vanlig arbeidstid, eller fordi den andre veterinæren hadde spesielt god peiling på kanin da jeg skulle ta kaninen med til veterinæren f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jatakk begge deler, men trivsel og at veterinæren er dyktig kommer først.

Sikkert vært gjennom 10 forskjellige veterinærer gjennom årene med forskjellige dyr, og er kun den ene som jeg har nå jeg har vært ordentlig fornøyd med, og føler meg så ekstremt heldig som endelig har funnet henne. Har flyttet, men drar heller et lite stykke til samme dame enda.

Er nå EKSTREMT overpriset enkelte steder, så forskjell at det har mye å si.

Skulle fjerne 1 valpetann en gang når hunden var yngre og skrape vekk veldig lite tannsten som var der i samme slengen, det ble til prisen på nesten 5000 kr, det er helt vilt. Og heller ikke fornøyd med behandlingen i det hele tatt, bl.a hadde de oversett en annen valpetann der.

Så skulle vi til veterinæren vi har nå, og da ble valpetann oppdaget igjen, så det ble narkose for å fjerne den og vaksinering, ble på 1000 kr. "Litt" forskjell, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg byttet på litt til å begynne med, men nå gjør jeg alt samme sted. Jeg stoler på dem, og de kjenner hundene mine. For meg er det viktigere enn å spare en hundrelapp her og der. Bruker et annet sted hvis det skulle skje noe akutt utenfor åpningstid selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivsel og kunnskap. Brukt samme vetrinær i mange år. De er veldig dyktige, helt ok på pris og har vært en ufattelig god støtte og hjelp når bikkja røk albufestet og måtte opereres flere ganger.

Pris er ikke så nøye. Er forsikret, og er ikke så ofte han må vaksineres eller annet småtteri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

Ja, er vel omtrent bare korsbåndet til Gubben som ikke har blitt fikset der ;) Det tok jeg på Byåsen, fordi kirurgen der har mer erfaring på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går til de jeg vet er flink og som jeg trives med. Prøvde et par forskjellige før jeg fant 'min' vet, men nå bruker jeg alltid heimdal, uansett :) Men i deres tilfelle er det jo rimelig greit da, de er flinke, hyggelige og ikke av de dyreste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Enke rutineting ringer jeg rundt og velger den billigste. Nå har jeg ikke trengt noe annet med han jeg har nå, men om jeg skulle trenger mer krevende behandling går det etter ferdighet og at de gidder å snakke med meg og forklare hva de ser og mulige behandlinger. Er de trivelige i tillegg er det selvfølgelig et pluss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg går fast med Chicka så er det ikke så dyrt, egentlig, men jeg går ikke etter pengene, men trivsel og GOD kunnskap.

På søndagene når vi går opp til mormor så går vi forbi vetten og Chicka MÅ gå bort til døren og kikke inn hver eneste gang, hun elsker å være der inne.

Vi har en klinikk her i Bærum som har god kunnskap, men som er så overpriset at jeg har vært der kun et par ganger og går ikke dit mer, ikke liker jeg meg så godt der heller.

(Det verste var når jeg fikk mail om tannkampanje til katten min som har vært død i mange år pga feil i anestesien ved en tannsten behandling, den sved langt inne og jeg fant ut at jeg aldri skulle ha noe med dem å gjøre igjen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytta da vi flytta. For meg er beliggenhet egentlig like viktig eller viktigere enn pris. Trives overalt, jeg. Så lenge de skravler hund og vet hva de gjør, så er jeg fornøyd. Jeg må bruke en vett jeg kommer raskt og enkelt til. Det er jo et pluss at tremenningen min jobber der, så nå skravler jeg familie hos vetten, også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi byttet når det kom ny veterinær i nærheten av der vi bor, fordi det var praktisk og for å støtte opp om lokalt næringsliv. Første gang jeg var der spurte jeg de om prisene deres, de var ganske like fra den forje klinikken vi tilhørte (hadde det kostet myyyye mer så hadde vi nok ikke byttet). Jeg fikk også en god følelse av de som jobbet der og selve klinikken. Trivelige folk med mye kunnskap. Dette har også blitt bekreftet i ettertid da hundene allerede har vært der pga helsesjekk, vaksiner og operasjoner.

For meg er det viktigst med kunnskap og trivsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, her er det tvang. Hadde det vært noe rimeligere alternativ, så hadde jeg valgt det, for de tar seg godt betalt synes jeg .. Men for all del, de er flinke og for det meste greie...

Var bare kleint når ene dyrlegen eksploderte i sinne fordi den forrige hunden min ble sint av å få termometer stappet opp i rumpa, han raste ut av rommet og ble borte veldig veldig lenge. Var i ferd med å bare dra da han kom tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunnskap og trivsel er klart viktigst. Har vært hos flere forskjellige med Tuf nå pga hypotyreose, og det er egentlig få som har særlig peiling på akkurat det. Er mye informasjon jeg burde ha, som jeg ikke har fått, hos dem. Men nå har jeg funnet en som har etterutdanning på feltet, og hun holder til 5 min gange fra her vi bor, OG har fine priser :D Helt perfekt. Skal aldri bytte igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, litt mer utdypende kanskje. Jeg har vel to klinikker i "nærheten", samt en hesteveterinær jeg kan ringe om det er krise. Elverum har nettopp lagt om på strukturen på klinikken, og jeg trives hundre ganger bedre nå, nå er de bare tre veterinærer og hele klinikken er roligere og atmosfæren er mye mindre stresset. Før de la om tro jeg likegjerne til hamar for småting. Men de har helt klart en større samlet kompetanse på elverum enn på hamar. Og etter å ha kommet inn med en hund som jeg ikke helt kunne forklare hva som var galt med, annet enn "småting" og ble tatt dønn seriøst og fikk skikkelig gjennomgang og oppfølging, så er det klart at det skal litt til før jeg bytter.

Så selv om ting koster litt mer på elverum enn hamar, så går det greit siden jeg føler jeg har veterinærer jeg kan stole på og virkelig tar meg som hundeeier seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å si beliggenhet? :P

Da vi bodde i Trondheim var det lettere å velge veterinær, for da var det faktisk flere aktuelle jeg kunne bruke. Her på Ås har vi én. Det er selvfølgelig andre veterinærkontor i Follo, men for å bruke de må jeg da enten ta tog eller buss, eller få noen til å kjøre meg. Da tar det ikke lang tid før prisforskjeller jevner seg ut, om det skulle være noen. Så til vaksiner og andre ting som er nokså rutinepreget kommer jeg til å bruke veterinærklinikken på Ås - den ligger fem minutter nedi bakken her, liksom. Skulle det dukke opp større og mer kompliserte ting som krever spesiell kompetanse, vil jeg kanskje vurdere andre klinikker, f.eks. Jeløya eller Kolbotn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt samme siden første bikkja, den gang lå de nærmest - i dag ligger de lengst unna av de i nærområdet. Dyktige med lang erfaring og tar oss på alvor, derfor har jeg aldri sjekket priser heller. Men hender jeg reiser på nærmeste for å stemple pass etc. og har også inseminert der en gang.

Det som veier tyngst er måten de opptrådde på da vi mistet den første i kreft..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...