Gå til innhold
Hundesonen.no

snakker med meg selv og til hunden uten å tenke på det. :p


Recommended Posts

Skrevet

Helt siden jeg var barn så snakka jeg med meg selv til foreldrene mine sitt mysterium. Hehe. Har gjort dette og gjør det ennå. Var egentlig en stor uvane men nå etter at bikkja kom ble det plutselig veldig bra. Jeg snakker til meg selv og med bikkja og legger ikke merke til hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker og jeg husker ikke hva jeg snakker om heller. Hihi. Sånn feks. i stad så var vi i gangen og jeg snakka til bikkja "skal vi legge oss eller vil du drikke litt vann før vi legger oss?" og da gikk hunden rett til vannskåla og drakk vann. Hehe. Og jeg blir like overraska hver gang hun har lært nye ord siden det ikke er bevisst fra min side og jeg ikke tenker over hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker. Denne lærte bikkja for lenge siden: "skal vi kjøre bil?" Og da går hunden rett til bilen. Eller at jeg sier "skal du tisse og å gå på do, ja da går henne til ytterdøra. Og "skal du ha mat? Ja da går henne til matfatet. Eller "skal vi legge oss og da går henne på soverommet mitt. Eller "vi gå opp", eller "skal vi gå ned" ordet siden vi bor i to etasjer ol. Og masse annet også som jeg ikke kommer på nå. Hver gang hunden skjønner hva jeg sier blir jeg like overaska hver gang siden jeg snakker til bikkja akkurat som jeg hadde snakka med en fem åring :P

Ord som jeg bevisst har lært bikkja på valpekurs og ellers i trening sånn som feks. sitt, bli, gi labb, kom her ol. blir jeg ikke overraska at hun gjør siden det er bevisst kommando jeg lærer henne bevisst.

Jeg går i min egen verden og snakker med meg selv og bikkja uten å tenke på at bikkja faktisk lærer masse ord av min "snakke til meg selv" verden. Haha. Endelig så er det blitt positivt noe som var flaut da jeg var barn, ungdom ol. som faktisk har kommet til nytte nå. Haha. Må le av alle ordene den bikkja skjønner ass :P

Noen flere som også gjør sånn? :P hehe...

Skrevet

Eller at jeg sier "har du lyst på noe godt vi har i kjøleskapet eller" Da slikker henne seg i munnen og går mot kjøleskapet. Jeg kan snakke lange setninger til henne som hun skjønner. Men bare dumt siden jeg ikke husker hvilke setninger hun skjønner heller. Tenker ikke over hva jeg sier fordi det går automatisk for meg men hver gang jeg ser på bikkja hvor hun går så skjønner jeg at hun har lært noen nye ord. Men jeg aner heller ikke hvilke ord hun kan. Sånn som i stad skulle vi legge oss og jeg spurte henne om vi skulle legge oss og da tok hun ett stort bein i munnen som hun ville ha med ned trappa. Hun bar den ned trappa men det så tungt ut og midt i trappa spurte jeg henne. " Er det tungt å bære beinet, skal jeg gjøre det for deg?" Og da la henne fra seg beinet og gikk ned resten av trappa og løp inn på soverommet og jeg kom med beinet hennes :P

Masse annet også som jeg ikke kommer på. :P

Hadde vært annerledes om jeg gjorde dette bevisst og lært henne kommandoer ol. Fordi da er det bevisst og man går inn for å lære det. Men sånn som jeg gjør, går rundt å snakker med meg selv og til bikkja hver dag så lærer bikkja masse ord ubevisst og da blir jeg like sjokka hver gang over hva hun får med seg. Men jeg er nok veldig smårar og smågal siden jeg gjør sånne ting da :P hihi

Skrevet

Her også er det sånn. Og våre hunder kan abnormt mange setninger, bare fordi det er brukt over tid^^ Shensi lærer seg alle "kodene" til meg og samboer også. Sånn hvis jeg skal spørre samboer om vi skal tusle med hundene, så er det greit å ikke si "skal vi gå med hundene" før jeg faktisk vet at hun vil det akkurat da. Men Shensi lærer seg kodene en etter en... Så nå må det skrives på melding :lol: Så smart er ikke Bamse heldigvis, at han knekker kodene :rofl: Å du herlige hundegalskap altså :lol:

Ene katta har også lært seg at om vi sier "skal vi ut?" til hundene på kvelden (og kun på kvelden altså), så skal han på soverommet, så da går han dit :lol:

Skrevet

Snakker med bikkja hele tiden, og møter alltid et tomt blikk. :heart: Jeg snakker veldig lite med meg selv, bare når jeg gjør noe helt idiotisk og innser feilen selv! :lol:

Skrevet

Den første Groenendaelen jeg hadde var åpenbart samtalet mye med av forrige eiere, for han skjønte " alt".

