Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen bøker å anbefale meg? (ikke skjønnlitteratur)


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hei! Alltid på jakt etter flere gode bøker å lese. Jeg kan ikke fordra skjønnlitteratur og leser kun bigografier/virkelighetsberetninger.

Noen som har gode bøker i den kategorien å anbefale?

Bøker jeg liker er feks Erik Schenken sin bok "jeg er ingen rasist", alle beretninger fra de som overlevde auschwitz, kjempet i fronten under krigen, bøker som Natascha Kampush' bok og boka etterforskerne har skrevet om saken. Den siste boka jeg leste var "Idas dans" skrevet av moren til ei jente som døde av kreft. Et eksempel til kan være "Sønn av Hamas" der han forteller om hvordan det var å vokse opp når Hamas "vokste opp". Boka om Christopher som døde etter vold fra stefar "jeg tenker du skjønner det sjøl", etc.

Sånn ser deler av bokhylla ut:

426195_10150645561872225_772132224_8831828_1525301940_n.jpg431282_10150645561307225_772132224_8831826_1021704703_n.jpg65770_10150645560787225_772132224_8831824_2009305724_n.jpg

Så sånn generelt kan man vel si jeg er glad i "grusomme" bøker skrevet av folk som har opplevd fæle ting - sånn for å oppsummere litt brutalt, bøker som har litt historie i seg, etc.

Noen anbefalinger? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg vil lese boka om Christopher, og Natascha Kampush, er de noe du vil anbefale?

Uten å nøle - ja! Kanskje spesielt Christopher-boka. Den blir så nær og reell siden det faktisk ikke er lenge siden og skjedde her i Norge. Åpner øynene litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk denne til jul, og likte den veldig godt:

9788202315856.jpg

Nå er det ikke personlige beretninger på samme måte som en del av de bøkene du nevner, men den er velskrevet og spennende, og jeg lærte en del jeg ikke visste fra før av. Nå har jeg en viss Roma-interesse fra før av da, men jeg tror den kan være interessant for andre også, definitivt. :)

Den handler om en del av sidene ved Roma i etterkrigsårene og fram til i dag - om La Dolce Vita (som var mer enn en film), om kommunister og fascister, og kirkens litt skjulte side også videre. De ulike tingene knyttes sammen på en fin måte syns jeg, også var den skrevet i en lett tone. Det vil si at jeg neppe ville brukt den som en kilde i en skoleoppgave, men den var veldig behagelig å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elizabeth Rickers bok: Seppala - Alaskan Dog Driver

er faktisk ganske så bra. Lettlest språk og gir et godt innblikk i hvordan i alle fall en nordmann hadde det når han reiste fra Skjervøy til Alaska i jakten på det gode liv. At han også antagelig er verdens/historiens mest kjente hundekjører er et noe mer underordnet tema i boka. Det er i alle fall ikke mye om hundene, selv om ca. 1/3 er om løpene og "the great serum run".

Har lyst til å lese denne: Olaf Swenson: Northwest of the world (handler om handel og levevilkår i Sibir rundt 1890-1930). Den finnes også på norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med "Pappa og Maria"? Den skal hvert fall jeg bestille meg! http://www.bokkilden...oduktId=6196626

Kort om: "Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt." Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet. For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner. Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre."

Også selvfølgelig bloggen til Regine Stokke, som ble utgitt som bok. Men mulig du har den alt, siden den ikke er ny :)http://cdon.no/b%C3%...nes_bok-7860295

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode eksempler alle sammen! Dette blir dyrt :lol:

Hm, leser også lite skjønnlitteratur, men tror vi har litt annen smak i sakprosaverdenen :)

Leser du engelsk?

Jeg er åpen for mange sjangre jeg. Det der var liksom "grusomme bøker"-hyllene. Har endel anner også som jeg liker godt. Generelt har jeg bare problemer med å finne interesse i noe oppdiktet. :)

Engelsk, norsk, svensk, dansk og tysk går fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Har begge de to siste. Fantastiske bøker begge to som treffer meg rett i hjertet. Så mye urettferdig folk må gå igjennom!

Edit: mangla et ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Drømmekrigen har jeg ikke lest, takk skal du ha! Øyne i Gaza har jeg lest. Ikke verdens største fan av boken uten at jeg vet helt hvorfor.

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Den hørtes virkelig ut som en bok for meg. Høres fælt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Den har jeg ikke lest,nei. *Notere* Takk, begge to :)

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Tusen hjertlig, skal sjekke de ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt både Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsåvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner så godt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt bÅde Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsÅvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner sÅ godt til.

Jepp, har lest alt av Åsne Seierstad :-) men takk for tips :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...