Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en bruksrase - når man ikke vil trene aktivt? Tankespinn om rasevalg.


Aya
 Share

Recommended Posts

Vi har jo diskutert dette noen og ørten ganger før, men jeg grubler litt over dette for tiden, og spør derfor igjen. Det har seg sånn at etter tre Border Collier ønsker jeg nok å prøve en ny rase. Jeg har vel funnet ut at jeg for tiden er på et sted i livet hvor jeg ikke er så interessert i å trene aktivt med hunden, jeg går mye tur, løper mye tur, og setter svært pris på å ha en lydig hund (noe som gjør at det selvsagt blir noe trening) - men å markedsføre meg som valpekjøper med "ønsker en hund til aktiv trening" blir veldig feil. Jeg kan ikke love noe annet enn at hunden skal få mer enn nok tur og trim. Derfor hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å holde meg unna de typiske bruksrasene, rett og slett fordi det i mitt hode er mest riktig å kjøpe belger, schäfer eller border hvis man skal trene hunden aktivt. Jeg hadde enormt mye dårlig samvittighet for min forrige BC fordi hun så godt som kun var turhund på slutten, for selv om hun trivdes greit med det vet jeg hun ville trivdes enda mye bedre om hun fikk trene.

Samtidig innehar disse rasene så mange av de egenskapene jeg liker i hunder. Jeg digger hunder som har evne til å tenke selvstendig, som fjoller og finner på tøys, hunder med masse personlighet og liv, men som samtidig er lydhøre, lette å trene til å ha løse, lette å få (relativt) lydige og så videre. Jeg ønsker meg også en hund som tåler lange turer i godt tempo, jeg vil ha en atlet ;) Retrievere er ikke min greie, ellers ville jeg nok funnet det naturlig å tenke i den retningen. Mye pelsstell er heller ikke noe for meg. Synes dette er fryktelig vanskelig jeg, men heldigvis har jeg all tid i verden, og kan bruke så lang tid jeg bare vil til å finne ut av dette :) Noen innspill?

Noen tilleggsopplysninger: Størrelse, utover at jeg ikke vil ha en miniatyr, er ikke så viktig. "Vokt" er heller ikke så viktig, ei heller hvorvidt den typisk går greit overens med alt av hunder. Helse spiller en stor rolle!

EDIT igjen: Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg størrelse er litt viktig allikevel. Rase som i størrelse er fra Sheltie og oppover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 169
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund

Altså, Bc har du da prøvd ut nok, og aussien er bare en kraftig og treg bc med flashy farger * dukke fort og dypt*

Jeg gjentar: belger... De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror h

Grey, whippet, lukis, dalmainer, sheltie (hihi), pinscher, eller hva med polarhund?

Jeg elsker jo myndene, særlig grey, men jeg troor kanskje jeg vil ha en hund som er enklere å ha løs. Dalmisene er jo lekre da, og de har jeg faktisk vurdert. Sheltie har jeg - men jeg må innrømme - jeg synes det blir litt lite hund igjen jeg :icon_redface: Verdens mest perfekte hund nummer to - litt kjedelig alene? Iallefall for en som har BC under huden:P Polarhund har også blitt vurdert, med samme forbehold som myndene. Men de scorer høyt på helse, mentalitet, atletisk kropp og vakkerhet da!

Jeg for min del mener fortsatt at belger ville vært den perfekte rase for deg...

Jeg sliter bare bittelitt med å kjøpe belger når man ikke vil noe annet enn å løpe rundt i skogen sammen med den ... :icon_redface:

Iik, forresten, tusen takk for svar damer! Det settes stor pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon :aww: Sånn med mindre du syns den er miniatyr da.

Jeg syns ihvertfall den passer til alle kriteriene, og du har jo vært inne på den før. Det er ingen oppdrettere på papillon som spesielt leter etter et bruksmenneske som valpekjøper. Mye turer og mosjon er godt nok for dem det! Men samtidig kan de trenes og brukes til masse forskjellig om du en dag ønsker det.