Jeg ble helt sjokkert noen ganger over alt han forsto, selv når han ikke ble snakket direkte til.

Loke kunne også ekstremt mange ord etterhvert, og det var samme hva slags tone jeg brukte eller hvordan jeg formulerte meg på enkelte ting.

Mozza skjønner ikke et kvekk, bortsett fra " sove nattinnatta". Jeg sier det ikke til henne, men sier jeg det til guttungen går hun til soveromsdøra.

Jeg prater lite med henne egentlig, naturlig nok, siden jeg har et barn jeg prater mye med og foretrekker å nyte stillheten når han sover eller jeg har barnefri :P

Han prater mye med henne da, men tror ikke hun skjønner så mye av det. Det gjør ikke jeg heller :P

Skrevet

Jeg snakker ikke så himla mye til meg sjøl, men jeg prater mye med bikkjene, og jeg sier gjerne hele setninger til de. :lol: Og de forstår himla mye, faktisk! Men om det er kroppsspråket eller disse helsetningene, aner jeg ikke. Jeg tipper mest på kroppsspråket. ;)

Skrevet

Som dere andre, snakker jeg masse med hundene. Det er egentlig bare kult å snakke med Tink, for hun er den eneste som lytter til meg. Hun ser alltid på meg med et skikkelig våkent blikk, og hvis jeg sier et morsomt ord slakket hun på hodet.

Fibi og Scilos liker jeg bare å snakke med når de allerede ser på meg. Jeg føler meg så sykt oversett når de ikke gidder å "svare" :P

Skrevet

Går ofte og snakkar for meg sjølv eller til frøkna. Snakkar til og med til andre ting, som f.eks. å be ein kost om å "bli" og gir tydelege teikn til kosten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde ikke at jeg snakket så mye til hunden, men denne helgen har hun vært med guttungen til faren så jeg har vært helt alene... og da ble det stille gitt!!

Men hun skjønner mye forskjellig. Ordene ut eller tur må for all del ikke nevnes uten at jeg faktisk har tenkt meg ut. Skal vi sove? fører til full firsprang mot soveromsdøren, da hun ikke alltid får lov til å sove inne hos meg og hun vil så absolutt ikke gå glipp av det :) Skjønningen :wub:

Skrevet

Snakker mye til bikkjene jeg og, men får somregel bare logring/dasking/hopp og sprett til "svar" så tror ikke de skjønner så mye. :lol:

Skrevet

Hunden min har et visst repertoar av setninger hun forstår, bl.a. "skal vi gå og legge oss" eller "vil du ha mat" eller "skal vi gå til onkel Frank" (som ikke er ordentlig onkel, men en kamerat av mannen min borti gata her) eller "Nå kommer pappa hjem", og diverse andre småsetninger som er brukt såpass mange ganger at hunden har lært dem og forstår hva vi mener eller hva vi vil.

Jeg snakker litt med hunden innimellom, ja (men prater ikke med meg selv). Men hunden er nesten litt fortvilende å snakke til noen ganger, for det ser ut som hun kjemper så hardt for å forstå hva jeg mener! Hun stirrer så intenst interessert på meg, kommer nærmere, skakker på hodet og forsøker virkelig å tolke ordene mine og skjønne vite hva jeg vil.

Skrevet

Kom forresten på at når eksen min sier nå kommer mamma og henter deg snart, så går hun og trakker foran utgangsdøren til jeg kommer. Det gjorde det ikke akkurat enklere å sitte her og vente på henne og guttungen.

Skrevet

Det eneste jeg sier til bikkja som ikke er kommando, eller skryt under trening osv. er "hei", "skal vi gå tur?", "er du sulten?" "Skal vi trene?" ol. Og innimellom litt sånn kliss når man koser... Men ingen skravlig her nei. :P

Skrevet

Jeg oppdaga her om dagen at om jeg spør "Hvor er grisen?" så går han og henter lekegrisen sin. Så han plukker opp litt av hvert :P

Skrevet

Jeg bare gleder meg til å ha en hund å skravle med igjen, jeg føler meg ikke så gal når jeg prater til hunden min som når jeg prater med meg selv :D

Skrevet

Jeg er ei skravlebøtte, så det prates til hund, hest, katt og noen ganger kan jeg si noe til meg selv også, men mest "neiii, ikke gjør det da, Renate", "au, det var vondt", FA**, "fort deg" osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...