Gå til innhold
Hundesonen.no

Ad/hd på Staffordshire Bull Terrier, og evnt andre hunder i avl


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Forholder meg bare til hva du selv skriver jeg.

Mulig jeg skreiv keitete, mener at hannhunden bør være fra linjer med kjent status utover egen status.

Faren til Tuva er ikke røntget siden han er Britisk. Hannhunden som skal bli brukt på Tuva er røntget fri.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan ikke for det, men jeg syns "dere" henger dere så innmari opp i HD. Jeg er ingen oppdretter,men vet selv hva jeg syns er viktigst. Hvor gamle blir linjene bak hanhunden jeg har lyst å bruke? Hv

Det er så himla enkelt å sitte på sin høye hest og mene at andre skal gjøre alt helt perfekt når man aldri engang har tenkt tanken selv på å ha kull. Det er først når man faktisk skal ha et valpekull

Liten rase, med liten genpool, eksepsjonelt bra foreldredyr med lite brukte/ nye linjer = ok. Ellers hadde jeg sett meg om etter en annen oppdretter. Nå prater jeg som valpekjøper, siden jeg ikke er

Guest Kåre Lise

Faren til Tuva er ikke røntget siden han er Britisk. Hannhunden som skal bli brukt på Tuva er røntget fri.

Ja beklager jeg misforsto akkurat det. Uansett holder det ikke om han er fri om ikke linjene er fri. Å avle på C sånn jeg har forstått det kan gjøres dog hvis man gjør det møysommelig og mot tilnærmet frie linjer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja beklager jeg misforsto akkurat det. Uansett holder det ikke om han er fri om ikke linjene er fri. Å avle på C sånn jeg har forstått det kan gjøres dog hvis man gjør det møysommelig og mot tilnærmet frie linjer.

Sånn som du har forstått det? Nå er det vel strengt tatt ingen fasit på hvordan man skal forholde seg til bruk av dyr med HD i avl? Det går vel mer på egne meninger og anbefalinger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja beklager jeg misforsto akkurat det. Uansett holder det ikke om han er fri om ikke linjene er fri. Å avle på C sånn jeg har forstått det kan gjøres dog hvis man gjør det møysommelig og mot tilnærmet frie linjer.

Nå gjentar jeg meg selv igjen, men du finner ikke tilnærmet frie linjer innen Staff. Vi har ikke røntget lenge nok.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, først og fremst vil jeg nevne dette med HC og L2.

Det er faktisk ikke noe det er viktig at begge er fri for.

Det er null stress å avle på bærere så lenge avkom testes og de nye eierne vet hvordan man skal forholde seg til det ved eventuell fremtidig avl dersom man ender opp med å ha en bærer.

Når det gjelder avl på hunder med HD er livet litt vanskeligere enn hva avholdsfolk vil ha det til.

For staffen finnes det ingen undersøkelse som sier noe om arvbarheten. Så lenge denne er ukjent vet man ikke noe som helst om risikoen ved å avle på en hund med HD.

Personlig skulle jeg helst sett at man ikke avler på hunder med HD, AD, allergier, demodikose, furunkulose, HC, L2, PHPV, osv.

Det ville dog medført langt færre avlshunder enn man har i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo forskjell på raser hvor det er et krav om HDstatus x og raser som staffen hvor det ikke er et krav. Selvom jeg er helt enig at man bør etterstrebe å bruke friske dyr!

Forskjell hvordan da? Arvegangen og målet om og ha en frisk og sund rase bør være den samme uansett.

For staffen finnes det ingen undersøkelse som sier noe om arvbarheten. Så lenge denne er ukjent vet man ikke noe som helst om risikoen ved å avle på en hund med HD.

Personlig skulle jeg helst sett at man ikke avler på hunder med HD, AD, allergier, demodikose, furunkulose, HC, L2, PHPV, osv.

Det ville dog medført langt færre avlshunder enn man har i dag..

Er det annen arvegang på hd(adfor den del) på staff enn på andre raser? Forøvrig er det jo tydelig at det er et stort problem, og kanskje ikke helt tilfeldig at det er et stort problem på en rase som ikke tar særlig hensyn til hd avl?

