Gå til innhold
Hundesonen.no

N SE UCH PBIS Meisterhaus Puzzle'n'Play


Recommended Posts

  • Svar 462
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! ...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt!

Pim tok storcertet på NKK Bergen i helgen! Stilte henne i unghundklasse og ikke junior denne gangen. Kritikken: Lovely size and body shape, beautiful head, short muzzle, super earset and carriage.

Haha, så herlige dere er! Pia skal få lov til å oppdatere om flyturen Pim var visst "litt" for stor for bagen sin, klagde "litt" når hun måtte låses inni der og sov visst ellers hele turen. Jeg

Posted Images

Skrevet

Jeg fikk tilbud om å sitte på fra NKK Bergen til Oslo med to hunder, så da kidnappet min lillebror Cita og der blir hun et par uker til :P

Tia syns hun er grei sålenge hun ikke prøver å ta beina eller lekene hennes. Hun er litt mer "på vakt" enn det Ikke er. Hun og Ikke har blitt ganske gode venner :)

Skrevet

Å så herlig en frøken, gratulerer med å endelig ha henne hjemme!

Skjønn Pim(p)ster :wub:

hihi også så den hyeneryggen til Ikke veldig kjent ut.. Sånn har kelpievenninna vår også nemlig ;)

Skrevet

Noe så nydelig da :wub: Gratulerer! Hun ser så stor ut! Men Ikke er vel egentlig ganske liten, jeg innbiller meg alltid at kelpier er like store som dalmatinere, helt til jeg ser bilder av kelpier som blir løftet opp og sånn.

Skrevet

Takk folkens :)

Lola:

8 uker gammel dalmis vs Ikke

563345_2810786643191_1664490322_2292329_982049393_n.jpg

... Ikke veier såvidt 11 kg og er ikke store saken altså :lol:

Nå har vi akkurat tatt en powernap på sofaen. Tullet Pim inn i teppet og holdt rundt henne, og der ble hun. Jeg våknet nå, og hun sovnet igjen i armene mine *minnes en viss kelpiefrøken som sov for første gang når hun var 7 mnd gammel :lol: *

  • Like 1
Skrevet

De hadde to kull samtidig, og slik jeg har forstått det så beholder han en hannhund fra det andre kullet + kullsøsteren til Pim. De andre skal til utlandet, og den ene drar også i dag (USA-tid) fra Chicago :)

ahh okay :)

Og gratulere me å endelig få nusket i hus :) Hun var veldig søt :)

Skrevet

Da tar jeg det tilbake, Pim er liten! :lol:

:lol: Men for stor for Sherpa-bag tydeligvis!

ahh okay :)

Og gratulere me å endelig få nusket i hus :) Hun var veldig søt :)

Takk :flowers:

Miss USA sover enda, hun :) *veldig uvant*

  • Like 2
Skrevet

Velkommen til Norge lille Pim! Elsker det der alvorlige oppsynet, man vet jo det antagelig foregår ganske mye ikke seriøst inni pannebrasken der egentlig. Hun ser ut å være enganske stor bygd tispe, eller er det jeg som kjører for mye sammenlikning med lille basenji? Å hun er nydelig Pim!

  • Like 1
Skrevet

Hun er så fin! Gleder meg til å hilse på på søndag. :) Kult at de er buddies!

Edit: og basseluskvalper sover leeenge, de. Kamar sover mye enda om det ikke skjer noe. Veldig, veldig deilig!

  • Like 1
Guest janson
Skrevet

Grattis! Endelig er hun her. Håper man får muligheten til å hilse på frøkna en dag! :wub:

Skrevet

SÅ søt! GUD! :D

:ahappy:

Gratulerer med å få henne vel hjem! Kan tenke meg at du var ganske så nervøs ja! Så utrolig skjønn :D

Takk :ahappy: Ja, dette er det verste jeg har vært med på :lol: Er såå glad jeg ikke var i Chicago og fikk med meg alt stresset som skjedde der!

Grattis! Endelig er hun her. Håper man får muligheten til å hilse på frøkna en dag! :wub:

Takk! Og ja, kanskje du møter oss på toget :ahappy:

STEIKE te bust på ryggen til Ikke? :P

Ja, hun er kjent som hanekam-hunden :P

  • Like 1
Skrevet

Åååå så utrolig skjønn hun er altså!

