Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Viste ikke helt hva jeg skulle kalle tråden min jeg..

Men inspirert av http://hundesonen.no...oennlitteratur/ denne tråden til Anette, så lager jeg en tråd om bøker som handler om folk som har opplevd noe vondt/sårt/umenneskelig som skriver bok/blir skrevet bok om. Altså sanne historier. Kanskje noen om historier fra 2. verdens krig?

Eksempler:

- "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"

- Natascha Kampush sin bok

- Regine Stokke sin bok

- "Pappa og Maria"

- "Til Rolf - Tusen fine turer og en trist".

Skriv inn dem dere mener kommer i denne kategorien!

Også liker jeg veldig godt bøker som ikke nødvendigvis er sanne, men som er veldig rørende/triste ol. Bøker som man begynner å grine av fordi de er så triste synes jeg er gode :innocent: Gjerne om kjærlighet.

Eksempel:

PS. I love you (Jeg grein som bare det...) :cry::heart:

Tips?

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Skal lese om den! Takk :)

Dagboken av Nicholas Sparks

Er det boken til filmen "dagboken/The notebook"? Den er jo så fin! Den boken må jeg nok ha ja :cry:

Between Shades of Gray av Ruta Sepetys

Det angår også deg av Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby

Jeg vil leve av Oscar Magnusson

På tross av alt av Julius Patiel/Vera Komissar

Ni liv av Jan Baalsrud/David Howarth

Tusen takk! Skal lese om dem :)

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Den er veldig fin :heart: Søster'n er venn med Liselotte, så det var der jeg fikk den fra :)
  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Idas dans av Gunnhild Corwin er veldig trist. Den er skrevet av en mor med en kreftsyk datter.

Skrevet

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. :)

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.
Skrevet

Kan skrive det her og. I tråden min ser dere jo litt av mine bøker, veldig mange gode der. Om jeg skulle velge ut tre så ville det blirr:

"Sønn av Hamas"

"Jeg var Dr Mengeles assistent"

"Idas dans"

  • Like 1
Skrevet

Kjære John

Tre uker med min bror

Ved første blikk

Minnenes melodi

Fotografiet

Toner fra et piano

En trygg havn

Et vanskelig valg

-samtlige av Nicholas Sparks, et par av dem er filmatisert også. Disse titlene finner du HER

Og HER har du Dagboken på norsk

  • Like 1
Skrevet

Og HER har du Dagboken på norsk

Står at den ikke er i salg :(

Og tusen takk alle sammen! Blir mye bøker på neste lønning kjenner jeg :w00t:

Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

  • Like 1
Skrevet

Ser den har blitt nevn, men Idas dans. Virkelig virkelig virkelig! Jeg begynte å lese den på vei til skolen når jeg begynte på den, og kjempet mot tårene resten av dagen omtrent :P

Det er ikke historier fra virkeligheten, men den er likevel fin (2. verdenskrig, da)

The Book Thief/Boktyven av Markus Zusak :cry:

  • Like 1
Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

Åååh, så traileren til My sister's keeper og den så så utrolig trist ut. Visste ikke at den fantes i bokform, men den skal jeg definitivt lese!

Idas dans må jeg også lese skjønner jeg!

Ellers vil jeg anbefale "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" begge av Khaled Hosseini.

Ingen av dem er sånn at man griner seg igjennom (man griner litt da), men man sitter igjen med masse følelser og det er bare veldig bra bøker syns jeg :) Kanskje ikke heeelt det du spurte etter, men syns alle burde lese de :)

  • Like 2
Skrevet

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

  • Like 2
Skrevet

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten, som den heter på norsk, var den første skikkelige voksen-boken jeg leste. Tror jeg var ni år gammel. Den skal jeg lese igjen, så snart jeg får tid! Helt nydelig.

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Haha, godt å høre at vi er flere.. Jeg leste den riktignok på en annen øy, Thassos, men ja..det var nesten litt overveldende :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...