Forøvrig vil man jo gjerne avle på bare frie hunder, det går selvfølgelig ikke alltid, men istede for og skrenke inn genpoolen til et par linjer så kan man jo da velge de MINST utsatte linjene og ikke tenke at jaja, det er så mye groms fra før så vi bruker det 'første og beste' Det er ikke helt svart hvitt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er akkurat det det ikke er! Det er ikke svart/hvitt, og hvordan kan du egentlig si at linjene til Tuva er utsatt for mye HD? Kjenner du Staffen så godt at du veit hvem linjer det er mye HD på og hvem det er lite på? For alt du veit så kan linjene hennes være en av de "bra" og jeg synes ikke den statistikken på linjene hennes er avskrekkende.

Og jeg kommer ikke til å avle på hverken HC eller L2HGA bærere, av den enkle grunn at jeg ikke stoler på andre folk :lol:

Jeg mener også å ha hørt at raser har forskjellig nedarving av HD, var det Indrebø som sa det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå gjentar jeg meg selv igjen, men du finner ikke tilnærmet frie linjer innen Staff. Vi har ikke røntget lenge nok.

Nei men da står vel fortsatt mitt innlegg at man heller ikke kan forvente noen forbedring utifra statistikken og kan bare forholde seg til den som "garanti" sant? I praksis å selge 50% HD-frie valper. I motsatt fall hvorfor skulle dette bli annerledes for det klarer ikke jeg se noe argument for her?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men da står vel fortsatt mitt innlegg at man heller ikke kan forvente noen forbedring utifra statistikken og kan bare forholde seg til den som "garanti" sant? I praksis å selge 50% HD-frie valper. I motsatt fall hvorfor skulle dette bli annerledes for det klarer ikke jeg se noe argument for her?

Sånn som ståa er nå, ja.

Red: jeg kan jo også legge til at iløpet av de siste 10 år er det registrert 2629 Staffer og kun 541 av dem er røntget. 345 er AD røntget.

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er akkurat det det ikke er! Det er ikke svart/hvitt, og hvordan kan du egentlig si at linjene til Tuva er utsatt for mye HD? Kjenner du Staffen så godt at du veit hvem linjer det er mye HD på og hvem det er lite på? For alt du veit så kan linjene hennes være en av de "bra" og jeg synes ikke den statistikken på linjene hennes er avskrekkende.

Og jeg kommer ikke til å avle på hverken HC eller L2HGA bærere, av den enkle grunn at jeg ikke stoler på andre folk :lol:

Jeg mener også å ha hørt at raser har forskjellig nedarving av HD, var det Indrebø som sa det da?

? Utifra det du sier så ligger (av det som er kjent) på samme nivå som gjennomsnittet av rasen.. hvordan det er utover det vet jeg selvfølgelig ikke, men det er vell disse tallene du bruker som et argument for og avle på denne hunden, og det forstår jeg ikke...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

? Utifra det du sier så ligger (av det som er kjent) på samme nivå som gjennomsnittet av rasen.. hvordan det er utover det vet jeg selvfølgelig ikke, men det er vell disse tallene du bruker som et argument for og avle på denne hunden, og det forstår jeg ikke...

Hva er det du ikke forstår med det?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det annen arvegang på hd(adfor den del) på staff enn på andre raser? Forøvrig er det jo tydelig at det er et stort problem, og kanskje ikke helt tilfeldig at det er et stort problem på en rase som ikke tar særlig hensyn til hd avl?

Forøvrig vil man jo gjerne avle på bare frie hunder, det går selvfølgelig ikke alltid, men istede for og skrenke inn genpoolen til et par linjer så kan man jo da velge de MINST utsatte linjene og ikke tenke at jaja, det er så mye groms fra før så vi bruker det 'første og beste' Det er ikke helt svart hvitt liksom.

Det er stor forskjell i graden av arvbarhet mellom ulike raser.

Alt fra omtrent ikkeno (5% omtrent mener jeg..) og opp til sinnsykt mye (rundt 70% mener jeg det var..)

Raser med mye HD har gjerne lav grad av arvbarhet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du ikke forstår med det?

