Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor liker hunder å gå tur?


Ballong
 Share

Recommended Posts

Hei.

Før hatet valpen min å være ute, men nå som det har blitt mildere (og jeg har prøvd å gjøre det litt morsommere å være ute, løpe litt og leke litt), så vil han ut og gå tur.

Han løper endel og herjer og har halen opp :)

Men hvorfor liker hunder å gå tur? Er det liksom innebygd i dem at de skal gå mye?

Sånn som ulven?

Har bare hatt voksen hund før, og han ville jo ut for å lukte og markere, men valpen min gjør jo ikke det han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fordi de syns det er spennende å komme seg ut, lukte og se nye ting, løpe, leke, få ut energi. Det er kjedelig å være inne hele tiden, så å gå ut er et høydepunkt for dem rett og slett. :) Jeg skjønner ihvertfall godt at de liker det :) Hunder er laget for å bevege seg og utforske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske unaturlig for en hund å være inne, så hvorfor en hund liker å gå tur eller være ute er jo egentlig ganske åpenbart. :) Jeg har ikke selskapshunder som er avla fram for å ligge i armkroken til eieren sin (som også er en viktig funksjon, bevares!), og det er når vi er på tur jeg ser hva slags kapasitet de har, hvor atletiske de er og hvor ekstremt mye mestringsfølelse de får av å forsere terrenget og finne veien osv. Helst skulle jeg jobba som skogvokter og hatt de med meg ute i 8-10 timer hver dag. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fordi de syns det er spennende å komme seg ut, lukte og se nye ting, løpe, leke, få ut energi. Det er kjedelig å være inne hele tiden, så å gå ut er et høydepunkt for dem rett og slett. :) Jeg skjønner ihvertfall godt at de liker det :) Hunder er laget for å bevege seg og utforske.

Det kan jeg tenke meg. Men min har vært skeptisk hele veien, så trodde aldri han skulle like å gå tur. Men han synes det er ålreit heldigvis. Ikke like ålreit for meg som hele tiden må passe på at han ikke spiser alt han finner :( Håper det går over.

Hunder er nomader (som mennesker). Nomader har ikke ro i ræven :)

Det gjelder i allefall for min :lol: Han herjer, lader opp, herjer, lader opp.

Det er jo ganske unaturlig for en hund å være inne, så hvorfor en hund liker å gå tur eller være ute er jo egentlig ganske åpenbart. :) Jeg har ikke selskapshunder som er avla fram for å ligge i armkroken til eieren sin (som også er en viktig funksjon, bevares!), og det er når vi er på tur jeg ser hva slags kapasitet de har, hvor atletiske de er og hvor ekstremt mye mestringsfølelse de får av å forsere terrenget og finne veien osv. Helst skulle jeg jobba som skogvokter og hatt de med meg ute i 8-10 timer hver dag. :)

Jeg har vel en skikkelig selskapshund jeg da, men blir spennende å se etterhvert hva slags instinkter og egenskaper som dukker opp når vi er ute og går tur. For tiden er han mest opptatt av å løpe og spise ulovlige ting (og sove på fanget).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres i grunnen ut som en ganske så normal valp :)

Ja, tror egentlig han er det :) (Heldigvis!). Men krysser fingrene for at han etterhvert slutter å spise ting ute da, kan dukke opp mye giftig etterhvert som snøen smelter, og vil ikke at han blir syk. Men har hørt overalt at det går over, så satser på det :D

Men er litt søt da, når han løper avgårde med en svær kvist i kjeften :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tror egentlig han er det :) (Heldigvis!). Men krysser fingrene for at han etterhvert slutter å spise ting ute da, kan dukke opp mye giftig etterhvert som snøen smelter, og vil ikke at han blir syk. Men har hørt overalt at det går over, så satser på det :D

Og det er vel kanskje litt vanskelig å finne en munnkurv som passer til en boston... :whistle:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja sin har jo ikke gitt seg med alle den spisinga enda, ser hvordan det har endt.

Men Terho vil ut hele tia, selv om vi ikke går tur. Skal helst bare være ute i hage, snuse litt, tygge på litt trær, spise litt snø, dytte hue neddi snøen! Og går vi tur er det like spennende hver gang, kanskje det har gått et nytt menneske der, en bil, eller aller best, en annen hund! Da må det tisses overalt! Også nå som snøen er blitt kram skal den også herjes i!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel en skikkelig selskapshund jeg da, men blir spennende å se etterhvert hva slags instinkter og egenskaper som dukker opp når vi er ute og går tur. For tiden er han mest opptatt av å løpe og spise ulovlige ting (og sove på fanget).

Jeg tror du kommer til å finne ut etterhvert at en Boston terrier kan ha potensiale til å være noe ganske annet enn "bare" en selskapshund;) Hvis du har lyst til å finne det ut da... Det er nok helt naturlig at en liten valp (kanskje særlig en med litt lite pels som ikke egner seg så godt for 20 -) syns det er litt skummelt/fælt å gå tur i begynnelsen, kanskje han rett og slett hadde nok med der han bor, men det går som regel fort over når alderen øker og motivasjonen blir større (både oppe i hans hode og fra eierens side)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kommer til å finne ut etterhvert at en Boston terrier kan ha potensiale til å være noe ganske annet enn "bare" en selskapshund;) Hvis du har lyst til å finne det ut da... Det er nok helt naturlig at en liten valp (kanskje særlig en med litt lite pels som ikke egner seg så godt for 20 -) syns det er litt skummelt/fælt å gå tur i begynnelsen, kanskje han rett og slett hadde nok med der han bor, men det går som regel fort over når alderen øker og motivasjonen blir større (både oppe i hans hode og fra eierens side)...

Ja, vet om noen som har vunnet sporkonkurranser og vært med i agility! :D

Men min snuser ikke noe enda, er nok litt for tidlig. Etterhvert som varmen kommer, håper jeg at han omtrent bare vil være ute og gå tur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja sin har jo ikke gitt seg med alle den spisinga enda, ser hvordan det har endt.

Men Terho vil ut hele tia, selv om vi ikke går tur. Skal helst bare være ute i hage, snuse litt, tygge på litt trær, spise litt snø, dytte hue neddi snøen! Og går vi tur er det like spennende hver gang, kanskje det har gått et nytt menneske der, en bil, eller aller best, en annen hund! Da må det tisses overalt! Også nå som snøen er blitt kram skal den også herjes i!

Uff.. Er slitsomt når en må passe på hele tiden!

Hehe, sikkert mye spennende for dem som vi ikke ser ja. Bra med hunder som liker å være ute da! Det er det morsomste med hundehold synes jeg, det å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...