Gå til innhold
Hundesonen.no

N SE UCH PBIS Meisterhaus Puzzle'n'Play


Recommended Posts

  • Svar 462
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! ...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt!

Pim tok storcertet på NKK Bergen i helgen! Stilte henne i unghundklasse og ikke junior denne gangen. Kritikken: Lovely size and body shape, beautiful head, short muzzle, super earset and carriage.

Haha, så herlige dere er! Pia skal få lov til å oppdatere om flyturen Pim var visst "litt" for stor for bagen sin, klagde "litt" når hun måtte låses inni der og sov visst ellers hele turen. Jeg

Posted Images

Skrevet

Jeg fikk tilbud om å sitte på fra NKK Bergen til Oslo med to hunder, så da kidnappet min lillebror Cita og der blir hun et par uker til :P

Tia syns hun er grei sålenge hun ikke prøver å ta beina eller lekene hennes. Hun er litt mer "på vakt" enn det Ikke er. Hun og Ikke har blitt ganske gode venner :)

Skrevet

Å så herlig en frøken, gratulerer med å endelig ha henne hjemme!

Skjønn Pim(p)ster :wub:

hihi også så den hyeneryggen til Ikke veldig kjent ut.. Sånn har kelpievenninna vår også nemlig ;)

Skrevet

Noe så nydelig da :wub: Gratulerer! Hun ser så stor ut! Men Ikke er vel egentlig ganske liten, jeg innbiller meg alltid at kelpier er like store som dalmatinere, helt til jeg ser bilder av kelpier som blir løftet opp og sånn.

Skrevet

Takk folkens :)

Lola:

8 uker gammel dalmis vs Ikke

563345_2810786643191_1664490322_2292329_982049393_n.jpg

... Ikke veier såvidt 11 kg og er ikke store saken altså :lol:

Nå har vi akkurat tatt en powernap på sofaen. Tullet Pim inn i teppet og holdt rundt henne, og der ble hun. Jeg våknet nå, og hun sovnet igjen i armene mine *minnes en viss kelpiefrøken som sov for første gang når hun var 7 mnd gammel :lol: *

  • Like 1
Skrevet

De hadde to kull samtidig, og slik jeg har forstått det så beholder han en hannhund fra det andre kullet + kullsøsteren til Pim. De andre skal til utlandet, og den ene drar også i dag (USA-tid) fra Chicago :)

ahh okay :)

Og gratulere me å endelig få nusket i hus :) Hun var veldig søt :)

Skrevet

Da tar jeg det tilbake, Pim er liten! :lol:

:lol: Men for stor for Sherpa-bag tydeligvis!

ahh okay :)

Og gratulere me å endelig få nusket i hus :) Hun var veldig søt :)

Takk :flowers:

Miss USA sover enda, hun :) *veldig uvant*

  • Like 2
Skrevet

Velkommen til Norge lille Pim! Elsker det der alvorlige oppsynet, man vet jo det antagelig foregår ganske mye ikke seriøst inni pannebrasken der egentlig. Hun ser ut å være enganske stor bygd tispe, eller er det jeg som kjører for mye sammenlikning med lille basenji? Å hun er nydelig Pim!

  • Like 1
Skrevet

Hun er så fin! Gleder meg til å hilse på på søndag. :) Kult at de er buddies!

Edit: og basseluskvalper sover leeenge, de. Kamar sover mye enda om det ikke skjer noe. Veldig, veldig deilig!

  • Like 1
Guest janson
Skrevet

Grattis! Endelig er hun her. Håper man får muligheten til å hilse på frøkna en dag! :wub:

Skrevet

SÅ søt! GUD! :D

:ahappy:

Gratulerer med å få henne vel hjem! Kan tenke meg at du var ganske så nervøs ja! Så utrolig skjønn :D

Takk :ahappy: Ja, dette er det verste jeg har vært med på :lol: Er såå glad jeg ikke var i Chicago og fikk med meg alt stresset som skjedde der!

Grattis! Endelig er hun her. Håper man får muligheten til å hilse på frøkna en dag! :wub:

Takk! Og ja, kanskje du møter oss på toget :ahappy:

STEIKE te bust på ryggen til Ikke? :P

Ja, hun er kjent som hanekam-hunden :P

  • Like 1
Skrevet

Åååå så utrolig skjønn hun er altså!

