Gå til innhold
Hundesonen.no

snakker med meg selv og til hunden uten å tenke på det. :p


Recommended Posts

Skrevet

Helt siden jeg var barn så snakka jeg med meg selv til foreldrene mine sitt mysterium. Hehe. Har gjort dette og gjør det ennå. Var egentlig en stor uvane men nå etter at bikkja kom ble det plutselig veldig bra. Jeg snakker til meg selv og med bikkja og legger ikke merke til hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker og jeg husker ikke hva jeg snakker om heller. Hihi. Sånn feks. i stad så var vi i gangen og jeg snakka til bikkja "skal vi legge oss eller vil du drikke litt vann før vi legger oss?" og da gikk hunden rett til vannskåla og drakk vann. Hehe. Og jeg blir like overraska hver gang hun har lært nye ord siden det ikke er bevisst fra min side og jeg ikke tenker over hva jeg sier eller hvilke ord jeg bruker. Denne lærte bikkja for lenge siden: "skal vi kjøre bil?" Og da går hunden rett til bilen. Eller at jeg sier "skal du tisse og å gå på do, ja da går henne til ytterdøra. Og "skal du ha mat? Ja da går henne til matfatet. Eller "skal vi legge oss og da går henne på soverommet mitt. Eller "vi gå opp", eller "skal vi gå ned" ordet siden vi bor i to etasjer ol. Og masse annet også som jeg ikke kommer på nå. Hver gang hunden skjønner hva jeg sier blir jeg like overaska hver gang siden jeg snakker til bikkja akkurat som jeg hadde snakka med en fem åring :P

Ord som jeg bevisst har lært bikkja på valpekurs og ellers i trening sånn som feks. sitt, bli, gi labb, kom her ol. blir jeg ikke overraska at hun gjør siden det er bevisst kommando jeg lærer henne bevisst.

Jeg går i min egen verden og snakker med meg selv og bikkja uten å tenke på at bikkja faktisk lærer masse ord av min "snakke til meg selv" verden. Haha. Endelig så er det blitt positivt noe som var flaut da jeg var barn, ungdom ol. som faktisk har kommet til nytte nå. Haha. Må le av alle ordene den bikkja skjønner ass :P

Noen flere som også gjør sånn? :P hehe...

Skrevet

Eller at jeg sier "har du lyst på noe godt vi har i kjøleskapet eller" Da slikker henne seg i munnen og går mot kjøleskapet. Jeg kan snakke lange setninger til henne som hun skjønner. Men bare dumt siden jeg ikke husker hvilke setninger hun skjønner heller. Tenker ikke over hva jeg sier fordi det går automatisk for meg men hver gang jeg ser på bikkja hvor hun går så skjønner jeg at hun har lært noen nye ord. Men jeg aner heller ikke hvilke ord hun kan. Sånn som i stad skulle vi legge oss og jeg spurte henne om vi skulle legge oss og da tok hun ett stort bein i munnen som hun ville ha med ned trappa. Hun bar den ned trappa men det så tungt ut og midt i trappa spurte jeg henne. " Er det tungt å bære beinet, skal jeg gjøre det for deg?" Og da la henne fra seg beinet og gikk ned resten av trappa og løp inn på soverommet og jeg kom med beinet hennes :P

Masse annet også som jeg ikke kommer på. :P

Hadde vært annerledes om jeg gjorde dette bevisst og lært henne kommandoer ol. Fordi da er det bevisst og man går inn for å lære det. Men sånn som jeg gjør, går rundt å snakker med meg selv og til bikkja hver dag så lærer bikkja masse ord ubevisst og da blir jeg like sjokka hver gang over hva hun får med seg. Men jeg er nok veldig smårar og smågal siden jeg gjør sånne ting da :P hihi

Skrevet

Her også er det sånn. Og våre hunder kan abnormt mange setninger, bare fordi det er brukt over tid^^ Shensi lærer seg alle "kodene" til meg og samboer også. Sånn hvis jeg skal spørre samboer om vi skal tusle med hundene, så er det greit å ikke si "skal vi gå med hundene" før jeg faktisk vet at hun vil det akkurat da. Men Shensi lærer seg kodene en etter en... Så nå må det skrives på melding :lol: Så smart er ikke Bamse heldigvis, at han knekker kodene :rofl: Å du herlige hundegalskap altså :lol:

Ene katta har også lært seg at om vi sier "skal vi ut?" til hundene på kvelden (og kun på kvelden altså), så skal han på soverommet, så da går han dit :lol:

Skrevet

Snakker med bikkja hele tiden, og møter alltid et tomt blikk. :heart: Jeg snakker veldig lite med meg selv, bare når jeg gjør noe helt idiotisk og innser feilen selv! :lol:

Skrevet

Den første Groenendaelen jeg hadde var åpenbart samtalet mye med av forrige eiere, for han skjønte " alt".