Har du fortalt foreldrene dine nå :lol: ?

Takk :ahappy:

Og ja :lol: Mamma begynte bare å le og sa "det er sååå typisk deg altså!" og "nå blir det enda mer liv neste gang du kommer på besøk!". Så i dag har hun fått masse bilder av den nye :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

Størrelsesmessig ser hun super ut synes jeg. Litt kraftig beinbygging, men jeg liker det :D

Nydelig er hun Benedicte! Åh, dette blir spennende :heart:

  • Like 1
Skrevet

De er IKKE stille, i alle fall. :lol: Sorry, Benedicte! Måtte bare kuppe litt. :lol:

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! :lol:

Haha jeg drømte at jeg var deg i natt Benedicte, og hadde akkurat fått Pim. Hun var spinnvill! Løp overalt, og de ble fort bestemt at langline var tingen, da hun løp ut i en vei. Men hun var veldig søt tror jeg! :D

...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt! Du er synsk, Lola!

Da tar jeg det tilbake, Pim er liten! :lol:

...frem til du fysisk har brettet bikkjen sammen for å passe nedi en cabin-bag, for så å slepe på henne i denne baggen gjennom tre flyplasser, diverse sikkerhetskontroller og milelange fjellturer fra gate til gate på disse diverse flyplassene - får du f*en ikke lov til kalle henne liten altså! Hun er stor som et fjell og tung som bly! Jeg tror skulderen min har sunket minst 10 cm det siste døgnet liksom :lol:

Etter diverse forespørsler om reisereferat, har jeg gitt etter for presset. Det skal nevnes at jeg er født negativ, er kronisk pessimist, og at skjebnen alltid vil at det skal bli tragikomiske historier ut av ca. alt jeg foretar meg...!

Altså, bare for å oppsummere Chicago - ikke dra dit. Rett og slett. Det regnet sidelengs, blåste konstant, var bare skyskrapere, og noen horrible tog som bråket mer enn den verste tordenstorm. I tillegg var nattlivet alt annet enn trygt, og vi bodde på verdens dyreste kongress-hotell - som altså valgte å kompensere for manglende internett og TV med å ha en idiot av en vindusvasker hengende utenfor vinduet vårt (som underholdning?)i to døgn. Han snakket ikke akkurat lavt, og hvordan noen kan bruke 2 døgn på å vaske et j*vla vindu, er for meg uforståelig. Jeg bruker sånn 20 sek på mine liksom!

Så kommer vi da til avreise-dagen. Benedicte satt med nervesammenbrudd i Norge, mens jeg latet som vi hadde helt roen. Sannheten var at klokken på kongress-hotellet desverre gikk en liten time for sakte, så det var hysteriske tilstander de siste 15 minuttene før vi dro til flyplassen. Standard Pia & Pappa på tur!

Vel fremme på flyplassen, var altså min misjon å finne en homofil mann med en basenji - som ifølge ryktene var hakket over nervøs for å sende denne lille gullklumpen til det kalde nord. Vel, det var sånn 100 000 folk å velge mellom, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg spurte minst 100 av de om det var de som hadde "little Pim" med seg. Realiteten var at Pim & co heller hadde valgt å ta seg en playdate i en park et stykke unna, så kaoset ble liksom komplett. Fyren kom (i slippers og tynn genser - han hadde skrudd opp ambisjonene litt mye om denne kalde drittbyen, gitt!). Så jo fort at det skulle bli et prosjekt for spesielt interesserte å stappe denne forvokste urbikkjen ned i den pittesmå (alt annet enn lydtette) baggen...

Det positive med å være kronisk negativ, dere, det er at man stort sett alltid har rett. Dere hadde dødd av latter når dere så vår kamp for å fysisk stappe denne skjønnheten nedi den pittelille baggen, selvfølgelig foran to langnesede, overarbeidede, sure megger fra KLM.

