Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det sånn at jeg har blitt lærervikar på en ungdomsskole og bare har blitt kastet inn i det. Har ikke jobbet med mennesker før, men innbiller meg at jeg er noget naturlig pedagogisk anlagt. Men jeg har noen spørsmål om hvordan jeg bør håndtere ulike situasjoner.

Før vinterferien hadde jeg en åttendeklasse med en tre-fire vanskelige gutter i. Synes i det hele tatt at dette er en skikkelig ålreit jobb og ble ikke skremt fra dette på noen måte, men De var demotiverte, ville ikke jobbe med noe, var "over alt" hele tiden, svarte frekt, pratet høyt og testet meg skikkelig, sånn som gjerne vikarer blir.

Jeg tar jobben min seriøst og vil ikke være den kjipe vikaren der ingen får noe ut av timen.

Men hvordan skal jeg greie å opprettholde ro og orden på en fornuftig måte? Jeg føler ikke jeg gjorde annet enn å be de gå og sette seg på plassen sin hele timen. Det tok to minutter, også var de som en løpsk saueflokk. Over alt.

Jeg blir aldri sur, men er konsekvent. Ber de gå og sette seg, viser de vei bort på plassen og prøver å hjelpe de i gang med oppgaver. Urelevante spørsmål og fjas ignorer jeg, evt sier at det ikke er det som skal fokuseres på nå og prøver å få de til å se på oppgavene, leser spørsmålene i fellesskap osv.

Men så snur jeg ryggen til for å fokusere på neste bajas, også er det like langt igjen :)

Har dere noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette på en bedre og mer effektiv måte? Husker godt mine dårlige erfaringer med kjipe vikarer hvor vi aldri fikk gjort noe.

Skrevet

Jeg jobbet også som lærervikar en periode etter videregående, helt uten pedagogisk kompetanse - eller evner *ler*. Jeg hadde et lengre engasjement i en 8. klasse, og der brukte jeg klemming som "straff" dersom noen av guttene var litt bråkete *ler*. Når en av gutta var litt urolig, eller fant på noe spik, så gikk jeg bort og ga ham en klem og geleidet ham tilbake på plassen sin... Herreguuuuuud det var visst litt flaut, det *ler*.

Jeg tror kanskje ikke det er løsningen på din utfordring altså - men det funket fint i "min" klasse den gangen (men det er jo haugevis av år siden, og ungene var jo snille de, sånn i utgangspunktet :D).

Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Fortell forran klassen at du ikke syntes skolen var så veldig motiverende selv (hvis du virkelig syntes det da) men at alle må gjennom det enten man vil eller ikke og at om man skulker og viser liten interesse er det bare en selv man lurer, ikke læreren.

Tenk på hvordan det var selv på ungdomskolen, hva hadde du villet at læreren skulle gjort :)

Skrevet

Jeg jobber på videregående og elevene er litt eldre enn de du har. Men jeg underviser aller mest førsteklassinger på elektro. Dermed kan det være overvekt av gutter og ganske mye uro.

Jeg liker ikke å gå rundt "å kjefte" hele tiden. Det er mange måter å løse slikt på uten å mase og kjefte hele tiden. Jeg forsøker å spre de verste bråkmakerne. Et par av de kan jeg sette ved pulter helt nede ved kateteret. Og så ellers plassere de mellom de rolige.

En annen måte er at du oppholder der de verste sitter. Stå ved siden av de slik at du hele tiden har kontakt og kan følge med. Slik kan du "ta de" med en gang noe oppstår.

Jeg er også ganske fysisk. Jeg tar de på skulderen og leder de tilbake på plass, jeg klapper de på ryggen når de har vært flink osv. Jeg innbiller meg at nærhet også er med på å gjøre de roligere.

Ellers så er jeg blid og orker ikke gå rundt å være den sure lærern. Men blir det for ille slår jeg knyttneven i kateteret ;) Min erfaring er at man må finne den gydne middelveien mellom den autoritære læreren (som blir sett på som sur og streng) og den læreren som er på "elevenes parti", som forstår hva de holder på med i hverdagen, kan le av vitsene deres osv.

Og så, det viktigste nesten. Vær trygg på deg selv. Vær trygg på fagstoffet og at du har nok stoff til en hel time. Ikke vis elevene at du er usikker.

Skrevet

Takk for svar! :)

De har faste plasser, så når jeg kommer bare en time for å være vikar, så veit jeg ikke om jeg skal begynne å styre med å flytte rundt på dem. De første klassene jeg hadde (også 8.ende trinn) var ordentlig søte og greie, så det er vel denne siste klassen er litt "beryktet" tror jeg.

Jeg må le litt da. Det er skikkelig tydelig at de prøver å utnytte meg liksom. Han ene gutten kommer med de troverdige valpeøynene og sier "vi pleier å få gå litt før altså. Kan vi gå nå?", også er det 20 minutter til timen slutter :lol:

Jeg har prøvd å stå litt ved siden av bråkmakerene og se på at de jobber, men det blir jo feil å bruke for mye tid på de også når det er så mange andre som trenger hjelp. Får bare prøve å balansere det litt.

Skrevet

Etter timen: ta for deg en og en og snakk med dem. Ikke for å vende inn og ut på "problemene" men for å bli skikkelig kjent med individene. Finn ut av interesser, hva de er flinke til, hva de er stolte over etc. De aller fleste er ok på tomannshånd, og når du først har fått et forhold til hver enkelt bruker det å bli mye roligere i klasserommet også.

  • Like 3
Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

  • Like 3
Skrevet

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Da tror jeg lærer skal kjenne elev godt først ihvertfall. Jeg var flaut nok en vanskelig elev til tider da jeg sleit på skolen, og sende meg på gangen var det beste disse vikarene gjorde! Jeg slapp å jobbe, tenke og fikk slappe av litt, det til tross for at jeg innerst inne ville ha toppkarakterer

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Men altså - en elev som ikke hører etter når h*n er inne i klasserommet, kan man forvente at denne hører etter og sitter rolig på anvist plass i gangen uten oppsyn? Det er ikke min erfaring i alle fall..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Enig med Line. Pluss at du strengt tatt ikke har lov til å sende elevene ut av klasserommet som straff. Noen kan oppfatte det som fri å få gå på gangen. Du vil ikke belønne noen for å bråke. Andre kan belønne det som uthengig. Ikke hyggelig. Du har heller ikke lov til å belønne dem med å gå tidlig (da skulker lærern også jobben sin, som er å undervise elevene et visst antall timer i uka). At praksis ikke alltid er sånn, er en annen sak.

Skrevet

Tenåringer er vel generelt ikke så interessert i hverken ansvar eller egen læring (tenker nå på de som lager bråk i klasserommet). Om jeg tenker tilbake, så tror jeg det hadde vært ren lykke for pøblene i min klasse å bli sendt på gangen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...