Har du fortalt foreldrene dine nå :lol: ?

Takk :ahappy:

Og ja :lol: Mamma begynte bare å le og sa "det er sååå typisk deg altså!" og "nå blir det enda mer liv neste gang du kommer på besøk!". Så i dag har hun fått masse bilder av den nye :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

Størrelsesmessig ser hun super ut synes jeg. Litt kraftig beinbygging, men jeg liker det :D

Nydelig er hun Benedicte! Åh, dette blir spennende :heart:

  • Like 1
Skrevet

De er IKKE stille, i alle fall. :lol: Sorry, Benedicte! Måtte bare kuppe litt. :lol:

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! :lol:

Haha jeg drømte at jeg var deg i natt Benedicte, og hadde akkurat fått Pim. Hun var spinnvill! Løp overalt, og de ble fort bestemt at langline var tingen, da hun løp ut i en vei. Men hun var veldig søt tror jeg! :D

...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt! Du er synsk, Lola!

Da tar jeg det tilbake, Pim er liten! :lol:

...frem til du fysisk har brettet bikkjen sammen for å passe nedi en cabin-bag, for så å slepe på henne i denne baggen gjennom tre flyplasser, diverse sikkerhetskontroller og milelange fjellturer fra gate til gate på disse diverse flyplassene - får du f*en ikke lov til kalle henne liten altså! Hun er stor som et fjell og tung som bly! Jeg tror skulderen min har sunket minst 10 cm det siste døgnet liksom :lol:

Etter diverse forespørsler om reisereferat, har jeg gitt etter for presset. Det skal nevnes at jeg er født negativ, er kronisk pessimist, og at skjebnen alltid vil at det skal bli tragikomiske historier ut av ca. alt jeg foretar meg...!

Altså, bare for å oppsummere Chicago - ikke dra dit. Rett og slett. Det regnet sidelengs, blåste konstant, var bare skyskrapere, og noen horrible tog som bråket mer enn den verste tordenstorm. I tillegg var nattlivet alt annet enn trygt, og vi bodde på verdens dyreste kongress-hotell - som altså valgte å kompensere for manglende internett og TV med å ha en idiot av en vindusvasker hengende utenfor vinduet vårt (som underholdning?)i to døgn. Han snakket ikke akkurat lavt, og hvordan noen kan bruke 2 døgn på å vaske et j*vla vindu, er for meg uforståelig. Jeg bruker sånn 20 sek på mine liksom!

Så kommer vi da til avreise-dagen. Benedicte satt med nervesammenbrudd i Norge, mens jeg latet som vi hadde helt roen. Sannheten var at klokken på kongress-hotellet desverre gikk en liten time for sakte, så det var hysteriske tilstander de siste 15 minuttene før vi dro til flyplassen. Standard Pia & Pappa på tur!

Vel fremme på flyplassen, var altså min misjon å finne en homofil mann med en basenji - som ifølge ryktene var hakket over nervøs for å sende denne lille gullklumpen til det kalde nord. Vel, det var sånn 100 000 folk å velge mellom, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg spurte minst 100 av de om det var de som hadde "little Pim" med seg. Realiteten var at Pim & co heller hadde valgt å ta seg en playdate i en park et stykke unna, så kaoset ble liksom komplett. Fyren kom (i slippers og tynn genser - han hadde skrudd opp ambisjonene litt mye om denne kalde drittbyen, gitt!). Så jo fort at det skulle bli et prosjekt for spesielt interesserte å stappe denne forvokste urbikkjen ned i den pittesmå (alt annet enn lydtette) baggen...

Det positive med å være kronisk negativ, dere, det er at man stort sett alltid har rett. Dere hadde dødd av latter når dere så vår kamp for å fysisk stappe denne skjønnheten nedi den pittelille baggen, selvfølgelig foran to langnesede, overarbeidede, sure megger fra KLM.

