Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår fosterhund


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har fått hjem en hund vi skal finne nytt hjem til. Ei lita søt tispe som minner meg litt om en kelpie kanskje, men som visstnok er blanda av border collie, golden retriever og buhund. Hun trenger å jobbes en del med, men ser stort potensiale i henne. Hun er veldig søt med sine store ører. Snart 3 år gammel og akuratt liten nok for litt fangkos :) så er hun faktisk veldig lydig.

Ikke fått tatt særlig med bilder av henne, men et par ikveld. Skal få tatt flere :) Litt forskremt blikk på disse bildene da, litt nervøs av seg foreløpig.

Image1-26.jpg

Image3-16.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag var Chingu hos veterinæren. De var helt fantastiske med henne altså Masserte henne for å få henne til å slappe av, tok seg god tid og ga godbiter og ros. Gjorde det til en fin opplevelse for hen

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så k

Chingu er så mye bedre, går så greit Hun leker tilogmed med Oscar nå. Enda fryktelig redd store fremmede hunder, men det skal vi jobbe med. Hun har nesten aldri halen mellom beina lengre. Begynner å

Ja skal gjøre vårt beste. Har allerede fått et par interreserte, men hun går ikke til den første og beste ,hun har sine problemer. Vi skal være nøye med at hun får et godt og varig hjem, som har litt tolmodighet og gidder jobbe litt videre med henne. Bare snill, men ganske nervøs av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig vakker!

Trist å høre hun sliter slik med nervøsitet, håper det blir fremgang i henne og at hun blir trygg nok til å få seg det perfekte og trygge hjem som passer akkurat henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen nye bilder av henne jeg tok idag. Hun er så kul med de giga øra sine hehe. Hun skal få nytt halsbånd imorgen, passa ikke helt naglebåndet hun kom med hehe.

Hun liker veldig godt hunder mindre enn seg selv, gikk mye å snuste på denne bichonen.

Image2-23.jpg

De øra altså hehe

Image4-14.jpg

Image3-17.jpg

DSC_0188.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er virkelig herlig, er helt forelska i henne. Men hun har veldig mye frykt i seg, store hunder gjør henne panisk. Slik hun vil løpe å gjemme seg, høye lyder får henne nervøs. Hun går med halen konstant mellom beina. Aldri blitt sosialisert eller noe. Hun er redd Oscar her, men etter en tur jeg tok med de to idag. Klarte hun til slutt å gå ved siden av ham uten å prøve komme seg vekk. Så ikveld når han kommer mot henne så snur hun hodet sitt vekk og slikker seg intenst rundt munnen. Så hun demper godt. Men fremgang fra å være helt panisk da :) Utrolig hva en god tur kan gjøre .

Hun er redd de fleste folk, untatt meg foreløpig. Hun trenger masse jobb, må få bygget opp selvtilliten sin. Men er ikke noe vondt i henne, hun er ei veldig snill lita frøken. Jeg hadde henne alene på et jorde ikveld, kasta litt ball med henne. Da kom halen frem og hun løp som en vind, fanga ballen og hoppa rundt med den, det var så godt å se :) Men når det kom andre folk, så hoppa hun oppå en benk og halen kom mellom beina igjen, så trist å se. Men jeg tror dette skal gå , hun ser liksom ut som hun så gjerne vil, hun bare tørr ikke helt. Hun snuser mot folk om de kommer bort og tar hånda mot henne, men hun tørr ikke ta godbiter eller noe fra dem. Men jeg tørr vedde på at med litt tid og tolmodighet vil hun blomstre opp. For er en leken artig liten sjel der inne :)

Hun høres helt herlig ut! :wub: Sikker på at dere får fort orden på det der ja! Keep us posted da, med bilder og hvordan ting går? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja det vi håper på. For han er jo bare snill, så hun vil jo fatte etterhvert at han ikke vil gjøre henne noe. Når jeg gikk ut idag gikk jeg ned gata her og ut mot veien, man må passere jernbanespor for å komme ut fra gata her. Og selvfølgelig lukka bommen seg, da kommer det høye pipelyder og så kom jo toget. Vi sto like ved en garasje, og hun klorte seg fast i asfalten og prøvde komme seg inn i garasjen. Jeg bare sto der helt rolig å lata som ingenting, er det rett? jeg ble litt usikker på hva som er det riktige å gjøre når en hund er så full av panikk hun nok trodde hun skulle dø når toget kom. Når det hadde kjørt forbi så gikk jeg bare over, og hun var skvetten de neste fem minutta , Så begynte hun å slappe av igjen. Vi møter ofte på toget her, så greit å vite hva som er rett å gjøre.

