Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en bruksrase - når man ikke vil trene aktivt? Tankespinn om rasevalg.


Recommended Posts

Skrevet

Så resten av livet med den frøkna kommer til å gå greit for Zim, bare ikke helga...? :whistle:

:lol: Jeg har ikke tenkt til å ta henne med meg hjem altså! ;)

(Forøvrig må jeg skyte inn at det i mitt hode er ganske stor forskjell på en helg sammen med en fremmed hund, og å introdusere den hunden inn i flokken på en okey måte med et permanent perspektiv i tankene. Zima er utrygg rundt alle store, fremmede hunder hun, men det går fort over hvis det blir håndtert på en okey måte).

Sorry, rekker ikke svare ang. collie akkurat nå - fyker avgårde på fjellet! Men kommer sterkt tilbake.

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund

Altså, Bc har du da prøvd ut nok, og aussien er bare en kraftig og treg bc med flashy farger * dukke fort og dypt*

Jeg gjentar: belger... De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror h

Skrevet

Tar opp Poter's "rolle" her, og pusher litt aussie :D

5922240705_fcb662930d_z.jpg

Vet ihvertfall at My hadde hatt det som plummen i egget hos en som trådstarter, jeg kan ikke skryte på meg å ha vært aktiv med henne mtp på trening siden vi flyttet ut på landet og hun ble "gårdshund" :P Men det virker ikke som hun lider noen nød, selv under lange perioder uten trening. Men hun blir desto gladere når hun får trene igjen da.

5922802398_154ec33306_z.jpg

Finner du deg en My får du i pose og sekk, litt BC (men mest aussie) *ler* ALLE tror hun er en forferdelig søt BC.

5354070359_8d55647b85_z.jpg

Aussieglis <3

5354683450_03c5b0ecc0.jpg

3575278505_3cd55561e3_z.jpg

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg er glad jeg ikke er Aya, kjenner jeg. Det burde dere være også, jeg hadde jo nekta å ta belger, aussie eller BC bare på trass etter den massive pushinga her :P

Hehe jeg og. Og jeg hadde ikke masa belger om det ikke hadde vært for at Aya har snakka om å ha lyst på belger i mange år :P

Tar opp Poter's "rolle" her, og pusher litt aussie :D

Vet ihvertfall at My hadde hatt det som plummen i egget hos en som trådstarter, jeg kan ikke skryte på meg å ha vært aktiv med henne mtp på trening siden vi flyttet ut på landet og hun ble "gårdshund" :P Men det virker ikke som hun lider noen nød, selv under lange perioder uten trening. Men hun blir desto gladere når hun får trene igjen da.

Haha ikke for å være frekk, men for et par år sida var du en av dem som virkelig preka at du ikke kunne ha aussie uten å være superaktiv supertrener med planer om å nå norgestoppen i alle grener :P

Skrevet

Haha ikke for å være frekk, men for et par år sida var du en av dem som virkelig preka at du ikke kunne ha aussie uten å være superaktiv supertrener med planer om å nå norgestoppen i alle grener :P

For et par år siden var jeg en av de som løp rundt overalt å trente med hunden min til alle døgnets tider også :P Nå har jeg vel egentlig aldri ment at man må ha høye planer for å ha aussie heller, jeg har bare ment at det i de fleste tilfeller ikke er nok å synes de er søte med blå pels og trene rull-rundt i hagen noen ganger i uka. Man burde "ville" mer enn det, og det mener jegforsåvidt enda. Og jeg tror og har også lest i tråden her at Aya ikke kommer til å sette hunden i gangen og ta den ut en gang om dagen for å lufte den, den kommer til å få lære og leke selv om det kanskje ikke er konkurranser som er målet.

Slik det er blitt er rasen å å si delt i to også, og man har mindre sjangser for å ende opp med en ferarri av en aussie, medmindre man går aktivt inn for det :P

Skrevet

Hm. Sånn utseendemessig så ser ikke jeg særlig forskjell på en aussie og en litt tettbygd border collie. Har jo også fått spørsmål om min er en aussie eller sheltie, særlig mens hun var valp.