...som logisk nok lo høyt, og sa at det der gikk ikke - den måtte sendes! Problemet var bare at A) oppdretteren heller hadde skåret av seg foten enn å la oss sende henne som cargo, og B) at vi hadde sløst vekk så mye tid at vi ikke hadde hatt sjans til å få tak i bur. I sånne situasjoner, er min kjære pappa verdens beste asset! ...for når sjølvaste sjefen sjøl drar frem gullkortet sitt (han flyr til Afrika ca. like ofte som vi andre synger i dusjen) og proklamerer høyt og tydelig at han aldri i sitt liv setter sine bein på et KLM fly igjen med mindre han får fly business-class med sin datter og dette hundekreket, da ble de brått smilende og snille, og glemte den sure talen de akkurat hadde gitt oss! Megger!

Så satt vi kursen mot sikkerhetskontrollen da. Logisk nok var det en kø fra h*lvete, og daaaaa skjønner dere, da var Pim lei! De som har noen som helst tro på at basenjier er stille og ikke lager lyd, de må bare ta med seg en gjennom en sikkerhetskontroll i et alt for lite bur altså. Tro meg, det hørtes ut som brannalarmen gikk - og ALLE i køen klatret omtrent oppå hverandre for å se om jeg prøvde å skjære beina av dette kreket, eller hva som egentlig foregikk. Trenger jeg å nevne at jeg var LITT negativ til resten av turen på dette tidspunktet, og vurderte å drukne både meg selv om valpis i en vask?

MEN - undrenes tid var nemlig ikke over! For når vi var kommet fordi disse sure, vanskelige sikkerhetsløkene (som måtte krangles med for at de ikke skulle stappe hele hunden gjennom røntgen-maskinen!), fikk småen stikke hodet sitt opp nemlig. Og da var alt bra, og damen var brått mestest mulig fornøyd med tilværelsen! Når vi boardet flyet var jeg egentlig klar til å skyte meg eller noe - men da la barnet seg til å snorksove! Hun fikk ligge på fanget ca. hele veien, og laget seriøst ikke et eneste knyst på den nesten 8 timer lange flyturen! Jeg har aldri blitt så positivt overrasket i hele mitt liv - og det tror jeg kan sies om alle rundt oss også - som logisk nok var nær sikkerhetskontrollen når vi laget vill fest!

I Amdam brøt vi oss inn på et handicap-toalett (de er basenji-rømnings-sikre), og der satt vi i en liten halvtime. Jeg leste Donald, mens Pim diskuterte høylydt med seg selv om det faktisk var mulig å gå på do uten gress. Hun bet det i seg etter en stund, og kursen ble satt mot Oslo. Nok en gang laget hun et h*lvetes bråk i sikkerhetssaken - og nok en gang gikk hun i koma i samme sekund som vi kom inn. Enten er hun smartere enn Einstein, ellers så skjønte hun muligens den store sjansen for at hun risikerte å bli kastet ut av vinduet og 10 000 fot ned liksom!

Så deeeet folkens, er en (ganske) kjapp oppsummering av vår ganske spesielle tur fra andre siden av atlanteren og hjem. Det som skal sies - er at den hunden er et unikum, og at hun kommer til å gjøre frøken B vannvittig lykkelig. Maken til trygg og god valp har jeg aldri sett. Spaserte gjennom Amsterdam som om hun aldri hadde gjort noe annet, hilste villig på alt og alle som ville det, synes det var konge å bli holdt av hvem som helst, og sov som en stein på flyene. Selv om volumknappen viste seg å fungere meget bra, gikk reisen 3000 ganger så bra som jeg på noen måte kunne se for meg, og hun imponerte STORT altså! Tror ikke så mange hadde funnet seg i å være alene for første gang, stappet nedi et alt for lite bur (OK, hun var bare "innesperret" i det i sånn 1 time tilsammen), og så flydd over hele verden uten å lage mer kaos enn en liten brannalarm i securityen! Jeg har ofte lyst til å skrike litt der selv, så alt i alt forstår jeg henne godt jeg altså ;)

b44c8957.jpg?t=1335552913%20

...kan man bli søtere? :wub:

Så lykke til Benedicte! Jeg er selvoppnevnt tante, og skal følge denne herlige damen med falkeblikk ;)

  • Like 24
Skrevet

Hahaha :lol: Ufattelig morsomt!

Men du, hun ble vel ikke tatt igjennom røntgen maskinen? :o Ville seriøst securityfolkene det?

Du må være verdens kuleste, snilleste person som reiser til USA bare for å hente en valp (nesten) :D Jeg er misunnelig på USA turen da..!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...