Å være ung og ha to hunder

[Linda=D]

Jeg kjøpte min første hund da jeg var 16 år. en slitt tass på 2,5 år og jeg fikk lange blikk da jeg kom med hunden min og alle trodde dette skulle gå gæli.

Nå er jeg 19 år og den slitte hunden er nå en herlig tass som sjarmerer allt og alle. Jeg skal i 2014/15 ta en utdanning for å kunne jobbe med førerhunder eller terapihunder og vil da ha en hund som kan være med på utdanningen. Derfor venter jeg nå en stopuddel hanne i 2013. Da vil jeg være 21 år og ha to hunder.

Jeg har såvidt nevnt det for noen nå og alle mine venner som er hundeinteressert er veldig glad på mine vegene og ser logikken og at det kommer til å gå bra, mens familie og ellers demmers venner kan ikke fatte dette og himler med øynene og prøver å snakke meg fra det.

Det er vel sikkert flere her inne som er unge og som har to hunder. Hvordan var overgangen fra en til to? Noen fordommer og bemerkninger ute å går? Samfunnet generelt?

[Ia]

Masse fordommer, men det er det som du sikkert merket med en hund og. Personlig synes jeg ikke alder er relevant i det hele tatt i forhold til hundehold. Modenhet og mentalitet er vesentlig, men det trenger ikke å være avgjort av alder.

Kos deg med hundene dine - det kommer til å gå strålende!

[MaritaS]

Fordommer og bemerkninger.. nå har jeg bare én hund, men begge foreldrene mine var veldig sånn "har du tid til det da?" "det er mye jobb" "det koster penger". Etter nesten to år med Kuma blir jeg kun møtt av "Den hunden er så fantastisk, helt unik" "Jeg kan godt passe Kuma mens du har eksamensperiode".

Du kjenner jo deg selv best. Trur at det å ha to hunder ikke er det største problemet, det som hovedsakelig hindrer meg å få en hund nr. 2 as we speak er at jeg vil ikke ha råd til veterinær for begge to, og kan tenke meg at det er det familien din bekymrer seg for?

[Teserere]

^{Jeg har bare en hund, men skal ha en til etterhvert. Jeg har luftet det for familien, og de skjønner det ikke. Hva skal jeg med 2 liksom. Er det ikke nok med 1, hun kommer til å føle seg satt til siden, osv.}

^{Jeg tror ikke mennesker uten hundeinteresse klarer å sette seg inn i vår interesse. Jeg tror heller ikke det er noe vits å prøve så veldig hardt å få dem til å forstå. Bare få frem at dette har du tenkt godt igjennom, og at de skal respektere ditt valg. Og alder da? Noen er mer moden som 17åring enn en annen 30 åring... Med din interesse og hundeplaner for fremtiden tror jeg ikke du har så mye å bekymre deg for}

[Papillon]

Det går så braa så

[Ia]

Å, det glemte jeg jo å si; jeg er sytten. Fikk hunden min da jeg var seksten

[Guest lijenta]

Noen familier bekymrer seg for om du klarer det økonomisk så klart, men så har vi andre familier som altid skal bekymre seg. Har du den siste type familie så kan det hende du hører det resten av ditt hundeliv. Tror det vil gå greit jeg siden du er såpas gjenomtenkt,

[turbogutten]

Jeg kjøpte min første hund som 13 åring, den neste som 17 åring, så som 19 åring og sistemann nå som 20 åring.

Jeg møtte veeldig mange som var skeptisk til den første (Turbo), men etter at de så hvordan jeg jobba og sleit med han og at han til slutt ble en fantastisk hund har jeg ikke hørt ett pip angående de tre andre

Jeg hadde en familie som egentlig ikke ville ha hund i det hele tatt, men som nå helst ikke vil at jeg skal ta de med meg når jeg flytter. Så min erfaring er at sålenge du gjør en bra jobb og motbeviser alle fordommer du har møtt før valpen kommer i hus, så forandrer de fleste mening.

