Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en Engelsk setter på ca. 3 år, og i morgen skal jeg og en kompis på langtur med telt. Og jeg har hørt at magen til settere kan vrenges vis de får mat på tur, slik at de dør.

Så hvordan mater man settere på tur? Må man bette fast den, og vente en time før man mater?

Håper på svar! :ike:

Skrevet

Kommer helt an på. Du kan jo bare ta hunden i bånd en liten stund før dere skal ha pause så tåler den nok helt fint og spise når dere stopper. Poenget er vell helst at man ikke skal gi mat når de er veldig oppspilt etter de har løpt osv, men la kroppen deres få roe seg først. Det gjelder jo for øvrig alle hunder ikke bare settere ;)

Skrevet

Det finnes meg bekjent intet vitenskapelig belegg for at hunder får magedreining dersom de spiser mens de er på tur, eller spiser og deretter fortsetter å forflytte seg. Sjøl har jeg to ekstremt aktive hunder, og jeg gir dem mat undervies når vi er på langtur uten å ofre en tanke på magen. Det eneste jeg tenker over, er at de ikke får voldsomme mengder, så de ikke skal bli signe og treige. :)

  • Like 1
Skrevet

Er helt vanlig at hundekjørere "snacker" hundene underveis i langdistanseløp. Dvs et lite men energirikt måltid.

Jeg har alltid gitt hundene mat når jeg selv har matpause. Da blir jeg jo gjerne sittende en liten stund for jeg koser meg på tur :)

Om jeg er på overnatingstur får de hovedmåltidet når vi skal sove.

Skrevet

Det finnes meg bekjent intet vitenskapelig belegg for at hunder får magedreining dersom de spiser mens de er på tur, eller spiser og deretter fortsetter å forflytte seg.

Det er ikke vitenskapelige belegg for noe som helst ang magedreining, dessverre, for det er så innmari mange forskjellige scenarier. Men det man VET har medvirkende årsak er stress, overfylt magesekk (enten vann eller mat), gassdannelse, fødsel, alder ( unghundsperioden og etter fylte 5), anstrengelse før/etter måltid, hevet matskål, senket matskål (rett og slett luftsluking, hunden spiser for fort) og man antar en viss arvelig disposisjon.

Felles for alle raser er at det er en overvekt av hanner som får magedreining.

Å snacke underveie er bare sunt og godt, men jeg hadde aldri gitt et fullt måltid midt inne i en langtur, det hadde de fått på kvelden istedet.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville roet hunden ned litt dersom den har vært såpass aktiv at den har høyere pustefrekvens/høyere puls enn vanlig, også gitt den mat, så ventet litt før man satt igang igjen, kanskje begrenset aktiviteten den første halvtimen så det ikke er bånn gass med en gang med nyinntatt mat i magen.

Ville ikke gitt større posjoner enn "snacking" (her kan du få tak i mat som inneholder masse næring nettopp til dette formålet), også heller gitt et godt måltid morgen og kveld når hunden er rolig.

Vi som har drevet med hest vet at man gir ikke mat til en hest som har såpass puls at den blåser i nesen, man enten rir eller leier hesten ned til den ikke blåser mer.

På denne måten kvitter musklene seg med avfallstoffer så man slipper stiv kropp og hesten er klar for mat når pulsen er såpass nede at den ikke lenger blåser i nesen.

Disse prinsippene overfører jeg også til hund når det gjelder fôring, ikke mat til en hund som kommer rett fra hard aktivitet, da er det først rolig nedtrapping, så mat og vann ;)

Skrevet

Jeg har ikke setter, men Breton som er fuglehund slik som settern

På jakt så gir vi i pauser/lunsjen en lunsjboks (kjøpes hos dyrlegen). Så får hunden middag senere på kvelden når den har roet seg.

Like viktig som mat er vann. Ikke bra om hunden spiser for mye snø. Kjøp frysetørket vom og bland ut med vann. Det gir både veske og litt næring uttover dagen.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du spør om hvordan du kan gi mat overhode på tur? Hunden løper vel ikke rundt hele døgnet på telttur? Når dere kommer fram til der dere skal sette opp teltet roer enten hunden seg ned selv, eller hvis den streifer full peising rundt fortsatt, så setter dere den i bånd en times tid før den skal få mat. Det er uansett en god ting å lære hunden å slappe av i når dere er i ro ved teltet. Skal dere på lengre turer eller jakt over mange dager vil dere vel ikke at hunden sliter seg ut av å løpe tulling rundt og jakter alene. Så før hovedmåltidene, så bør dere roe ned. La den også få ro og hvile etter maten (derfor syns jeg det er lurt å gi største måltidet på kvelden). Å gi hunden litt snack/suppe som energitilskudd i løpet av dagen kan du gjøre i en lunsjpause e.l.

Men om det er snakk om rolig gåing, så gidder ikke jeg å bry meg om hvile før og etter. Jeg pleier gi hunden min mat rett etter kveldsturen. Men om han har løpt og herja mye venter vi litt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
×
×
  • Opprett ny...