Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Viste ikke helt hva jeg skulle kalle tråden min jeg..

Men inspirert av http://hundesonen.no...oennlitteratur/ denne tråden til Anette, så lager jeg en tråd om bøker som handler om folk som har opplevd noe vondt/sårt/umenneskelig som skriver bok/blir skrevet bok om. Altså sanne historier. Kanskje noen om historier fra 2. verdens krig?

Eksempler:

- "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"

- Natascha Kampush sin bok

- Regine Stokke sin bok

- "Pappa og Maria"

- "Til Rolf - Tusen fine turer og en trist".

Skriv inn dem dere mener kommer i denne kategorien!

Også liker jeg veldig godt bøker som ikke nødvendigvis er sanne, men som er veldig rørende/triste ol. Bøker som man begynner å grine av fordi de er så triste synes jeg er gode :innocent: Gjerne om kjærlighet.

Eksempel:

PS. I love you (Jeg grein som bare det...) :cry::heart:

Tips?

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Skal lese om den! Takk :)

Dagboken av Nicholas Sparks

Er det boken til filmen "dagboken/The notebook"? Den er jo så fin! Den boken må jeg nok ha ja :cry:

Between Shades of Gray av Ruta Sepetys

Det angår også deg av Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby

Jeg vil leve av Oscar Magnusson

På tross av alt av Julius Patiel/Vera Komissar

Ni liv av Jan Baalsrud/David Howarth

Tusen takk! Skal lese om dem :)

Skrevet

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Den er veldig fin :heart: Søster'n er venn med Liselotte, så det var der jeg fikk den fra :)
  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

  • Like 2
Skrevet

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Idas dans av Gunnhild Corwin er veldig trist. Den er skrevet av en mor med en kreftsyk datter.

Skrevet

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. :)

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.
Skrevet

Kan skrive det her og. I tråden min ser dere jo litt av mine bøker, veldig mange gode der. Om jeg skulle velge ut tre så ville det blirr:

"Sønn av Hamas"

"Jeg var Dr Mengeles assistent"

"Idas dans"

  • Like 1
Skrevet

Kjære John

Tre uker med min bror

Ved første blikk

Minnenes melodi

Fotografiet

Toner fra et piano

En trygg havn

Et vanskelig valg

-samtlige av Nicholas Sparks, et par av dem er filmatisert også. Disse titlene finner du HER

Og HER har du Dagboken på norsk

  • Like 1
Skrevet

Og HER har du Dagboken på norsk

Står at den ikke er i salg :(

Og tusen takk alle sammen! Blir mye bøker på neste lønning kjenner jeg :w00t:

Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

  • Like 1
Skrevet

Ser den har blitt nevn, men Idas dans. Virkelig virkelig virkelig! Jeg begynte å lese den på vei til skolen når jeg begynte på den, og kjempet mot tårene resten av dagen omtrent :P

Det er ikke historier fra virkeligheten, men den er likevel fin (2. verdenskrig, da)

The Book Thief/Boktyven av Markus Zusak :cry:

  • Like 1
Skrevet

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

Åååh, så traileren til My sister's keeper og den så så utrolig trist ut. Visste ikke at den fantes i bokform, men den skal jeg definitivt lese!

Idas dans må jeg også lese skjønner jeg!

Ellers vil jeg anbefale "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" begge av Khaled Hosseini.

Ingen av dem er sånn at man griner seg igjennom (man griner litt da), men man sitter igjen med masse følelser og det er bare veldig bra bøker syns jeg :) Kanskje ikke heeelt det du spurte etter, men syns alle burde lese de :)

  • Like 2
Skrevet

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

  • Like 2
Skrevet

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten, som den heter på norsk, var den første skikkelige voksen-boken jeg leste. Tror jeg var ni år gammel. Den skal jeg lese igjen, så snart jeg får tid! Helt nydelig.

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Skrevet

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Haha, godt å høre at vi er flere.. Jeg leste den riktignok på en annen øy, Thassos, men ja..det var nesten litt overveldende :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...