Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av veterinær... Pris eller trivsel?


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Dette er et tema det hender dukker opp.

Ringer du rundt til flere klinikker og sjekker pris på feks røntgen eller vaksinering og bruker den som er billigst? Eller går du til den klinikken du selv trives best ved, selv om kanskje vaksineringen er 70 kr dyrere eller røntgen 2-300 kr høyere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så opptatt av pris. Bruker alltid den samme klinikken fordi den er nærmest. Hadde jeg fått forferdelig dårlig behandling eller noe spesielt hadde skjedd, så hadde jeg valgt en annen. Har også vært på andre klinikker pga. at det har vært utenfor vanlig arbeidstid, eller fordi den andre veterinæren hadde spesielt god peiling på kanin da jeg skulle ta kaninen med til veterinæren f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jatakk begge deler, men trivsel og at veterinæren er dyktig kommer først.

Sikkert vært gjennom 10 forskjellige veterinærer gjennom årene med forskjellige dyr, og er kun den ene som jeg har nå jeg har vært ordentlig fornøyd med, og føler meg så ekstremt heldig som endelig har funnet henne. Har flyttet, men drar heller et lite stykke til samme dame enda.

Er nå EKSTREMT overpriset enkelte steder, så forskjell at det har mye å si.

Skulle fjerne 1 valpetann en gang når hunden var yngre og skrape vekk veldig lite tannsten som var der i samme slengen, det ble til prisen på nesten 5000 kr, det er helt vilt. Og heller ikke fornøyd med behandlingen i det hele tatt, bl.a hadde de oversett en annen valpetann der.

Så skulle vi til veterinæren vi har nå, og da ble valpetann oppdaget igjen, så det ble narkose for å fjerne den og vaksinering, ble på 1000 kr. "Litt" forskjell, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg byttet på litt til å begynne med, men nå gjør jeg alt samme sted. Jeg stoler på dem, og de kjenner hundene mine. For meg er det viktigere enn å spare en hundrelapp her og der. Bruker et annet sted hvis det skulle skje noe akutt utenfor åpningstid selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivsel og kunnskap. Brukt samme vetrinær i mange år. De er veldig dyktige, helt ok på pris og har vært en ufattelig god støtte og hjelp når bikkja røk albufestet og måtte opereres flere ganger.

Pris er ikke så nøye. Er forsikret, og er ikke så ofte han må vaksineres eller annet småtteri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på. Er det simpel rutineting kan jeg godt ta der det er rimeligst (som oftest er det der jeg trives, faktisk :lol:). Er det noe "mer" går jeg etter kunnskap og trivsel. Er det alvorlig/stort går jeg kun etter kunnskap, da kan prisen være det samme.

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo vi heldige nok til at alt (stort sett) slår best ut hos den klinikken vi bruker da - kunnskap, trivsel og pris :ahappy:

Ja, er vel omtrent bare korsbåndet til Gubben som ikke har blitt fikset der ;) Det tok jeg på Byåsen, fordi kirurgen der har mer erfaring på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går til de jeg vet er flink og som jeg trives med. Prøvde et par forskjellige før jeg fant 'min' vet, men nå bruker jeg alltid heimdal, uansett :) Men i deres tilfelle er det jo rimelig greit da, de er flinke, hyggelige og ikke av de dyreste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Enke rutineting ringer jeg rundt og velger den billigste. Nå har jeg ikke trengt noe annet med han jeg har nå, men om jeg skulle trenger mer krevende behandling går det etter ferdighet og at de gidder å snakke med meg og forklare hva de ser og mulige behandlinger. Er de trivelige i tillegg er det selvfølgelig et pluss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg går fast med Chicka så er det ikke så dyrt, egentlig, men jeg går ikke etter pengene, men trivsel og GOD kunnskap.

På søndagene når vi går opp til mormor så går vi forbi vetten og Chicka MÅ gå bort til døren og kikke inn hver eneste gang, hun elsker å være der inne.

Vi har en klinikk her i Bærum som har god kunnskap, men som er så overpriset at jeg har vært der kun et par ganger og går ikke dit mer, ikke liker jeg meg så godt der heller.