Jeg ble helt sjokkert noen ganger over alt han forsto, selv når han ikke ble snakket direkte til.

Loke kunne også ekstremt mange ord etterhvert, og det var samme hva slags tone jeg brukte eller hvordan jeg formulerte meg på enkelte ting.

Mozza skjønner ikke et kvekk, bortsett fra " sove nattinnatta". Jeg sier det ikke til henne, men sier jeg det til guttungen går hun til soveromsdøra.

Jeg prater lite med henne egentlig, naturlig nok, siden jeg har et barn jeg prater mye med og foretrekker å nyte stillheten når han sover eller jeg har barnefri :P

Han prater mye med henne da, men tror ikke hun skjønner så mye av det. Det gjør ikke jeg heller :P

Skrevet

Jeg snakker ikke så himla mye til meg sjøl, men jeg prater mye med bikkjene, og jeg sier gjerne hele setninger til de. :lol: Og de forstår himla mye, faktisk! Men om det er kroppsspråket eller disse helsetningene, aner jeg ikke. Jeg tipper mest på kroppsspråket. ;)

Skrevet

Som dere andre, snakker jeg masse med hundene. Det er egentlig bare kult å snakke med Tink, for hun er den eneste som lytter til meg. Hun ser alltid på meg med et skikkelig våkent blikk, og hvis jeg sier et morsomt ord slakket hun på hodet.

Fibi og Scilos liker jeg bare å snakke med når de allerede ser på meg. Jeg føler meg så sykt oversett når de ikke gidder å "svare" :P

Skrevet

Går ofte og snakkar for meg sjølv eller til frøkna. Snakkar til og med til andre ting, som f.eks. å be ein kost om å "bli" og gir tydelege teikn til kosten :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde ikke at jeg snakket så mye til hunden, men denne helgen har hun vært med guttungen til faren så jeg har vært helt alene... og da ble det stille gitt!!

Men hun skjønner mye forskjellig. Ordene ut eller tur må for all del ikke nevnes uten at jeg faktisk har tenkt meg ut. Skal vi sove? fører til full firsprang mot soveromsdøren, da hun ikke alltid får lov til å sove inne hos meg og hun vil så absolutt ikke gå glipp av det :) Skjønningen :wub:

Skrevet

Snakker mye til bikkjene jeg og, men får somregel bare logring/dasking/hopp og sprett til "svar" så tror ikke de skjønner så mye. :lol:

Skrevet

Hunden min har et visst repertoar av setninger hun forstår, bl.a. "skal vi gå og legge oss" eller "vil du ha mat" eller "skal vi gå til onkel Frank" (som ikke er ordentlig onkel, men en kamerat av mannen min borti gata her) eller "Nå kommer pappa hjem", og diverse andre småsetninger som er brukt såpass mange ganger at hunden har lært dem og forstår hva vi mener eller hva vi vil.

Jeg snakker litt med hunden innimellom, ja (men prater ikke med meg selv). Men hunden er nesten litt fortvilende å snakke til noen ganger, for det ser ut som hun kjemper så hardt for å forstå hva jeg mener! Hun stirrer så intenst interessert på meg, kommer nærmere, skakker på hodet og forsøker virkelig å tolke ordene mine og skjønne vite hva jeg vil.

Skrevet

Kom forresten på at når eksen min sier nå kommer mamma og henter deg snart, så går hun og trakker foran utgangsdøren til jeg kommer. Det gjorde det ikke akkurat enklere å sitte her og vente på henne og guttungen.

Skrevet

Det eneste jeg sier til bikkja som ikke er kommando, eller skryt under trening osv. er "hei", "skal vi gå tur?", "er du sulten?" "Skal vi trene?" ol. Og innimellom litt sånn kliss når man koser... Men ingen skravlig her nei. :P

Skrevet

Jeg oppdaga her om dagen at om jeg spør "Hvor er grisen?" så går han og henter lekegrisen sin. Så han plukker opp litt av hvert :P

Skrevet

Jeg bare gleder meg til å ha en hund å skravle med igjen, jeg føler meg ikke så gal når jeg prater til hunden min som når jeg prater med meg selv :D

Skrevet

Jeg er ei skravlebøtte, så det prates til hund, hest, katt og noen ganger kan jeg si noe til meg selv også, men mest "neiii, ikke gjør det da, Renate", "au, det var vondt", FA**, "fort deg" osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...