Skrevet

Hm. Sånn utseendemessig så ser ikke jeg særlig forskjell på en aussie og en litt tettbygd border collie. Har jo også fått spørsmål om min er en aussie eller sheltie, særlig mens hun var valp.

Det gjør jeg, stort sett, men det er mange BC'er som ligner på aussier (Kite og Orbit f.eks), og mange aussier som ligner på BC'er. Men jeg kjenner stort sett igjen en aussie hvis jeg får sett dem "være" en stund, stort sett er BC'er og aussier ganske forskjellige i bevegelser og væremåte. For ikke å snakke om når gjeterinnstinktet kommer frem, da ser man at BC'n "smyger" og eyer, mens en aussie ikke smyger (senker kroppen og hodet) så mye og har som oftest veldig lite eye (BC stirring)

Jeg syns ikke My ligner på en BC i det hele tatt, ikke de BC'ene vi har i Norge iallefall. Hun kunne kanskje lignet litt på en show-BC (hun har jo så mye og fluffy pels)

BOB.BIS_.23.08.08.jpg

Men jeg syns hun ligner mest på en aussie, heldigvis :D

Skrevet (endret)

110506-14.jpg

Du ondskapsfulle menneske! :lol:

Noe såååå nydelig! :wub:

Edit; til TS!

Jeg har selv planlagt en noe utradisjonell mascothund som neste. Det betyr jo ikke at hunden ikke kommer til å få den stimulien den trenger, men konkurransemessig så blir hun ikke første prioritet.

Ser ikke at det er et minus selv om rasen anses for å være "aktiv".

Lykke til! :)

Endret av *mokken*
Skrevet

Til tross for heftig lobbying av belgeren, og til tross for at jeg har vært forelsket i den rasen i mange mange år - så heller jeg litt mot aussie nå altså. Må innrømme det. Det er magefølelsen som påstår at aussie er en fin og riktig rase å kikke på for meg nå. Har begynt å sondere terrenget litt for oppdrettere og slikt også. Bare sånn for å oppdatere dere litt underveis!

Skrevet

Æsj, jeg vingler sånn! Jeg fortsetter å tenke høyt … Dvs, jeg tenker mye, og litt må jo komme ut innimellom også :P Jeg har prøvd å sette meg ned og analysere behovene mine litt, og må innrømme at jeg er fryktelig delt. På den ene siden ønsker jeg meg en aussievalp eller belgervalp som kan formes og bli akkurat det jeg vil. På den andre siden er jeg usikker på hvor viktig det egentlig er for meg at hunden kan gå løs, at det er en gjetertype og så videre (kanskje jeg bare sitter fast på disse ønskene av gammel vane?) – for det jeg VET jeg vil ha, og som jeg virkelig savner nå, er en firbeint kompis som kan dra meg ut på de lange joggeturene, som jeg kan sykle med og trekke med på vinteren – altså en allsidig sportshund til fysisk bruk. Hvis jeg kunne fått DET i en unghund/voksen hund (jeg må også innrømme at jeg har veldig, veldig lyst på en unghund/voksen og ikke valp) i kombinasjon med god helse og godt temperament (som Gordon Setteren jeg hadde for årevis siden) er jeg villig til å fire på løs-hund-ønsket. Og da dukker det jo plutselig opp en hel haug raser som kan vurderes! F.eks de mer polare rasene, blandingshundene, en del av jakthundene … I tillegg begynner jeg å lure på om jeg er for streng overfor retrieverne … Åh, ett steg frem – fjorten tilbake. Hva tenker dere da? Noen som har f.eks Siberian som har noen innspill? Eller samojed?

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ikke særlig godt til noen av de rasene du nevner. Men jeg tenker at en polarrase trenger mye mer mosjon enn en border collie?

Jeg synes ut fra denne tråden at aussien virker mest tiltalende på meg.

Har du vurdert en til shetland sheepdog? Og så er det den buhunden som jeg gjerne vil pushe på deg :snuser: Men de bjeffer kanskje for mye?

