Dustete bagateller du lar deg irritere over...

[Aslan]

Det er tydeligvis min oppgave i livet å irritere folk med måten jeg snakker på

x 2

[Mud]

Vet ikke om du hadde innlegget mitt i bakhodet når du skrev, men jeg er helt enig.

Nei, jeg hadde ikke det, jeg blir oppgitt av folk som gir etter for mas selv. Spesielt hvis de sier nei først og så ok etter mye mas. Og selvfølgelig skal man betale og helst få seg hjem først. Ask hadde en periode hvor han maste hver gang han så blåbær el oliven i butikken, spesielt hvis jeg plukket det med meg, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger både jeg og kassapersonalet måtte jobbe for å overdøve ungen. Han er såpass liten at konseptet ' å vente' er helt ukjent , men personalet hadde forståelse for det og de fleste har bare smilt når jeg har beklaget og sagt at han rr veldig glad i oliven etc. Men da er det korte handleturer og mas om å få noe som gjelder. Julegavehandel ble noe helt annet, da var ungen drittlei.

Mm, har prøvd ut litt ulike måter å si ting på og legger meg helt flat. Glad jeg ikke heter Helen, jeg

Man sier HeleEn ikke Hellen på bondsk indre østlandsk

Man trekker litt på e og går ned en oktav.

" aINGer å aHeleEn årnastand no kaffiatt oss" er en helt naturlig setning hvis du møter 'anArne' og er bedt til 'gards'.

Veldig lite fjongt faktisk

[ida]

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk en søplesekk med klær etter sønnene til en jeg studerte med. Stygge, utslitte gutteklær med hull, nupper og flekker som ikke lot seg vaske bort. Min lille ia fortjente rene, hele og pene klær, hun. Selv i min mangel på penger, klarte jeg fint å holde henne med klær fra HM og Cubus. Hva skal en 5 årig prinsesse med en utslitt spidermanntruse med gylf? Helsesøster som ubedt begynte å formane meg om ulempene ved å ha ungen i senga, for tenk om jeg fikk en kjæreste, tok kaka. Kanskje hun skulle hevne seg fordi hun droppa ut fra et studie jeg fullførte. Hva vet jeg. Blir irritert og lei meg bare jeg tenker på disse episodene. Jeg har fullført mine studier, tatt meg av mine barn helt selv, hatt hund(er), full jobb, ingen bil, ingen penger og klarer meg aldeles utmerket. Trenger jeg råd, ber jeg om det

[L.M.]

Folk som ikke klarer å holde en diskusjon privat, men skriker ut dersom de ikke liker argumentet ditt: "SÅ DU SYNES DEET DU JAAAA!". Ja.Ja, det gjør jeg faktisk. Og jeg kommer ikke til å bli enig med deg selv om alle i bygningen hører diskusjonen vår. Så skjerp deg og argumenter rolig som et voksent menneske.

Folk som instinktivt tror jeg lever i barnehagen og ikke eier variasjon i livet fordi jeg driver med hest (Spesielt hvis de sier "skal til hesten" istedet for "skal i stallen" når de snakker med meg.. Jeg er ikke fem, jeg er fullt klar over hvor "hesten" bor..)

Når jeg planlegger å gjøre masse i løpet av en dag, men allikevel ikke kunne vært mindre effektiv den dagen..

Når jeg må løpe til bussen, rekker den akkurat, bare for å innse at jeg glemte noe viktig hjemme (Som Homer Simpson sier: DOH! )

[Cloudberry]

Facebook er lett grobunn for hva jeg irriterer meg over.

- folk som deler FOR mye personlig informasjon om seg selv. (ingen har behov for å vite når du og kjæresten har sex)

Skriver folk virkelig det på face?

-Folk som dytter i kø. (Da pleier jeg å ta sats å dytte tilbake med rompa mi )

[Mud]

Nå ler jeg litt av Ida og kjenner meg litt igjen

Selv om jeg er takknemlig for alt arvegods så lenge det er helt, ( fikk en hullete pysj en gang, irriterende) jeg bare nedgraderer de slitte til hjemmebruk.

Ask er alltid ren og pen i tøyet ute blandt folk, han har alltid yttertøy og ull av god kvalitet i motsetning til mange barn med to foreldre. Jeg tar feks ikke i mot brukt skotøy.

Men jeg er prisbevisst og handler gjerne i forkant. Kjøpte feks sommertøy i vinter og sist i dag utnyttet jeg meg sv medlemskapet i KappAhl og kjøpte 3 tøffe gensere til prisen av 2.

Det som forbauser meg mer enn å irritere meg er at mange menn tror de plutselig har sjans. Som om jeg liksom har havnet nedover på ' skalaen' og tar hva jeg får bare fordi jeg er alenemor. Eh.,, jeg har faktisk blitt enda mer kresen naturlig nok..