De fjoller seg, finner på tøys, har masse personlighet og liv, men er samtidig lydhøre, lette å trene til å ha løse, lette å få lydige osv. De tåler gode turer i fjellet. :wub:

Noe pelsstell er det jo, men jeg vil absolutt ikke kalle det mye. Jeg er bare generelt negativ til all pelsstell selv :lol: Børsting en gang i blant, klipping av pels under potene gjerne. That's it! :D Sunde er de også! Det er svært få helseproblemer på papillon.

(jeg føler jeg prøver forgjeves her :P )

Andre forslag: Springer spaniel? For mye pelsstell kanskje. Welsh Springer Spaniel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad i papillonene jeg, og har vurdert de mange ganger før! Har tilogmed en pappis i nær familie (som jeg dyttet på de, hehe). Men for meg kommer de i samme kategori som Sheltien egentlig. De er utrolig morsomme, sjarmerende, fine, kan brukes til det meste - men det er litt lite hund. Tror jeg må justere størrelseskravet mitt i åpningsposten, jeg tror jeg vil ha noe litt større. Er vanskelig jeg :P Spaniels ... Hmm ... Kanskje det? Kan iallefall sjekkes ut? Takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan helt sikkert trives med andre raser som kanskje ikke innehar de egenskapene som bruksraser ofte har, men ønsker man seg de egenskapene i hverdagen, så ser jeg ingen grunn til å ikke velge det man egentlig vil ha, jeg. Det er ikke hvor mye eller hvor ofte de får brukt egenskapene sine som er det viktigste, men kvaliteten på treningen. Som deg har jeg vært uheldig med bc-helse og byttet til belger, og angrer ikke en eneste dag. Og da får du de egenskapene du ønsker deg i en hund, de er ganske så friske, de kan brukes til ALT, samtidig som de er rasende vakre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar: belger...

De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror han trivdes like godt - hvis ikke bedre, siden det ble mer turer og kos..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner! Høres ut som en perfect match :D

Jeg digger hunder som har evne til å tenke selvstendig - Jeg vet egentlig ikke helt hva som legges i dette, så vanskelig for meg å svare på egentlig :P Men jeg tror de evner å tenke selvstendig ja *ler*

som fjoller og finner på tøys - Herregud ja!

,hunder med masse personlighet og liv - Oh yeah!

, men som samtidig er lydhøre. Ja, det vil jeg si dalmatineren er

lette å trene til å ha løse Ja

, lette å få (relativt) lydige og så videre ja (til relativt, det er jo noe annet å jobbe med BC'er)

. Jeg ønsker meg også en hund som tåler lange turer i godt tempo, jeg vil ha en atlet - Definitivt ja!! Utholdenhet, turglede og styrke i massevis.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger hunder som har evne til å tenke selvstendig, som fjoller og finner på tøys, hunder med masse personlighet og liv, men som samtidig er lydhøre, lette å trene til å ha løse, lette å få (relativt) lydige og så videre. Jeg ønsker meg også en hund som tåler lange turer i godt tempo, jeg vil ha en atlet ;) Retrievere er ikke min greie, ellers ville jeg nok funnet det naturlig å tenke i den retningen. Mye pelsstell er heller ikke noe for meg. Synes dette er fryktelig vanskelig jeg, men heldigvis har jeg all tid i verden, og kan bruke så lang tid jeg bare vil til å finne ut av dette :) Noen innspill?

Noen tilleggsopplysninger: Størrelse, utover at jeg ikke vil ha en miniatyr, er ikke så viktig. "Vokt" er heller ikke så viktig, ei heller hvorvidt den typisk går greit overens med alt av hunder. Helse spiller en stor rolle!

EDIT igjen: Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg størrelse er litt viktig allikevel. Rase som i størrelse er fra Sheltie og oppover!

Hva med boxer da? Tror den oppfyller alle kravene du har satt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir egentlig litt glad når belger pushes, for det har vært en av topp ti hundene mine alltid! Er bare tilfeldigheter som har gjort at det ikke har blitt noen belger i hus tidligere. Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg omplasseringshund jeg, men det spørs vel om det er så greit å finne en som ikke har med seg ballast jeg ikke vil ha (å unngå en hund med mentale "greier" er liksom litt av hovedpoenget denne gangen!). Av belger vurderes både terv og gronnis, er det noen forskjell innenfor disse til mitt bruk?