Skrevet

Ja, men det er altså ikke mosjonsbiten som er problemet mitt med BC - det er helsebiten samt at jeg synes de trenger og fortjener å få brukt hodet mitt mer enn jeg egentlig vil. Jeg vil ha en hund som gladelig følger med på lange joggeturer, sykkelturer og skiturer, kløvturer i fjellet på sommeren og så videre. Der henger dessverre ikke sheltien med, eller - hun henger jo MED, men det blir faktisk litt i overkant for henne. BC'en min fulgte selvsagt gjerne med, og sånn sett vil absolutt en aussie eller belger gjøre det også. Buhund har for mye lyd ja.

Skrevet

Misunner deg ikke det valget nei. Har man for mange som man er interessert i så blir det vanskelig. Men dine kriterier er det jo mange raser som hadde hatt det veldig fint med deg, som feks. retriever rasene. Hva med collie korthår? Er du aktiv fysisk sett, kan alaskan husky passe godt. Jeg kjenner flere turglade mennesker som trives godt med en AH. De er jo også ganske greie i gemyttet. Hvis du syns greyhound blir for store, er whippet et godt alternativ.

Skrevet

Uten at jeg skal påberope meg for mye erfaring med siberians ( onkelen min var hundekjører, men der gikk det mest i AH ) så sier jeg GO!

Jeg elsker de hundene, snille, ukompliserte, friske og vakre :wub:

Det eneste negative er røytingen og jaktlysten, men man kan faktisk være heldig å få en som kan gå løs.

LBL har lang erfaring med rasen, hun kan sikkert si mye vettugt..

Skrevet

Jeg har fulgt med litt på tråden din og synes det er en interessant problemstilling du har tatt opp. Når du selv har hatt flere eksemplar av en rase mange holder igjen på å anbefale (border collie) og du er såpass hundevant, så føler jeg det handler mye om å forberede deg på rasen du velger. At du vet om ulempene en rase kan ha, som f. eks å ikke kunne ha løs en polarhund, men at du forsøker å forme en valp slik du vil ha den. Bare en tanke, men siden du er "bekymret for" å få en hund som du har dårlig samvittighet mht aktivitet o.l, er det ikke da mindre risiko å få en valp enn en voksen hund som er mer etablert i arbeidsmengde, behov og likes/dislikes? Bare en tanke.

Og ja, jeg synes du er for streng med retrieverne, så jeg er nysgjerrig på hva som holder deg igjen mht dem? :aww:

Skrevet
Ja, men det er altså ikke mosjonsbiten som er problemet mitt med BC - det er helsebiten samt at jeg synes de trenger og fortjener å få brukt hodet mitt mer enn jeg egentlig vil. Jeg vil ha en hund som gladelig følger med på lange joggeturer, sykkelturer og skiturer, kløvturer i fjellet på sommeren og så videre. Der henger dessverre ikke sheltien med, eller - hun henger jo MED, men det blir faktisk litt i overkant for henne. BC'en min fulgte selvsagt gjerne med, og sånn sett vil absolutt en aussie eller belger gjøre det også. Buhund har for mye lyd ja.

Er jo en god del hunder som trives godt med dette, f.eks. fra gruppe 5, gruppe 7 m.fl. Hva tenker du i forhold til størrelse?

Skrevet (endret)

Synd du ikke er på utkikk etter belger til bruks/lydighet osv. Vet om et lovende emne som omplasseres grunnet allergi. Men tilbake til det du tenker litt på nå. Da jeg leste det du skrev som retrivere så kom jeg til å tenke på en kollega av meg som har labrador retriver som han fyker rund med i marka, de gå mye på ski. Ellers er hunden bare familiehund. Etter det han sier er det mye futt og fart i den. Han har fortalt meg at den er for "tynn" til utstilling, i følge oppdretteren, altså er den sikker i akkurat passe kondisjon. Hunden er fra utstillingslinjer, men slik jeg har forstått det ikke blant de tyngste/største med tanke på kroppsmasse. Jeg synes du skal tenke litt mer på retriever, fortrinnsvis labrador retriever.

