Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du bur til hunden?


Baily
 Share

Bruk av bur til trening og hvile  

40 stemmer

  1. 1.

    • Sjelden eller aldri
      32
    • Ukentlig
      2
    • Daglig/nesten daglig
      6
  2. 2.

    • 0 - 1 time
      22
    • 1 - 3 timer
      8
    • 3 - 6 timer
      2
    • 6 -9 timer
      2
    • 9 timer eller mer
      0
  3. 3.

    • Oppdretter
      13
    • På kurs av instruktør
      6
    • I hundeklubb/hundemiljø
      20
    • Av venner/familie
      17
  4. 4.

    • Nei
      17
    • I noen tilfeller
      17
    • Ja
      7
  5. 5.

    • Nei
      22
    • Til en viss grad
      15
    • Ja
      3
  6. 6.

    • Nei
      34
    • Ja
      6
  7. 7.

    • Nei
      6
    • Ja
      34
  8. 8.

    • 1 - 5 år
      7
    • 5 - 10 år
      18
    • 10 - 20 år
      11
    • Mer enn 20 år
      5


Recommended Posts

I forbindelse med en oppgave jeg skriver om hund så har jeg noen spørsmål om burbruk som jeg håper dere tar dere tid til å svare på.

Jeg ser det har blitt ganske utbredt å bruke bur som blant annet tilvenning av valper til å bli husrene, være alene hjemme og som et hvilested til hunden.

Dette var ikke så vanlig for noen år tilbake. Jeg lurer derfor på om dere som bruker lukket bur aktivt som et ledd i oppdragelsen/renslinghetstreningen/hjemmealenetreningen, evt andre typer trening - og som hvilested, om dere har brukt det på tidligere hunder og hva som er postivit med å bruke bur nå.

Hvem tipset deg om å bruke bur, og hva er grunnen til at du bruker det? På hvilken måte har bur hjulpet deg i treningen og hva synes hunden om dette? Liker den/de å være i buret og går trening fortere, eller blir den enklere?

På hvilken måte forenkler burbruk hundeholdet?

I forbindelse med en oppgave jeg skriver om hund så har jeg noen spørsmål om burbruk som jeg håper dere tar dere tid til å svare på.

Jeg ser det har blitt ganske utbredt å bruke bur som blant annet tilvenning av valper til å bli husrene, være alene hjemme og som et hvilested til hunden.

Dette var ikke så vanlig for noen år tilbake. Jeg lurer derfor på om dere som bruker bur aktivt som et ledd i oppdragelsen/renslinghetstreningen/hjemmealenetreningen, evt andre typer trening - og som hvilested, om dere har brukt det på tidligere hunder og hva som er postivit med å bruke bur nå.

Hvem tipset deg om å bruke bur, og hva er grunnen til at du bruker det? På hvilken måte har bur hjulpet deg i treningen og hva synes hunden om dette? Liker den/de å være i buret og går trening fortere, eller blir den enklere?

På hvilken måte forenkler burbruk hundeholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trykket også 1-3timer siden det ikke gikk an å trykke mindre.

Hos oss står buret alltid åpent. Så hun velger selv om hun vil bruke det når hun vil ha litt ro og fred.

Da hun var valp,så var det veldig praktisk å bruke bur i de periodene hun ikke klarte å roe seg ned selv,og vi så at hun var overtrøtt. Å bli puttet i buret roet henne ned og hun sovnet med en gang. Så slapp vi henne ut med en gang hun våknet.

(Dette var greit å gjøre når vi var på lengre besøk også,da det blir mye styr og stressing,så hun måtte "tvinges" til å ta en liten hvil av og til )

Hun velger å legge seg buret sjeldnere og sjeldnere. Mamma og pappa sin seng er mye bedre sier Zara :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ikke bur utenom bil eller annen transport, så får ikke besvart undersøkelsen din.

Om du vil ha flere svar burde du inkludere andre alternativer i tillegg, da du utelukker en stor populasjon hundeeiere slik den står nå, noe som vil ødelegge den forskningsmessige kvaliteten på oppgaven din.

Edit: Og når ble "lukket bur" en treningsmetode? Oppbevaringsplass, ja, men treningsmetode? :P

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på vei til å svare da jeg bruker bur i bil og i forbindelse med utstilling. Men det er ikke en treningsmetode, det er ingen som har fortalt meg at jeg må bruke det (en "ingen av delene" kryss kanskje?)

Eneste grunnen til at jeg bruker bur er pga sikkerhet i bil og av praktiske oppbevarings og gi hundene fred på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har sagt, denne undersøkinga er laga på ein slik måte at ho konstruerer resultatet sjølv. Det er heilt sikkert ubevisst, men resultatet av denne undersøkinga kan ikkje brukast til noko som helst.