Og alle gode rådene jeg får og ikke minst de som mener ( og sier rett ut) at Ask sikkert får for mye oppmerksomhet fordi jeg er alene med han. Hvor er logikken i det? Seriøst? Klær må fortsatt vaskes, mat må lages, regninger må betales osv.. Det er sjelden noen som underholder ungen når jeg gjør de daglige pliktene liksom, slik som det er når man er to. Ergo får han gjerne mindre og har måttet lære seg å gi mamma litt albuerom noen ganger. I tillegg er han en racer på å vaske bord, dekke på, kaste søppel, hjelpe til å henge opp klær ol for det er aktiviteter vi enten gjør sammen eller så må han leke ( lese bok, den ungen leker jo knapt ) alene.

[Tinkie]

Folk som har masse å si om barneoppdragelse uten å ha et barn selv

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

En annen ting som irriterer meg, er konsertkultur! Gudameg altså. Folk som tror at de som står foran, har GOOD plass og MASSE mellomrom, så her er det bare å presse på! Og de som ikke skjønner at når de er over 2 m høye, så er faktisk armene deres i ansiktshøyde for andre (les: meg) når de albuer seg frem.

[tm100021]

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

[MiO]

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!).

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg...

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

[Mud]

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Jeg pleier å si at hovedforskjellen på valp og barn er volumet og standhaftigheten. Den forskjellen utgjør MYE

[Tinkie]

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!).

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg....

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

Å, jamen kjære vakre vene da, folkens! Jeg har ALDRI gått bort til fremmede med en småsjuk, hylende unge og sagt at "med valpen min gjør jeg sånn og sånn". De eneste gangene jeg har dratt paralleller mellom hundeoppdragelse og barneoppdragelse er i psykologiseminarene når vi diskuterer utviklingspsykologi - og jeg hører det samme som jeg lærte på klikkertrenekurs, og med andre, barnløse venner som også driver mye med hund. Så ikke bekymre dere altså! Jeg ser at jeg kan ha skrevet sånn at det var lett å oppfatte som at jeg faktisk tror at jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til barneoppdragelse, men jeg mener jo EGENTLIG ikke det, jeg synes bare iblant at det er morsomt å dra paralleller fordi mye av tanken bak er så lik. Uten sammenlikning forøvrig.

Jeg skjønner godt at dere reagerer, altså - og det er nettopp derfor (og fordi innerst inne så vet jeg at det jo er mange forskjeller mellom hund og barn) at jeg tenker dette i mitt stille sinn og prøver å unngå å si det høyt.

[ida]

Jeg syns det er på tide at foreldre begynner å binde ungene sine utenfor butikker og ikke minst kafèer. På fly kan de sitte i lasterommet, så vi andre slipper å høre på sutring og mas i fire fem timer.

[ida]

Inger kan "uttales" på to måter. Men så er jeg så amøbe at jeg ikke klarer å forklare det, men du kan liksom legge trykket på ..nei drit i det, jeg klarer ikke å forklare, Men den ene måten er det mest gamle folk som bruker. Hilsen Inger

Ìnger, Ingèr, Inger

[Mud]

Tusen takk, flink jente Og det er den første varianten som er forbeholdt gamle folk, forresten.

Det var den jeg mente også

Er det sånn man forklarer det

Ikke bare gamle folk som sier det da, folk fra Uvdal feks bruker ofte den varianten. Tror jeg, de jeg har møtt i hvertfall

[ida]

Sa det i sta. Trykket er på vokalene. Korte vokaler, lange vokaler, trykk på vokaler

[xxx12345]

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Unger som hyler og griner på butikken er nok verst for foreldrene. De bryr i alle fall ikke meg, der kan jeg gå unna om jeg synes det er plagsomt. På et fly er det verre, og når foreldrene der finner ut at de skal være standhaftige for å være prinsippfaste - da blir jeg grinete. Om ungen gråter fordi noe er vondt eller lignende blir det noe annet altså, men om ungen hyler fordi foreldrene nekter å bytte plass med ungen - ta hensyn til medpassasjerer og bytt plass for guds skyld. Man ødelegger ikke alt av oppdragelse pga slike filleting, da har de bomma i utgangspunktet.

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv.

Feil Det gjelder nok mange ja, men ikke alle nei.

[tulip]

Sa det i sta. Trykket er på vokalene. Korte vokaler, lange vokaler, trykk på vokaler

Ja, men alle har da trykk på g fordet?

[Lola Pagola]

Stum G.

[SoppenCamilla]

INGER!

Uttales vanligvis (?) som "ingen".

KAN uttales på samme måte som man uttaler "under". Som i over og under. INGer er UNDer bordet igjen.

[Tinkie]

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

[Guest Jonna]

Si navnene Gjert og Erlend på Bergensk da?

[SoppenCamilla]

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Uttaler du det ikke liksom.. Ehm.. Ing--en? Og UNDer? HAHA, jeg gir opp. Kan ikke noen filme seg selv som sier det, og legge ut? Ikke meg nei, jeg har ikke mikrofon.

[Bellare]

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen

[Tinkie]

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen

ENIG ENIG ENIG ENIG Å herregud som jeg hater syklister når jeg kjører bil.

Anyways. Nei, jeg snakker veldig rent østlandsk, så jeg sier UNN-er, ikke UND-er, som vestlendinger gjør.

[ida]

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Nei, det gjør det ikke

Endret 10. Mars 2012 av ida