Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Skrevet

Synes du skal prøve å gjøre hunden vant til saksen.

Altså å ikke klippe, men "late som", mens du belønner.

Merker jeg er utrolig dårlig til å forklare, men er mange gode tips om kloklipping på forumet om du søker. :)

Edit: Blir best resultat hvis du venter til hunden er avslappet før du belønner.

Skrevet

For det første gang det være lurt å vente til hun allerede er sliten og rolig. Bruker du klotang? Når knøttet var valp brukte vi først sånn neglklipper for mennesker, var mye lettere å få klippet de bittesmå valpeklørne da (og bruker den fortsatt på ulveklørne på frempotene, for der blir klotanga litt knotete). Ellers er det bare masse tilvenning som må til. Kos med potene og klørne hver kveld, med kloklipperen og uten, og når hun er avslappa og rolig kan du klippe en klo. Evt ta en klo per dag en god stund, og øk når hun blir roligere :) Funket her, i alle fall!

  • Like 2
Skrevet

Om ho har kvite klør, så er det i vert fall enkelt og sjå kor mykje ein skal ta. Men tren på det at ho skal vere roleg og kos ein del med labbane hennar. Og sidan ho er av ein såpass liten rase, så kan det vere enklare å legge ho på ryggen i fanget ditt og så klippe dei.

Men om du føler deg usikker, så smittar vel noko av det over på hunden også. Så få oppdrettar eller ein salong til og vise deg korleis det skal gjerast, der du får prøve sjølv også med dei til stede. Det kan nok nemleg bli svært dyrt i lengden om du kun brukar dei istede for å klippe sjølv ;)

Hugsar Pia også var svært svært umulius når det kom til kloklipping når ho var yngre. Men øvelse gjør mester, så no tar tar eg alle fire potane på 5-6 minutt :P

Skrevet

Bruk en menneske-negleklipper. De er det lette å ha kontrollen med. Så tar du fingeren under en og en "tåpote" og dytter kloa frem. Prøv deg fram. Ta masse på potene til hunden din slik at den blir vant til at du holder den fast og at du blir kjent med de. Mange hunder hyler selv om det ikke gjør vondt når du klipper. Det må du bare overse. Vær rolig og trygg på deg selv. Jeg pleier å sitte i sofaen sånn at jeg slapper av med hunden på fanget. Kosesnakker og drikker litt kaffe. Også får hun litt nammis innimellom når hun oppfører seg. Bare pass på at du ikke slipper hunden når den hyler eller protesterer, for da lærer den seg at det lønner seg.

Det er mye teknikk, så hvis du ikke føler at du får det til, så må du bare trene. :)

  • Like 1
Skrevet

Du har fått mye gode tips her. Men jeg kan bare skyte inn at piping og hyling.. Det skal du ikke bry deg om med mindre det faktisk er vondt for hunden. Her klipper vi klør som bare det, men syting er det allikevel. Det er kanskje rasen, men jeg kan love deg av min lille papillonjente er flink til å skrike og hyle selv om det ikke er vondt. Bedre føre var, liksom :P

Men det er viktig at du bruker en skarp klipper. Hvis ikke "lugger det" når du klipper, og det kjennes ubehagelig for hunden. Forøvrig bruker jeg en klippesaks til kaniner/katter på min valp.

Jeg klipper klør på begge mine hunder på null komma svisj - og det er bare trening som må til. Ikke gi dere! Min største hund har tilogmed helt svarte klør. Men man lærer hunden å kjenne etterhvert og får bedre feeling av hvor man skal klippe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg stressa med Oscar her angående kloklipp i starten. Fikk han ikke til å være i ro. Men så venta jeg til han begynte å bli døsig og klødde han på magen, da går han nesten i koma hehe. Og slik fikk jeg klippe i vei uten problem, gjør det på samme måte enda, og han bryr seg ikke. Tror han snart forbinder klotanga med magekos hehe.

  • Like 1
Skrevet

Her i huset er det sambier som står for klippinga, jeg har ikke nærver til sånt.. Men de har hvertfall lagd en kose stund ut av det, samboer rigger seg til på gulvet med tang og godbiter, også ligger Leo på ryggen i fanget hans på en måte, så da koses han på magen, på hodet, på beina, får litt godbiter og klipper en og en klo. Det tar jo litt tid, men funker fint med en sånn stund og rutine :) det hender jeg må komme å hjelpe til med ekstra godbiter og kos under selve klippingen av ulveklørna bak, da de er litt tykke og i rar vinkel.

Skrevet

Kloklipp har alltid vært et "no"-tema blant hundene jeg har hatt, bortsett fra sistemann. Han har labbet ut med labbene til meg med engang saksa kommer, og ligger og slapper av og slikker hånden min mens jeg holder på. Med han andre trenger jeg litt "rohjelp", ved at noen ligger over på siden hans og stryker ham på hodet. Da går det fint, og det går også fint om han får lov til å ligge bak meg, og "slipper" å se på at jeg klipper klørne hans.

Men om du er usikker, stikk til noen som kan det og som kan vise deg det en gang til. Heller en gang for mye, enn for lite. Eller kanskje det kan gå, slik jeg gjorde med ilderene mine som skulle klippe klør? Da puttet jeg maltekstrakt/kattemalt på magen deres, så lå de der og slikket det i seg, mens jeg fikk klippe klør i fred og ro.

Skrevet

Da Luna var valp brukte jeg klosaks for gnagere, passet bra til de litt mykere klørne hun hadde som valp.

Vi var så heldige at oppdretter hadde tatt på hale, poter og ører hver dag i mange uker, så hun var vant til litt håndtering.

Dessuten ventet vi til hun var så sliten og trøtt at hun nesten sovnet. Så var det å legge henne forsiktig på et pledd (nå er hun et pledd-dyr, elsker pledd :D), og begynne med å massere hele hunden. Trengte ikke holde på så lenge, hun slappet av med en gang. Når vi begynte å klippe ble det alltid litt styr, for det er jo ikke noe moro. Men belønne med go'biter når hun ligger i ro, er et godt tips.

Hun er nå to år, og liker det fremdeles ikke, men finner seg i det. Når vi tar frem kloklipperen blir hun som en potetsekk, så da er det bare å kose litt, og sørge for at det blir litt hyggelig også, så går det seg nok til. Og spør om hjelp, bedre å få hjelp noen ekstra ganger fremfor å klippe feil, og gi hunden et dårlig minne. LYkke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...