Lapsk vallhund er vakker, og jeg har vært i kontakt med flere oppdrettere. Dog ble jeg litt skremt av lydnivå, hehe ... Iallefall fikk jeg inntrykk av mye lyd som er vanskelig å trene vekk?

Dalmis skal opp til vurdering! :D

Boxer er en av mine hjerteraser, men jeg synes det er mye rart på helsefronten der gitt ... Etter å ha avlivd tre hunder på 7 år er jeg rimelig skeptisk til raser som er belastet med mye sykdom.

Takk for svar! Dere er jo helt supre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer er en av mine hjerteraser, men jeg synes det er mye rart på helsefronten der gitt ... Etter å ha avlivd tre hunder på 7 år er jeg rimelig skeptisk til raser som er belastet med mye sykdom.

Takk for svar! Dere er jo helt supre!

Det skal jo ikke legges skjul på at det er litt av hvert på boxer. Men fortsatt er det nå slik at de fleste lever lenge og er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo ikke legges skjul på at det er litt av hvert på boxer. Men fortsatt er det nå slik at de fleste lever lenge og er friske.

Ja, jeg er klar over det altså, og som sagt er jeg veldig glad i boxer! Den første hundeboken jeg kjøpte var en ren boxerbok og alt jeg ønsket meg var en liten rynketrynevalp :wub: Men nå er jeg nokså preget av å ha hatt altfor mange syke hunder, og ønsker å minimere risikoen ved å velge en rase som relativt sett er friskere. Derfor går BC ut, derfor går Schäfer ut og så videre. Jeg ooorker bare ikke måtte avlive en toåring eller treåring igjen med det første om det kan unngås.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt på samme sted som deg. Tidligere ønsket jeg å trene hund aktivt innenfor lydighet og rundering, men det har dabbet litt av for meg. Jeg trives mye bedre med et aktivt liv der vi trener masse fysisk, bruker det meste av fritiden ute i skog og mark, sykler, går på ski. Jeg hadde i utgangspunktet planer om jaktgolden, men kom fram til at retriever ikke er helt min greie heller (faktisk :P ), og med tanke på at mine interesser er friluftsliv, og min kjærlighet til polarhunder, ble mitt valg alaskan malamute.

Jeg er også glad i å kunne ha hundene løs på tur, men det kriteriet måtte vike da jeg ikke fant en drømmerase som kunne overgå polarhundene og være løs.

Nå har jeg vært utrolig heldig, og har en perfekt malamute. Hun er lydig, holder seg alltid i nærheten og kan gå løs både her på gården og andre steder. Hun har hittil ikke stukket av, og er veldig enkel å motivere med både mat og lek. Er det noen av mine hunder som må i bånd er det goldenen for å si det sånn :P Hun har for mye jakt i seg til å kunne springe løs.

Nå er min malamute bare 7,5 mnd, så mye kan endre seg. Jaktlysten har jeg sett litt til, men hittil er det begrenset. Jeg er da forbredt på at det kommer.

Malamuten er en selvstendig hund som har sine meninger. Jeg kjenner til flere som har hatt hunder som har vært for selvstendige til å kunne ha løs allerede fra 8 ukers alder, men dette ligger også på linjer og slekt.

Nå babler jeg fælt, men det jeg egentlig skal fram til er at jeg tror du kunne ha trivdes med en polarhund. De er virkelig enkle sjeler, som krever mye, men får de den mosjonen de skal er fantastiske. De fleste er veldig tilpassningsdyktige, og klarer fint å venne seg til å ha rolige dager.

Om du er interessert i polarrasene bør du sette deg inn i de aktuelle, og finne ut hva du ville trives med. De har alle sine kvaliteter, og de er alle ulike og spesielle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å utdype litt mer. De registrerbare diagnosene som HD, hjerte, rygg og evnt knær er enkle å sjekke. Knær er frivillig, mens de andre må tas om kullet skal være godkjent i NBK.