(Det verste var når jeg fikk mail om tannkampanje til katten min som har vært død i mange år pga feil i anestesien ved en tannsten behandling, den sved langt inne og jeg fant ut at jeg aldri skulle ha noe med dem å gjøre igjen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bytta da vi flytta. For meg er beliggenhet egentlig like viktig eller viktigere enn pris. Trives overalt, jeg. Så lenge de skravler hund og vet hva de gjør, så er jeg fornøyd. Jeg må bruke en vett jeg kommer raskt og enkelt til. Det er jo et pluss at tremenningen min jobber der, så nå skravler jeg familie hos vetten, også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi byttet når det kom ny veterinær i nærheten av der vi bor, fordi det var praktisk og for å støtte opp om lokalt næringsliv. Første gang jeg var der spurte jeg de om prisene deres, de var ganske like fra den forje klinikken vi tilhørte (hadde det kostet myyyye mer så hadde vi nok ikke byttet). Jeg fikk også en god følelse av de som jobbet der og selve klinikken. Trivelige folk med mye kunnskap. Dette har også blitt bekreftet i ettertid da hundene allerede har vært der pga helsesjekk, vaksiner og operasjoner.

For meg er det viktigst med kunnskap og trivsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, her er det tvang. Hadde det vært noe rimeligere alternativ, så hadde jeg valgt det, for de tar seg godt betalt synes jeg .. Men for all del, de er flinke og for det meste greie...

Var bare kleint når ene dyrlegen eksploderte i sinne fordi den forrige hunden min ble sint av å få termometer stappet opp i rumpa, han raste ut av rommet og ble borte veldig veldig lenge. Var i ferd med å bare dra da han kom tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunnskap og trivsel er klart viktigst. Har vært hos flere forskjellige med Tuf nå pga hypotyreose, og det er egentlig få som har særlig peiling på akkurat det. Er mye informasjon jeg burde ha, som jeg ikke har fått, hos dem. Men nå har jeg funnet en som har etterutdanning på feltet, og hun holder til 5 min gange fra her vi bor, OG har fine priser :D Helt perfekt. Skal aldri bytte igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, litt mer utdypende kanskje. Jeg har vel to klinikker i "nærheten", samt en hesteveterinær jeg kan ringe om det er krise. Elverum har nettopp lagt om på strukturen på klinikken, og jeg trives hundre ganger bedre nå, nå er de bare tre veterinærer og hele klinikken er roligere og atmosfæren er mye mindre stresset. Før de la om tro jeg likegjerne til hamar for småting. Men de har helt klart en større samlet kompetanse på elverum enn på hamar. Og etter å ha kommet inn med en hund som jeg ikke helt kunne forklare hva som var galt med, annet enn "småting" og ble tatt dønn seriøst og fikk skikkelig gjennomgang og oppfølging, så er det klart at det skal litt til før jeg bytter.

Så selv om ting koster litt mer på elverum enn hamar, så går det greit siden jeg føler jeg har veterinærer jeg kan stole på og virkelig tar meg som hundeeier seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å si beliggenhet? :P

Da vi bodde i Trondheim var det lettere å velge veterinær, for da var det faktisk flere aktuelle jeg kunne bruke. Her på Ås har vi én. Det er selvfølgelig andre veterinærkontor i Follo, men for å bruke de må jeg da enten ta tog eller buss, eller få noen til å kjøre meg. Da tar det ikke lang tid før prisforskjeller jevner seg ut, om det skulle være noen. Så til vaksiner og andre ting som er nokså rutinepreget kommer jeg til å bruke veterinærklinikken på Ås - den ligger fem minutter nedi bakken her, liksom. Skulle det dukke opp større og mer kompliserte ting som krever spesiell kompetanse, vil jeg kanskje vurdere andre klinikker, f.eks. Jeløya eller Kolbotn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt samme siden første bikkja, den gang lå de nærmest - i dag ligger de lengst unna av de i nærområdet. Dyktige med lang erfaring og tar oss på alvor, derfor har jeg aldri sjekket priser heller. Men hender jeg reiser på nærmeste for å stemple pass etc. og har også inseminert der en gang.

Det som veier tyngst er måten de opptrådde på da vi mistet den første i kreft..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...