Gå til innhold
Hundesonen.no

Triste bøker


Ane
 Share

Recommended Posts

Viste ikke helt hva jeg skulle kalle tråden min jeg..

Men inspirert av http://hundesonen.no...oennlitteratur/ denne tråden til Anette, så lager jeg en tråd om bøker som handler om folk som har opplevd noe vondt/sårt/umenneskelig som skriver bok/blir skrevet bok om. Altså sanne historier. Kanskje noen om historier fra 2. verdens krig?

Eksempler:

- "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"

- Natascha Kampush sin bok

- Regine Stokke sin bok

- "Pappa og Maria"

- "Til Rolf - Tusen fine turer og en trist".

Skriv inn dem dere mener kommer i denne kategorien!

Også liker jeg veldig godt bøker som ikke nødvendigvis er sanne, men som er veldig rørende/triste ol. Bøker som man begynner å grine av fordi de er så triste synes jeg er gode :innocent: Gjerne om kjærlighet.

Eksempel:

PS. I love you (Jeg grein som bare det...) :cry::heart:

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Skal lese om den! Takk :)

Dagboken av Nicholas Sparks

Er det boken til filmen "dagboken/The notebook"? Den er jo så fin! Den boken må jeg nok ha ja :cry:

Between Shades of Gray av Ruta Sepetys

Det angår også deg av Herman Sachnowitz/Arnold Jacoby

Jeg vil leve av Oscar Magnusson

På tross av alt av Julius Patiel/Vera Komissar

Ni liv av Jan Baalsrud/David Howarth

Tusen takk! Skal lese om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale "Livet etter skuddene" av Liselotte Haugsnes. Kjente familien og vokste opp med dem, så er sikkert litt personlig interesse også, men les den.

Den er veldig fin :heart: Søster'n er venn med Liselotte, så det var der jeg fikk den fra :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! :lol:

"Balansekunst" - Rohinton Mistry

"Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun

"GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup

"Broene i Madison County" - Robert James Waller

"Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis

"Hestehviskeren" - Nicholas Evans

"Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese

"Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug

:heart:

(Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Idas dans av Gunnhild Corwin er veldig trist. Den er skrevet av en mor med en kreftsyk datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes balansekunst var vanvittig lang og tung, med mange personer å forholde seg til.

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. :)

Shantaram av Gregory David Roberts er verldig bra

Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære John

Tre uker med min bror

Ved første blikk

Minnenes melodi

Fotografiet

Toner fra et piano

En trygg havn

Et vanskelig valg

-samtlige av Nicholas Sparks, et par av dem er filmatisert også. Disse titlene finner du HER

Og HER har du Dagboken på norsk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den har blitt nevn, men Idas dans. Virkelig virkelig virkelig! Jeg begynte å lese den på vei til skolen når jeg begynte på den, og kjempet mot tårene resten av dagen omtrent :P

Det er ikke historier fra virkeligheten, men den er likevel fin (2. verdenskrig, da)

The Book Thief/Boktyven av Markus Zusak :cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

My Sister's Keeper av Jodi Picoult er en av de beste bøkene jeg har lest. Helt hjerterå! Forfatteren har flere gode bøker, men akkurat denne traff meg veldig.

Og som så mange andre sier; Idas dans.. sukk! :cry:

Åååh, så traileren til My sister's keeper og den så så utrolig trist ut. Visste ikke at den fantes i bokform, men den skal jeg definitivt lese!

Idas dans må jeg også lese skjønner jeg!

Ellers vil jeg anbefale "Drageløperen" og "Tusen strålende soler" begge av Khaled Hosseini.

Ingen av dem er sånn at man griner seg igjennom (man griner litt da), men man sitter igjen med masse følelser og det er bare veldig bra bøker syns jeg :) Kanskje ikke heeelt det du spurte etter, men syns alle burde lese de :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten, som den heter på norsk, var den første skikkelige voksen-boken jeg leste. Tror jeg var ni år gammel. Den skal jeg lese igjen, så snart jeg får tid! Helt nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, jeg sippa da jeg leste "Øya" også, jeg :icon_redface:

Edit: For sikkerhets skyld på strandseng, på stranda, på Kreta, så patetisk :icon_redface:

Haha, godt å høre at vi er flere.. Jeg leste den riktignok på en annen øy, Thassos, men ja..det var nesten litt overveldende :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...