Økonomisk er det jo også selvfølgelig en forandring fra en til to hunder, men det er egentlig bare snakk om prioriteringer, de ekstra kronene jeg har i mnd går til hundemat istedenfor fyll og festing f. eks

Sålenge du har interessen i behold tviler jeg på at det blir noe problem, i min familie har det også vært slik at jo mer aktiv jeg var med hunden, jo morsommere syntes de det var å følge med på oss - og de ble bare mer og mer positiv til hundeholdet

[MollyC]

Jeg hadde 4 schäfere som 17-åring. Riktignok bare 2 boende hjemme og 2 hos naboer. Hadde nesten alltid med alle 4, syklet langs hovedveien og gikk i skauen og trente dem. Skulle jeg hjem til noen hadde jeg med "bare" de to hjemmeboende. Drev med hundekjøring, konkurranse og ambulansekjøring i Vestmarka. (Dette var den gang det var vanlig å bruke hunder som schäfere, snauzere og andre. Den gang fuglehundene kom på banen ble de sett "rart" på.

[Bombini]

På en måte syns jeg det er fantastisk at folk bryr seg på den måten fordi det er så mange der ute som skulle fått høre lange foredrag om hvor mye jobb det er å ha hund sånn at de kanskje tenkte seg om to ganger før de fikk en, men så er det sånne som deg som tydeligvis veit hva dere gjør og brenner for det som faktisk ikke trenger sånne kjipe kommentarer hele tida. Dessuten er det stor forskjell på å sette seg ned med noen og virkelig ta den samtalen og å bare nevne det i forbifarten hele tida slik stefaren min holder på nå som jeg skal få min første hund til høsten. Og jeg er 23 år, altså! Jo, og så har jeg hatt hest siden jeg var 15 - han trenger IKKE å fortelle meg at dyr = ansvar!

Noen folk skal bare bry seg og siden de ikke aner hvilke positive sider en hund bringer med seg skal de bare skremme deg fra det med snakk om at den må luftes osv (jammen, hallo! Det er jo det vi hundefolk elsker å gjøre!).

Æsj, gi dem finger'n og følg hjertet. Jeg aner ingenting om å ha to hunder siden jeg ikke har eid én egen enda, men jeg leser om det i Your Dog fordi de har en artikkelserie om nettopp det og bortsett fra sånne ting som å fôre på forskjellig sted for ro (kan blir nærmere og nærmere etterhvert), bruke en del alene-tid med den nye valpen i starten så den knytter seg til deg istedenfor den gamle hunden, og å også bruke alene-tid med den gamle den første tida så ikke den blir sjalu og blir understimulert virker det som at to hunder jevnt over går kjempebra! Det er litt arbeid de første månedene, men sånn er det gjerne med dyr

Nå begynner jeg jo med å få én, men jeg har en drøm om a) å overta den huskyen jeg bor i kollektiv med og som ikke har det så godt (smal sjanse der, dessverre) eller b) få en gårdshund til på et tidspunkt etter at jeg har hatt min første (den som kommer til høsten) en stund.

Akkurat gårdshunden virker som en rase det fort er naturlig å ha fler av

[Anette]

Er ganske mange her på sonen som har 2-5 hunder i ung alder.

Jeg har 2 hjemme og det går helt fint

[Mud]

Skal ærlig innrømme at guttungen skulle hatt en rimelig brennende interesse for hund over lengre tid og jeg skulle vært klar for å ta over ansvaret hvis han skulle få lov å kjøpe hund før han flyttet hjemmefra. Dette med utgangspunkt i meg selv.

Jeg har " alltid" drevet med dyr, men når jeg tenker tilbake er jeg glad jeg ikke bandt meg opp med egen hund før jeg var voksen. Jeg fikk min første egne hund som 21 åring, jeg var forlovet, eide bolig og var " etablert" , men allikevel gjorde omstendigheter til at jeg 2 år etter ikke hadde mulighet til å ha han. Han bodde mest hos x'n og er strengt tatt fortsatt min på papiret (tenk han lever enda ) men nye uforutsette omstendigheter ( allergisk barn ) gjorde at han ble omplassert " for godt" til familie for 1 år siden. Slikt kan man jo ikke forutse uansett alder, men i ettertid ser jeg at hadde jeg fått egen hund når jeg var feks 16 ville det i perioder blitt veldig trøblete de neste 14 årene uansett. Jeg hadde gått glipp av mye som jeg aldri hadde fått muligheten til å oppleve senere. .