Eg er ikkje burmotstandar til langt over skuldrane, men eg brukar ikkje bur, fordi eg ikkje har behov for eller plass til det. Då er spørsmål 2, 3, 4 og 5 umoglege å svare på. Sidan forumet krev svar på alle spørsmål, kan ikkje folk som ikkje brukar bur svare på undersøkinga, og det vil openbart ha ein effekt på sluttresultatet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke svare pga manglende svaralternativ. Er vel fire spørsmål jeg ikke kan svare på ettersom mine hunder aldri ligger i bur, hverken på utstilling, i hjemmet eller i bil.

Edit: Og kan ikke folk som har hatt hund i mindre enn 1 år få lov til å svare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får heller ikke svart, siden jeg aldri bruker bur annet enn til bilbruk på lengre reiser. På mindre bilturer så ligger han ved fotenden min i passasjersetet foran, kjører ikke eller har bil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forbindelse med en oppgave jeg skriver om hund så har jeg noen spørsmål om burbruk som jeg håper dere tar dere tid til å svare på.

Jeg ser det har blitt ganske utbredt å bruke bur som blant annet tilvenning av valper til å bli husrene, være alene hjemme og som et hvilested til hunden.

Dette var ikke så vanlig for noen år tilbake. Jeg lurer derfor på om dere som bruker bur aktivt som et ledd i oppdragelsen/renslinghetstreningen/hjemmealenetreningen, evt andre typer trening - og som hvilested, om dere har brukt det på tidligere hunder og hva som er postivit med å bruke bur nå.

Hvem tipset deg om å bruke bur, og hva er grunnen til at du bruker det? På hvilken måte har bur hjulpet deg i treningen og hva synes hunden om dette? Liker den/de å være i buret og går trening fortere, eller blir den enklere?

På hvilken måte forenkler burbruk hundeholdet?

Som jeg forklarer i innlegget ønsket jeg å høre fra de som aktivt bruker lukket bur som treningsmetode og/eller hvileplass. Derfor er ikke 0 timer osv alternativer i undersøkelsen.

Lukket bur er et stikkord her, men jeg ser jeg ikke presiserte det så veldig klart. Beklager dette. Grunnen er antagelig at jeg anser bur som noe man lukker når en bruker det i denne sammenhengen (også i bil). Hvis buret står åpent blir det for en seng å regne for da kan jo hunden fritt velge å gå ut og inn av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg forklarer i innlegget ønsket jeg å høre fra de som aktivt bruker lukket bur som treningsmetode og/eller hvileplass. Derfor er ikke 0 timer osv alternativer i undersøkelsen.

Sjå der, ja. Då beklager eg at eg har rota meg borti ei undersøkjing der eg ikkje høyrde til målgruppa. Lukke til vidare :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg gjort noen små endringer i undersøkelsen. Og ja - det er en undersøkelse for de som bruker lukke bur, og ikke en undersøkelse om en bruker bur eller ikke. Transport i bil eller til/fra veterinær og på utstilling har jeg ikke tatt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er " sjelden/ aldri" et alternativ da?

Svarte jeg.

Huket av vilt på hvor jeg har fått det anbefalt. Har hørt det av både oppdrettere, instruktører, venner, familie etc.. Men tar det ikke til meg gitt.

Der har man fordelen ved å ha hatt hund i mer enn 10 år, man lærer seg hva man kan luke ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes virkelig du skal ha med statistikken alle som IKKE bruker bur og klarer seg helt fint. eller vil du bare ha frem hvor flott bur er?

Hva jeg mener om bur er uinteressant i dette tilfellet. Når man skriver en oppgave som dette er det jo ikke mine personlige synspunkter som skal vises.

Å ha en undersøkelse om hvor mange som bruker bur gjør jeg også, men på forum som her så vil ikke svarene nødvendigvis gjenspeile det reelle tallet av åpenbare grunner.

Det er altså grunnen til at noen velger å bruke bur, hva burbruken består i (tid) osv av de som faktisk bruker det som jeg er interessert i mer informasjon om.

Jeg kan til en viss grad forstå frustrasjonen over at en vil få frem at burbruk ikke er noe en selv ville valgt, men det blir som å svare på en undersøkelse om for eksempel mobiltelefon hvis en selv ikke har og bruker det. Derfor må det bli slik hvis jeg skal få noen ordentlige svar å bruke i oppgaven min :twitch: .

Hvis man skal skrive om hvorfor burbruk har blitt så populær, bør en også vite på hvilket grunnlag det har blitt det, og det er det jeg ønsker å skrive om.

Håper dette var mer oppklarende :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...