Endret av ELH
  • Like 1
Skrevet

Misunner deg ikke det valget nei. Har man for mange som man er interessert i så blir det vanskelig. Men dine kriterier er det jo mange raser som hadde hatt det veldig fint med deg, som feks. retriever rasene. Hva med collie korthår? Er du aktiv fysisk sett, kan alaskan husky passe godt. Jeg kjenner flere turglade mennesker som trives godt med en AH. De er jo også ganske greie i gemyttet. Hvis du syns greyhound blir for store, er whippet et godt alternativ.

Ja, det er litt av problemet - det er mange hunder som kan passe inn her. Tror nok JEG må bestemme meg for hva som er viktig for meg. Akkurat nå heller jeg mot å holde et våkent øye mot omplasseringsmarkedet. Jeg har hatt omplasseringshund flere ganger før, og vil gjerne ha det igjen! Samtidig er jeg i kontakt med noen oppdrettere av rasen(e) jeg vurderer. Holder alle dører åpne foreløpig. AH kan være et alternativ, da må det isåfall være en voksen hund som jeg virkelig faller for. Skal jeg ha valp, skal den være renraset. Kortisen kjenner jeg jo godt, min mor har to, og det er ikke veldig aktuelt. Det er ikke noe galt med de altså, men da ville jeg heller hatt en sheltie til! Myndene er jeg fremdeles åpen for, men er litt skeptisk i forhold til kravet mitt om at jeg vil ha en hund som VIL ut uansett vær, som kan kløve og trekke og koser seg med det.

Uten at jeg skal påberope meg for mye erfaring med siberians ( onkelen min var hundekjører, men der gikk det mest i AH ) så sier jeg GO!

Jeg elsker de hundene, snille, ukompliserte, friske og vakre :wub:

Det eneste negative er røytingen og jaktlysten, men man kan faktisk være heldig å få en som kan gå løs.

LBL har lang erfaring med rasen, hun kan sikkert si mye vettugt..

Ja, de er herlige. Kjenner også litt til noen, og det jeg liker aller best er det ufattelig stabile gemyttet og den gode helsen. Må isåfall bestemme meg for å godta båndhundbiten, jeg kjøper ikke siberian med tanke på å ha den løs. Det får heller være en bonus ...

Jeg har fulgt med litt på tråden din og synes det er en interessant problemstilling du har tatt opp. Når du selv har hatt flere eksemplar av en rase mange holder igjen på å anbefale (border collie) og du er såpass hundevant, så føler jeg det handler mye om å forberede deg på rasen du velger. At du vet om ulempene en rase kan ha, som f. eks å ikke kunne ha løs en polarhund, men at du forsøker å forme en valp slik du vil ha den. Bare en tanke, men siden du er "bekymret for" å få en hund som du har dårlig samvittighet mht aktivitet o.l, er det ikke da mindre risiko å få en valp enn en voksen hund som er mer etablert i arbeidsmengde, behov og likes/dislikes? Bare en tanke.

Og ja, jeg synes du er for streng med retrieverne, så jeg er nysgjerrig på hva som holder deg igjen mht dem? :aww:

Er enig med deg når det gjelder å forberede seg på rasen man velger, og være litt tro mot valget man har tatt på en måte. Altså - velger jeg en siberian, så velger jeg en båndhund - sånn er det med den biten. Når det gjelder valp vs. voksen er jeg litt delt. Har hatt begge deler, og jeg trives godt med omplasseringshund. Valp er bedre når det gjelder forming av individ og så videre, men samtidig er det mange ulemper med valp - blant annet at jeg har en veldig aktiv livsstil som jeg sliter litt med å tilpasse til en valp. Men klart, får man valp så får man bare tilpasse seg, sånn er det! Retrieverne er jeg skikkelig urettferdig overfor. Jeg tror en retriever kunne passet veldig godt hos meg, men jeg har bare aldri likt de veldig godt. Kanskje gi de en ny sjanse?

Skrevet

Jeg vil egentlig ikke anbefale deg labrador. Jeg holder min i fin kondisjon, noe som ikke er noe problem å gjøre i det hele tatt med en labrador (selv om man skulle tro noe annet om man er på en utstilling). Hun er slank og sprek, og selv om hun begynner å dra på årene er det ikke mulig å merke at hun har spondylose, for eksempel.