Det høres jo ut som en hund som har store problemer i hverdagen, og helt alvorlig - er det rettferdig ovenfor den stakkars hunden at hun i tillegg skal måtte flytte fra hjem til hjem?

Joda, nobelt å ville redde verden - men noen ganger så må man faktisk sette hundens ve og vel foran sine egne edle motiver og tenke seg godt om - det er ikke alltid det er snillt mot hunden å "redde" alt som kan krype og gå.

Bare mine tanker - sett fra ett dyrevelferdsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fantastisk at hun får en sjanse jeg, selv om hun er litt nervøs og sånt av seg. Skjønner ikke hvorfor dette med avliving er noe som faller folk så lett?! Har man en helt frisk hund som kan fungere perfekt i en eller annen sitt liv, kan den vel få en sjanse - selv om den ikke er overbegeistret for høye lyder, unger, menn eller andre ting?!

Nei TUSEN poeng til deg for at du gir henne en sjanse, Ara :console:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk enig med belgerpia at i noen tilfeller så får kanskje slike hunder det best om de får slippe. Grunnen til jeg ikke syns det med Chingus er at hun allerede viser gode forbedringer. Hun hadde ikke halen mellom beina på tur idag, hun logra og hoppa opp etter beina på min samboer når han sto opp idag. Virker bare som hun trenger forstå at folk kan være snille og til å stole på. Jeg tror med litt tid at hun kommer til å blomstre opp. Hvis ikke hadde jeg ikke utsatt henne for det. Akuratt det med toget var jo ikke greit da, men så redd har hun ikke vært andre ting. Er vanskelig å forklare akuratt hvordan hun er og, men hadde dere sett henne og hvordan forbedringene har kommet bare på et par dager, så hadde ikke dere heller tenkt avlivning tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag når vi var i skogen kom halen frem , og vært oppe siden :) Noen må ha trent lydighet med henne en eller anna gang, for hun er utrolig lydig. Setter seg nesten før man rekker si det, er hun løs så kommer hun på sekundet om jeg roper. Hun så ut som hun var i sitt ess i skogen, gikk rundt å snusa og halen kom som sagt frem og hun logra og spratt rundt. Var herlig å se :) Veldig leken også, baller og pinner osv er kjempegøy. Det er jo bra, med tanke på trening med forstyrrelser som folk og hunder etterhvert.

DSC_0093.jpg

DSC_0069.jpg

DSC_0125.jpg

DSC_0074.jpg

DSC_0017-1.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært en fantastisk dag idag. Mi søster lurte på om vi ikke skulle ta med oss noen pølser osv og lage et lite bål, ha med unger og hunder. Tok med Chingu, vi har droppa s'en på slutten, lettere å bare si Chingu. Og Oscar, ei venninne kom også med oss, med sine hunder. Chingu satt bare på en benk når de store hundene lekte. Men når vi bandt dem, så føyk hun rundt å lekte, var helt vill og gal. Var så moro å se :) Hun har og begynt å være rolig rundt Oscar nå jippi :) Men å ha med Oscar og unger som hadde pølser på pinner var jo ikke bare bare, plutselig var nemlig pølsa vekk og ungene satt igjen med bare pinnene haha.

Fin med sin nye rosa sele syns jeg :)

DSC_0092.jpg

DSC_0130-1.jpg

DSC_0136.jpg

DSC_0138.jpg

DSC_0140.jpg

DSC_0184.jpg

DSC_0191.jpg

DSC_0196-1.jpg

DSC_0232.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok et bilde av føttene hennes idag. Er de bak der som henger å dingler. Hun har lange klør da, men veldig var for potene sine, så tørr ikke stresse henne med kloklipp helt enda.

DSC_0177.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...