Jeg hadde andres hunder boende hos meg i lengre perioder, så jeg var vel aldri helt hundeløs, men jeg var ikke bundet opp med hovedansvaret.

Ikke alle har de behovene for å oppleve ting som jeg hadde, men når jeg var 15-16 trodde ikke jeg at jeg hadde det heller. Man utvikler seg så enormt i retninger man kanskje ikke helt ser for seg.

Jeg tror det er først og fremst det som er familiers bekymring, at man skal påta seg så mye ansvar at man ikke får tid til å være ung og impulsiv..

[Kaja]

Jeg har to, snart tre hunder og er 21 år JEG syns det går helt fint, mamma støtter meg, men passer KUN en av gangen, maks to om jeg skal noe spesielt og det er maks to hunder på besøk hos henne av gangen, hehe. Hun liker heller ikke hunder, men godtar og liker mine.

Få av vennene mine forstår greia, men de respekterer det og er vant til at hundene alltid er med meg, og de sier ingenting om jeg må hjem tidlig osv pga hunder.

[Thelma]

Jeg har en hund nå, å vil skaffe en til til neste år (jeg er 20 år nå). Jeg har luftet dette litt for familien og det er mye motstand ifra enkelte.. det er litt sårende at de ikke tror jeg greier det, men så har jeg jo bevist at de tar feil. var samme regla når jeg fikk Thelma, at jeg ikke skulle få det til osv, men jeg beviste at de tok feil

Det som kan bli utfordring med flere hunder er jo at det automatisk vil bli mer utgifter, men jeg prioriterer heller mat og nødvendigheter til hunden(e) enn festing.

[Ingvild]

Tinka kom i hus da jeg var tretten, og da var foreldrene mine forberedt på å kunne måtte ta vare på henne om jeg skulle miste interessen. Nå som de ser at interessen for hund bare har vedvart og til og med blitt sterkere, har jeg full støtte når jeg nå planlegger å kjøpe hund nummer to. Til og med mormor, som er skeptisk til absolutt alt, syns det er spennende at det muligens blir valp på meg i løpet av våren!

Jeg har en del venner, særlig fra videregående, som ikke skjønner at jeg ønsker å binde meg så mye mens jeg ennå er så ung. Jeg på min side skjønner ikke hvorfor de skal vimse totalt bekymringsløst rundt i ørten år før de finner ut hva de vil gjøre her i livet. Hadde jeg ikke hatt hund, hadde jeg kanskje vært litt mer impulsiv på enkelte fronter - det hadde for eksempel vært lettere å besøke venner i Oslo og plutselig finne ut at jeg vil ligge over der. Men det å ha hund (en eller to) hindrer meg ikke fra å dra på helgeturer, reise, være sosial eller andre ting. Jeg vurderer også å dra på utveksling om tre år, forutsatt at jeg finner gode midlertidige hjem til hundene mine (Tinka er alltid velkommen hos mine foreldre, så vil det vise seg om valpen er det samme, hehe).

[Chira&Shandy]

Har du tenkt fremover. Feks hvordan det vil bli om du får barn?

Hvorfor skal det være så mye fordommer om man har hunder når man er ung? Andre har både 1-2 og flere barn når de er 21...

[Mud]

Har du tenkt fremover. Feks hvordan det vil bli om du får barn?

Hvorfor skal det være så mye fordommer om man har hunder når man er ung? Andre har både 1-2 og flere barn når de er 21...