Jeg forstår ikke at det skal være et godt argument for og avle. Et godt argument for og avle vil i min bok være fordi man vil forbedre rasen, ikke gjøre værre, eller bare videreføre ståa slik den er uten og bidra hverken positiv eller negativ retning.. Og siden din hund da ikke har noe wow faktor på hd statistikken, men ligger på gjennomsnittet, utifra det vi vet(men det er jo mørketall her også) så ser jeg ikke på det som et ønske om forbedring, vertfall ikke på det punktet. Nå vet jeg ikke hvordan linjene til faren ser ut, at han har a er jo fint, men betyr veldig lite om det er mye hd ute og går ellers i slekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at det skal være et godt argument for og avle. Et godt argument for og avle vil i min bok være fordi man vil forbedre rasen, ikke gjøre værre, eller bare videreføre ståa slik den er uten og bidra hverken positiv eller negativ retning.. Og siden din hund da ikke har noe wow faktor på hd statistikken, men ligger på gjennomsnittet, utifra det vi vet(men det er jo mørketall her også) så ser jeg ikke på det som et ønske om forbedring, vertfall ikke på det punktet. Nå vet jeg ikke hvordan linjene til faren ser ut, at han har a er jo fint, men betyr veldig lite om det er mye hd ute og går ellers i slekta.

Forbedre rasen ja, hun har mye som kan forbedre rasen. Bortsett fra at HD statistikken er gjennomsnittelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbedre rasen ja, hun har mye som kan forbedre rasen. Bortsett fra at HD statistikken er gjennomsnittelig.

Helhetlig da. Men hva er viktigere enn helse? Evt gemytt? Speselt på en rase som da tydeligvis har relativt store problemer på den siden.

Nå vet jo ikke jeg hva du går etter når du avler, men bare for og ta et eksempel så hadde jeg feks glatt ofret meritter og firet litt på utseendekrav til avlspartner om det hadde hjulpet meg og finne friskere linjer.

Red: la til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helhetlig da, men hva er viktigere enn helse? Evt gemytt? Speselt på en rase som da tydeligvis har relativt store problemer på den siden.

Resten av helsa er jo utmerket, gemyttet likeså. Så det er kun HD biten som ikke er "bra nok". Derfor henger jeg meg heller ikke opp i den.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at Tuva her har et poeng i at dersom den svake HD'en er det eneste problemet hunden har, og hun er statistisk sett "et gjennomsnitt" for rasen vil hun selvsagt være en forbedring i forhold til de hundene som sliter med mange andre helsemessige problemer.

Det finnes såklart langt, langt værre sykdommer en hund kan få, og noen er også kjent på denne rasen tydeligvis. Det må også vurderes i forhold til avl - "en hund er ikke bare hofter" (som Astrid Indrebø ofte sier)!

Det å tro at man noen gang kommer til et punkt hvor ALLE på en stamtavle er røntget er vel utopi. Vi har røntget hunder i 30-40 år nå, og da med en grei andel hunder (ikke bare avlsdyrene). Rasen har da en HD-statistikk på 5-7 % affisert, og det har jeg alltid hørt er så lavt man kan forvente å komme. Likevel vil en stamtavle (ofte) ha importerte dyr der, fra land som kanskje ikke røntger. Ergo vil en total statistikk være umulig å finne fram til.

Men det "alle andre" ikke gjør er jo ingen unnskyldning for å la være selv. Så da er det i alle fall mindre galt å faktisk ha en kjent status - slik at oppdrettere og valpekjøpere kan foreta sin egen risikovurdering.

Selvsagt må man informere om dette - gjerne hele problematikken - til folk som ikke er så drevne på dette. Jeg kan se for meg noen heftige krangler dersom "feil" valpekjøper ender opp med en hund som må avlives pga HD og det DA fremkommer at moren eller faren også har det..

DA holder det nok ikke med å hinte til DogWeb eller noe sånt. Så jeg tror faktisk jeg hadde skrevet det rett på kjøpekontrakten, jeg. Med en fastsatt sum for erstatning hvis det skjer. Tydeligvis er det borti 50% sjanse for at det gjør det også på nettopp DEN rasen. Huff, LITT kjedelige fremtidsutsikter for oppdretterne som må basere seg på å betale tilbake endel av kjøpesummen til omtrent halvparten av valpekjøperne... Eller være nødt til å kjøpe tilbake flere av dem til full pris...

Men siden det åpnes for å diskutere andre raser og HD-problematikk her, så hørte jeg nylig at shih tzu faktisk hadde noen hunder med dette. De røntges ikke i det hele tatt, så de resultatene man finner er vel så ofte hunder som har vist smerter. Men en hund (liten) med så "merkelig" bygning blir kanskje unnskyldt fordi de har lave ben, for rett kryss, tunge kropper, etc, etc.

På Cairn terrier ble det for endel år siden også oppdaget relativt stygge hofter på endel. Men fordelen med mindre hunder er jo såklart at de ser ut til å ta slike ting lettere enn større og tyngre hunder, da.