Men selv om labradorer holdes i god form, og er fulle av liv og lyst, kommer de neppe til å være den som drar deg med ut på tur og krever å bli brukt. I alle fall ikke etter at de har passert to år og begynner å roe seg. De er bedagelig anlagt innendørs, og selv om de fint kan brukes i flere timer, er det ikke noe de krever på samme måte som for eksempel en polarhund.

En annen ting er typen aktivitet du ønsker å drive med. En labrador kan gjerne bli med på lange skogs- og fjellturer med og uten kløv, men hvis du vil ha en hund til gode sykkelturer og snørekjøring ville jeg nok sett meg om etter noe annet. Det er ikke trekkhunder, de har ikke samme gutsen til å stå på over lengre tid som det en del andre hunder har - over lengre tid trives de best i rolig trav. ;) Særlig hvis du vurderer å ta over en omplasseringshund er dette noe å tenke på. En valp eller veldig ung hund kan du nok styre litt og få fram litt trekkvilje hos, mens jeg ikke ville hatt forhåpninger om noen god trekkhund om jeg tok over en fire år gammel labrador, liksom.

Hva tenker du om lapsk vallhund?

Skrevet

Takk for innspill Ingvild. Jeg tenker nok at kanskje flat er den mest aktuelle av retrieverne? Jeg har jo Zima, og hun er en sheltie i god form som er vant til å brukes. Men - det å løpe lange turer er ikke akkurat favorittaktiviteten hennes. Hun elsker sånne turer hvor man går langt i rolig tempo, hvor hun er løs og kan vimse hit og dit og snuse. Jeg løper helst noen mil i uken, og vil ha en hund som virkelig liker det - hvor jeg etter en sånn tur vet at nå har hunden også hatt det supert! Og hvor jeg ikke da trenger å legge et spor eller ha en halvtimes lydighetsøkt for at den virkelig skal ha fått det den ønsker seg den dagen. Det betyr ikke at jeg aldri vil trene hodearbeid, i perioder synes jeg f.eks særlig blodspor er gøy, samt litt lydighet (og her vil jeg jo selvsagt tilpasse meg hunden - en aussie vil nok få mer enn en setter på en måte), men jeg vil ikke ha en hund som ikke VIL ut og løpe heller!

Mrs. Powers: Minimum toller/bc-størrelse. Ingen øvre grense, men den må være lett og fin i kroppen - atletisk og sunt bygget. Er forøvrig sammen med en aktiv jeger, så om forholdet holder og jeg eier en jakthund kan det absolutt være muligheter for at den får prøve seg på det. Men det er en hund til meg selv jeg skal ha, og jeg er ingen jeger pr dags dato ;)

EDIT: Ingvild - lapsk har jeg sjekket ut for noen år tilbake, og ble litt avskrekket av noen oppdrettere som forberedte meg på mye lyd ...

Skrevet

Tja, hva skal man si... Jeg synes fortsatt du skal vurdere shiba, jeg. :) Jeg veit ikke om noen andre som lever et så herlig turliv kombinert med normal jobb som jeg, og mine hunder går løse på tur, viser meg fantastiske stier, veier og naturopplevelser. Lille knertis på litt over 10 kg trekker meg på sykkel, ski og på (jogge)tur, og det har hun etter sin fantastiske bestefar Bubben. Han er nå straks 8 år, har aldri vært sjuk og trekker gjerne på ski i 1.5 mil hver eneste dag. Helt utrolig med mennesker og kjempeflink med andre hunder (også hannhunder i den forstand man kan forvente av en shiba), og kan har sikkert veldig lyst til å flytte til Zim og deg om du skulle få ånden over deg. ;)

Det samme gjelder moren til mine (Bubbens datter Tia), som er en gjennomført snill hund, ekstremt vakker, trekker gjerne, liker å ligge i fanget og å være ute på tur.

Forøvrig er de begge to utstillingschampioner, så hvis du vil svinge deg litt i ringen er det muligheter for det også. Ettersøkshunder eller bandhunder på jakt, eller løshunder.

Nevnte jeg at shiba er den ultimate allrounderen for fysisk jobbing? :whistle:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...