Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan jobber dere med ting hunden er redd for?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hva skjedde forøvrig med å kjenne sin hund? Gjøre det som funker for den enkelte?

Igjen forsøker man (mange) å lage universalregler og superfixer som om "hund" er en helt homogen gruppe individer der alle fungerer på nøyaktig samme viset. Dette er kjempedumt, all den tid hund på alle måter er levende, tenkende og følende individer som kanskje er like forskjellige som oss mennesker. Funker det å ikke bry seg? Bra! Funker det best å dulle og dille litt? Bra! Det ene er ikke mer riktig enn det andre, og så lenge det funker og man holder seg innenfor visse grenser er det vel ett fett hvordan man håndterer skvetne bikkjer.

Her var det mye dulling og dilling noen uker, en kort periode da Gaia var rundt halvåret eller noe slikt. Det gikk da fint for oss, og bikkja ser ut til å ha kommet rimelig greit ut av det nesten et år seinere. Skulle ikke være noe galt i det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva skjedde forøvrig med å kjenne sin hund? Gjøre det som funker for den enkelte? Igjen forsøker man (mange) å lage universalregler og superfixer som om "hund" er en helt homogen gruppe individer d

Du trenger ikke gå helt i forsvar hvis noen kommenterer din måte å forholde deg til hunden på, fordi du er redd for at det er Monti som anses for å være skrullete. At han sitter og peser og desper

Ja jeg forstår det godt og kjenner godt til dette. Man må se an hunden man har å gjøre og jeg ville ikke gjort det på en fremmed hund som man ikke hadde noe slags forhold til. Man må vite hva man gjør

Jeg kan ikke huske at min hund noen gang har hatt en "spøkelsesfase".

Eneste jeg vet han kan være utrygg på, er store ting i mørket, som en elgstatue der vi bodde når han var valp. Noe han ikke reagerer på lyse dagen, og da fikk han bare helt slakt bånd, og fikk utforske den i hans eget tempo. Gikk helt vanlig bort til statuen og tok på den, og da var det iallefall ikke noe farlig lenger. Litt morsomt da vi møtte på en ekte elg i hagen derimot når vi skulle ut, bare ca. 8 meter unna, og den var ikke farlig iforhold, den skulle jages, hehe.

Kan også skvette en sjelden gang om det går noen forbi hagen midt på natten når han er der uten at han har hørt de komme på forhånd, men det går med det samme over når han forstår hva det er for noe.

Tror det er viktig at du ikke gjør noe stort ut av det, men late som ingenting og overser det fullstendig, og i ditt tilfelle bare setter på båndet og går ut om normalt om det er en flue i gangen, og overser det om han er redd akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho er nok reint spik spenna gæren. Her forandrer ting seg fra minutt til minutt. Den søpplebøtta han pissa på for fem minutter siden er brått dritskummel og skal bjeffes på på veien tilbake!

Bare driter i det og går videre jeg. Som oftest går han løst(langline) på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke bare drite i å lage ett nummer ut av ting da? Oppføre seg som vanlig og slutte å tenke og analysere og lage haraball utav bagateller?

Hunder er ENKLE sjeler, de er lette å overbevise - og dersom eier er lugn, trygg og forutsigbar slik at hunden har 100% tillit til at eier løser alle verdensproblemer så vil man ikke få enorme reaksjoner på ting. Javel så reagerer bikkja på søppelkassa til naboen helt plutselig etter ett år da - so what - istedet for å gjøre den søppelkassa til en stor sak som MÅ sjekkes, klappes på og styres med så drit i det å gå videre.

Helt enig.

Og jeg tror dette er noe vi jenter sliter litt med, vi analyserer og tenker for mye. Gjør ofte ting mer vanskelig enn det er.

Det ser man ofte på trening også. Det enkle er ofte det beste ....

Vi bodde mer på landet når Toya var ung. Hun hadde aldri tatt tog eller vært i byen. Jeg skulle jobbe i Kr.sand og tok henne med. Hun tok 4 timer tog, gjennom byen og så inn på hotell hvor jeg satte henne fra meg for 4 timer mens jeg jobbet. Jeg tenkte ikke over det engang og det gikk helt fint. Var ikke noen andre alternativer heller.

Jeg tror at om jeg hadde begynt å tenke, styre og jobbe med dette kunne jeg sikkert gjort det til en større sak, fått en mer usikker hund og tullball. Men igjen, man kjenner jo sin egen hund. Jeg forventet ikke noen problemer, da Toya er snill og grei.

Her inne leser man ofte at alt skal tilvennes, dikkes og dulles med. Jo, kanskje noen ganger, men ikke alltid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så vant med valp/unghund siden vi somregel har tatt til oss voksne omplasseringshunder. Så jeg har igrunn ikke tenkt så mye over hva gjøre eller ikke i slike situasjoner, ser at Oscar nå iblant kan finne ting skummelt, men har bare lata som ingenting og gått videre. Her en dag var det noen fra et telefonselskap ute i gata her og satt opp noe bokser, Oscar syns boksen var veldig skummel, men jeg dro ham bare med meg forbi som ingenting. På veien tilbake virka det ut som det var glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke huske at mine har syntes alt har vært så skummelt. Jo fresten så har jeg kommet på to episoder på 19 år. Vet ikke hvorfor men jeg går med en forventning om at ting skal fungere. Den ene var en pose i vegkanten og valp og da gikk vi forbi noen ganger til det løste seg. Den andre var en anne valp og et komlokk hvor det bruste i vann under, Jeg stilte meg opp oppå kumlukket og sto der en stund til hunden kom bort så gikk vi videre. Vi har nå en Border Collie som ser ut til å bli redd for raketter det er ikke så mye å få gjort noe med og foreløpig så syntes hun det var helt nydelig å gjemme seg under teppet oppå min mage når rakettene gikk som værst her så da tror jeg i grunnen det blir med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med det, fra første sekund! Er så nøye så nøye, vil ikke ha gneldrebikkje, redd bikkje, aggressiv bikkje, usikker bikkje.

Nå har jeg ikke hatt en spesielt fryktfull rase før, jeg har en Presa sovende på bena nå og de er jo ikke kjent for å være redde av seg, men når støvsugeren kom frem- da var det lite stolthet å se i hunden! :no::baby:

Endte med at jeg satt på gulvet og snakket med støvsugeren med en glad og oppspilt stemme, strøk på den, koste med den, la meg ned med buk opp ved siden av den og gjespet. Hun kom etterhvert sigende frem fra tv-bordet og lurte seg noen skritt nærmere, etter noen minutt var hun helt oppi den og sniffet, men tror luften som blåste opp ble for mye på en gang! Fint hvor koko man føler seg når det står på. :rofl:

Nå jobber vi også med at hvem som helst kan trø inn og ut av dørene her uten at verken jeg eller hunden bryr meg. Første gang det kom noen lå jeg på sofaen og gjespet instendig da døren gikk opp. Andre gangen sto jeg med ryggen til døra og snudde meg ikke før jeg ble snakket til, etc. Prøver å dempe vokterinstinktet hennes, so far so (very)good! :D :D Hun bjeffer ikke når noen kommer inn dørene. Ikke reagerer hun på folk utenfor vinduene heller, uansett hva de gjør, har selv løpt forbi og veivet med hendene, fått andre til å løpe forbi, fått folk til å bråke utenfor- hun sitter bare der og ser på, noen ganger sover hun bare videre. Når jeg leser det jeg selv skriver, så er jeg brått glad jeg ikke har naboer! :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...