Ergo er jeg veldig enig i at det må være langt viktigere å holde våkent blikk på albuene til staffene.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke vitsen med å avle på slike individer når det er så inmari mange andre hunder å bruke. Hadde det vært en liten rase hadde jo saken stilt seg annerledes.

Litt ironisk da, at GD er en rase som rtg minst like sjeldent som staffe, og som regel bare avlsdyr. Ja slett ikke alle de heller.. Hvor mange av Tesh's slektninger er rtg??

Men "alle" sier hd.... Hva med ad? Hundene våre bærer jo største delen av vekten sin foran.

Jeg kimser slett ikke av HD, men AD ER verre, det er vanskeligere å behandle og korrigere, nettopp fordi de aller fleste hunder bærer mesteparten av vekta si foran. Så for meg er det viktigere med god AD index enn HD index. Jeg kommer IKKE til å fire på at hundene skal være AD fri, men jeg kan godta en C her og der på hoftene.

Er det annen arvegang på hd(adfor den del) på staff enn på andre raser?

Ja, det er bla gjort en kjempeundersøkelse i Sverige som viser at forskjellige raser gir forskjellig grad av HD videre til avkom. Man skulle jo tro at mor og far med HD E bare gav HD E til avkom, ikke sant? Men det stemmer slett ikke for alle raser, hos noen gir de ingen med E, mens hos andre gir de stor andel av E. Settere er vel en av rasene med høyest arvegrad, og nå husker jeg ikke hvilken rase det var med minst arvegrad, men det var en mellomstor rase, la oss si labrador/bc str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ironisk da, at GD er en rase som rtg minst like sjeldent som staffe, og som regel bare avlsdyr. Ja slett ikke alle de heller.. Hvor mange av Tesh's slektninger er rtg??

Jeg kimser slett ikke av HD, men AD ER verre, det er vanskeligere å behandle og korrigere, nettopp fordi de aller fleste hunder bærer mesteparten av vekta si foran. Så for meg er det viktigere med god AD index enn HD index. Jeg kommer IKKE til å fire på at hundene skal være AD fri, men jeg kan godta en C her og der på hoftene.

Ja, det er bla gjort en kjempeundersøkelse i Sverige som viser at forskjellige raser gir forskjellig grad av HD videre til avkom. Man skulle jo tro at mor og far med HD E bare gav HD E til avkom, ikke sant? Men det stemmer slett ikke for alle raser, hos noen gir de ingen med E, mens hos andre gir de stor andel av E. Settere er vel en av rasene med høyest arvegrad, og nå husker jeg ikke hvilken rase det var med minst arvegrad, men det var en mellomstor rase, la oss si labrador/bc str.

Snedig.. Nei, jeg hadde egentlig ikke innbilt meg at en hund med hd c ville avlet valper med hd: c eller en med E: avlet valper med E. Men heller at de er disponert for hd og da kan gi denne disposisjonen videre i varierende grad..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell i graden av arvbarhet mellom ulike raser.

Alt fra omtrent ikkeno (5% omtrent mener jeg..) og opp til sinnsykt mye (rundt 70% mener jeg det var..)

Raser med mye HD har gjerne lav grad av arvbarhet..

Det skyldes i større grad statistiske forhold enn biologiske.

Det er mange faktorer som kan påvirke utregnet arvelighet; hvor mange hunder er med i studiet, fordeling av kjønn, alder etc, har hundene levd i samme/standardisert miljø, familiestruktur, størrelsen på søsken/halvsøsken grupper, sikkerhet på HD status, hvilke metode som er brukt for fastslå HD status, om det er brukt flere metoder, hvor mange/hvilke veterinærer som har utført testingen, hvor mange/hvem som har satt resultatene, osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir litt sjokkert over helsa på staffen.. Er det virkelig så ille?

Skal ikke snakke så høyt jeg, ingen i Mozza sine linjer er røntget, men skulle jeg hatt etter røntgede foreldre måtte jeg valgt en annen rase.. Det er visst en eneste bedliss her til lands som er røntget ( fri) , men jeg tenker litt sånn at hvis bedlissen var plaget med leddene hadde flere vært røntget. Det er gjerne en naturlig ting å gjøre hvis bikkja halter..

Edit: mulig jeg er blÅnd, men hvis hd er svært utbredt på en rase ville jeg tenkt at det var høy arvbarhet? Ikke omvendt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...