...som logisk nok lo høyt, og sa at det der gikk ikke - den måtte sendes! Problemet var bare at A) oppdretteren heller hadde skåret av seg foten enn å la oss sende henne som cargo, og B) at vi hadde sløst vekk så mye tid at vi ikke hadde hatt sjans til å få tak i bur. I sånne situasjoner, er min kjære pappa verdens beste asset! ...for når sjølvaste sjefen sjøl drar frem gullkortet sitt (han flyr til Afrika ca. like ofte som vi andre synger i dusjen) og proklamerer høyt og tydelig at han aldri i sitt liv setter sine bein på et KLM fly igjen med mindre han får fly business-class med sin datter og dette hundekreket, da ble de brått smilende og snille, og glemte den sure talen de akkurat hadde gitt oss! Megger!

Så satt vi kursen mot sikkerhetskontrollen da. Logisk nok var det en kø fra h*lvete, og daaaaa skjønner dere, da var Pim lei! De som har noen som helst tro på at basenjier er stille og ikke lager lyd, de må bare ta med seg en gjennom en sikkerhetskontroll i et alt for lite bur altså. Tro meg, det hørtes ut som brannalarmen gikk - og ALLE i køen klatret omtrent oppå hverandre for å se om jeg prøvde å skjære beina av dette kreket, eller hva som egentlig foregikk. Trenger jeg å nevne at jeg var LITT negativ til resten av turen på dette tidspunktet, og vurderte å drukne både meg selv om valpis i en vask?

MEN - undrenes tid var nemlig ikke over! For når vi var kommet fordi disse sure, vanskelige sikkerhetsløkene (som måtte krangles med for at de ikke skulle stappe hele hunden gjennom røntgen-maskinen!), fikk småen stikke hodet sitt opp nemlig. Og da var alt bra, og damen var brått mestest mulig fornøyd med tilværelsen! Når vi boardet flyet var jeg egentlig klar til å skyte meg eller noe - men da la barnet seg til å snorksove! Hun fikk ligge på fanget ca. hele veien, og laget seriøst ikke et eneste knyst på den nesten 8 timer lange flyturen! Jeg har aldri blitt så positivt overrasket i hele mitt liv - og det tror jeg kan sies om alle rundt oss også - som logisk nok var nær sikkerhetskontrollen når vi laget vill fest!

I Amdam brøt vi oss inn på et handicap-toalett (de er basenji-rømnings-sikre), og der satt vi i en liten halvtime. Jeg leste Donald, mens Pim diskuterte høylydt med seg selv om det faktisk var mulig å gå på do uten gress. Hun bet det i seg etter en stund, og kursen ble satt mot Oslo. Nok en gang laget hun et h*lvetes bråk i sikkerhetssaken - og nok en gang gikk hun i koma i samme sekund som vi kom inn. Enten er hun smartere enn Einstein, ellers så skjønte hun muligens den store sjansen for at hun risikerte å bli kastet ut av vinduet og 10 000 fot ned liksom!

Så deeeet folkens, er en (ganske) kjapp oppsummering av vår ganske spesielle tur fra andre siden av atlanteren og hjem. Det som skal sies - er at den hunden er et unikum, og at hun kommer til å gjøre frøken B vannvittig lykkelig. Maken til trygg og god valp har jeg aldri sett. Spaserte gjennom Amsterdam som om hun aldri hadde gjort noe annet, hilste villig på alt og alle som ville det, synes det var konge å bli holdt av hvem som helst, og sov som en stein på flyene. Selv om volumknappen viste seg å fungere meget bra, gikk reisen 3000 ganger så bra som jeg på noen måte kunne se for meg, og hun imponerte STORT altså! Tror ikke så mange hadde funnet seg i å være alene for første gang, stappet nedi et alt for lite bur (OK, hun var bare "innesperret" i det i sånn 1 time tilsammen), og så flydd over hele verden uten å lage mer kaos enn en liten brannalarm i securityen! Jeg har ofte lyst til å skrike litt der selv, så alt i alt forstår jeg henne godt jeg altså ;)

b44c8957.jpg?t=1335552913%20

...kan man bli søtere? :wub:

Så lykke til Benedicte! Jeg er selvoppnevnt tante, og skal følge denne herlige damen med falkeblikk ;)

  • Like 24
Skrevet

Hahaha :lol: Ufattelig morsomt!

Men du, hun ble vel ikke tatt igjennom røntgen maskinen? :o Ville seriøst securityfolkene det?

Du må være verdens kuleste, snilleste person som reiser til USA bare for å hente en valp (nesten) :D Jeg er misunnelig på USA turen da..!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...