Nå er det vel ikke det største ønsket til foreldre rundt om å bli besteforeldre tidligst mulig heller Igjen, det handler ikke om fordommer , men at man har erfart at man kanskje ikke er så voksen som man tror som ung. Noen er det selvfølgelig, og de fleste takler ansvaret godt, men det er naturlig at man ønsker at barna skal få være unge og " ansvarsløse" så lenge som mulig tenker jeg. Man har tross alt ca 70 år å være voksen på..

[Carro92]

Jeg har aldri hørt om den påstanden gitt har alltid hatt 2 hunder, nå er jo faren min hundevant, så fikk min første hund(som jeg hadde ansvar for) da jeg var 3, og siden har det jo bare ballet seg på Har 2 hunder nå, bor for meg sjøl og er 19år

[Guest Snusmumrikk]

Jeg kjøpte min første hund da jeg var 16 år. en slitt tass på 2,5 år og jeg fikk lange blikk da jeg kom med hunden min og alle trodde dette skulle gå gæli.

Nå er jeg 19 år og den slitte hunden er nå en herlig tass som sjarmerer allt og alle. Jeg skal i 2014/15 ta en utdanning for å kunne jobbe med førerhunder eller terapihunder og vil da ha en hund som kan være med på utdanningen. Derfor venter jeg nå en stopuddel hanne i 2013. Da vil jeg være 21 år og ha to hunder.

Jeg har såvidt nevnt det for noen nå og alle mine venner som er hundeinteressert er veldig glad på mine vegene og ser logikken og at det kommer til å gå bra, mens familie og ellers demmers venner kan ikke fatte dette og himler med øynene og prøver å snakke meg fra det.

Det er vel sikkert flere her inne som er unge og som har to hunder. Hvordan var overgangen fra en til to? Noen fordommer og bemerkninger ute å går? Samfunnet generelt?

Det kommer du til å få høre uansett hvor gammel du blir

[Jankaa]

Jeg har selv 3 katter, en hund, og en hest, og det har jeg hatt siden jeg var 17. Om en uke kommer det en valp i hus, og om et par måneder kommer det muligens enda en liten tass. Så her er det dyrehage!

Jeg flyttet også for meg selv da jeg var 17, sammen med samboeren min, og vi er sammen nå også, to år senere.

Jeg mener at så lenge man er voksen, og vet hvordan ansvar det er å ha dyr så er det (i hvertfall for meg) det samme hva familien eller andre måtte mene. Selvsagt, velmenende råd tar man med seg, men slike 'Det kommer aldri til å gå bra!', 'Du HAR da vel nok dyr?' etc, det bryr jeg med ikke om...

[Linda=D]

Takk for veldig mange svar:-) Veldig "godt" å lese. Jeg har funnet oppdretter og mor til min kommende valp å er i skyene av glede og sånn ønsker jeg det skal være frem til valpen ligger i fanget mitt å titter opp på meg. Jeg vil ha ett år hvor jeg kan planlegge og glede meg da dette er en helt annen prosess enn å finne omplasseringshund.

Da jeg fikk min første hund var jeg alene om ansvaret fra dag en og han har vært med meg alle gangene jeg har flyttet i ettertid bortsettfra 2 mnd hvor jeg satt i Lofoten i en Campingvogn (skulle bo der både jeg og bikja i et år pga vi ikke fikk sted å bo) med skadet kne og krykker og da var det ikke mangel på gode venner som stillte opp og passet hunden min. En god sikkerhet er at jeg har mange rundt meg nå så om det skulle skje noe eller jeg trenger pass så kan nok noen passe begge to eller at vi deler dem og at venner tar en hver.

Økonomi er vel min største nei grunn til å få en hund til, men jeg har nå åpnet egen valpekonto og kommer til å sette av allt av overskudd på den kontoen. Lite overskudd foreløbig men med sommerjobb og evt fotooppdrag utover neste år skal det nok gå. Jeg verken drikker, snuser eller røyker så da kan jeg sette inn det på valpekontoen;-)

Ellers er hund for meg en livsstil og ikke en hobby og det er det vel flere som kjenner seg igjen i hehe.

Som noen nevner her så vil jeg ikke nødvendigvis at alle rundt meg skal forstå det og overøse meg med godord, men ihvertfall at de respekterer det:-)

[MegaMarie]

Fikk hund nummer 1 da jeg var 13 år av mine foreldre. De var forberedt på å kanskje måtte ha henne som sin egen hund om jeg mistet interessen, eller om jeg skulle til utlandet for å studere. Men jeg mistet ikke interessen, og planlegger nå hund nummer 2 . Jeg er 19 år nå. Mamma og pappa er ikke positive til det og prøver hver dag og fraråde meg det valget. De ønsker at jeg skal ha muligheten til å være fri og frank de få årene jeg kan være det. Ha muligheten til å reise osv. Venninner er bare spente på det som skjer og glad på mine vegne, mens min kjæreste er litt bob bob. Han syns den nye hunden er av en kul rase, men ellers bryr han seg ikke stort. Klart han skulle ønske vi slapp å flytte ut med to hunder. Det er ikke like enkelt som 1 hund.

[Guest Yellow]

Fikk min egne hund i en veldig ung alder, 11 år, er han jeg har den dag i dag og er 19 år gammel (fyller 20 i år.)

Alt var mitt ansvar, som stelling, turgåing, oppdragelse, mating, vasking om han gjorde fra seg inne, og når jeg skulle til min far annenhver helg eller i ferier så var det en selvfølge at han skulle følge med meg, moren min har selvsagt hjulpet meg med det økonomiske, men måtte selv spare til ting om jeg ønsket meg noe nytt, "unødvendig" utstyr til hunden utenom mat og det han hadde fra før.

Men jeg var nok heller ikke helt som barn flest på akkurat det området, jeg satte virkelig hunden min foran ALT og tok ansvaret seriøst tross for alderen, hunden var virkelig min beste venn gjennom barndommen, og hadde ingen søsken jeg bodde med, så det har vært veldig godt å alltid hatt han ved min side. Gikk alltid rett hjem etter skoletid for å gå tur, ville jeg være med venninner var han enten med utendørs sammen med venninnene mine, hjemme hos meg selv, eller så fikk jeg lov til å ha han med over til venninner på besøk.

Anbefaler ikke dette til så små barn flest, men man skal ikke dømme noen for alderen, for enkelte tar det faktisk seriøst. Og kanskje til og med er en bedre hundeeier enn mange voksne.

Ønsker meg veldig en til hund med tiden, men da skal virkelig økonomien være stabil, noe den ikke er nå. Og har selv en avtale med min mor om at hun hjelper til med veterinærregninger om det trengs, for har rett og slett ikke mulighet til å få betale skyhøye veterinærregninger om det plutselig skulle dukke opp, så er selvsagt evig takknemlig for den ordningen.

Det er noe du selv må tenke nøye gjennom, noe jeg selvsagt ikke sier at du ikke har gjort, men det blir doble utgifter i alt, og du må ha råd til uventede regninger som fort kan bli veldig høye selv med forsikring.

[Benedicte]

Er oppvokst med hund, men fikk min helt egne når jeg var 12 år. Nestemann kom når jeg var 15. Den tredje kom når jeg var 19. Venter nå på nummer fire og er snart 21 år Flyttet hjemmefra når jeg hadde hatt hund nummer to i ca ett år.

[Crush]

Jeg har to og er 23. Da jeg skulle skaffe min første (var 19) så argumenterte hele famillien min i mot meg. Og hvor mye jeg bindet meg, hva det kostet, mye jobb osv. Fordi om jeg ble stilt til veggs da, så er jeg glald for det nå. Det gjør så man tenker litt mer. Diesel er alltid velkommen inn hos mamma og hun passer han om hun har mulighet. De sa ikke stort da jeg fikk nr 2, det var liksom greit når jeg hadde en hund fra før som jeg tok vare på og som ble en oppdragen hund

Klart, det koster jo mer. Og jeg kommer ikke til å ha to hunder mer, annet enn ved en overgang feks der den ene er veldig gammel.