Utfordringene slik jeg ser det er hudproblemer og knær for de som ikke sjekker slikt. Nyreproblematikk er og noe som ser ut til å kanskje være mer utbredt enn vi har vært klar over. Her må man spørre oppdretter, eier av hanhund og evnt tidligere valpekjøpere. Det fins mange seriøse oppdrettere og forhåpentligvis vil de fleste svare ærlig på slike spm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg blir egentlig litt glad når belger pushes, for det har vært en av topp ti hundene mine alltid! Er bare tilfeldigheter som har gjort at det ikke har blitt noen belger i hus tidligere. Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg omplasseringshund jeg, men det spørs vel om det er så greit å finne en som ikke har med seg ballast jeg ikke vil ha (å unngå en hund med mentale "greier" er liksom litt av hovedpoenget denne gangen!). Av belger vurderes både terv og gronnis, er det noen forskjell innenfor disse til mitt bruk?

Lapsk vallhund er vakker, og jeg har vært i kontakt med flere oppdrettere. Dog ble jeg litt skremt av lydnivå, hehe ... Iallefall fikk jeg inntrykk av mye lyd som er vanskelig å trene vekk?

Dalmis skal opp til vurdering! :D

Boxer er en av mine hjerteraser, men jeg synes det er mye rart på helsefronten der gitt ... Etter å ha avlivd tre hunder på 7 år er jeg rimelig skeptisk til raser som er belastet med mye sykdom.

Takk for svar! Dere er jo helt supre!

Mye mulig det er mye lyd i vallhunden ja. De to jeg har kjent har ikke hatt det, men jeg kjenner dem ikke godt og det er bare to individer. Men jeg syns det virker som en herlig rase :) Og så fin størrelse, kropp og pels. Litt som en mellomting mellom polarhund og gjeterhund :P

Men jeg tror virkelig en belger kunne fått det fint hos deg jeg. Det har jeg jo sakt før. De MÅ jo ikke konkurreres med. Det viktigste er at de får nok fysisk mosjon og en eier som forstår seg på gjeterhunder, og det gjør jo du. Også elsker de selvfølgelig alt de kan få av annen trening. Jeg er litt enig med deg i at man bør trene med hunden om man får seg belger, men fakta er jo at de aller fleste belgere bare er aktive familiehunder og trives greit med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende at du har lyst til å prøve deg på noe nytt. :)

Du har jo fått flere gode forslag her, men jeg tenker welsh springer, buhund(okei, de har jo litt lyd da men de er jo så sjarmerende ellers... :wub: ), dalmatiner, whippet. Og så vil jeg nevne at storparten av langhårsbelgerne nok er familiehunder og turkamerater og det virker som om de trives godt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig kan jeg også anbefale deg min nye rase. Mozza er den mest førerorienterte og føremyke jeg har hatt. Stopper jeg på tur så stopper hun også liksom, helt uten å få beskjed :|

Jaktinstinktet er jo der, men Mozza går nå løs overalt hvor det ikke kryr av katter helt uten problemer.

Pelsstellet på en bedliss som ikke er i utstillingskondisjon trenger knapt nevnes...jeg bruker langt mindre tid på pelsen hennes enn jeg har brukt på å støvsuge etter røyterasene og jeg er ikke en ivrig støvsuger i tillegg til at jeg vasker henne så ofte som mulig pga allergien til poden. Denne uken har det vært ekstremt fordi jeg får besøk av min veldig allergiske mor og Mozza behandles mot sopp. Tror vi er oppe i 30 min til sammen.

Men jeg synes fortsatt du skal gå for belger :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere anbefalt belger til en ny bruker på sonen som dere ikke kjente, som hadde de samme bestillingene? Jeg ble bare litt overrasket over at det nå er greit med belger til en som vil ha turhund :) Nå kjenner jeg ikke TS, så det kan godt hende belger passer henne ypperlig, så det skal ikke stå på det, altså :)

Ellers tenkte jeg også lapsk vallhund eller buhund. Mitt inntrykk er at de er en slags mellomting mellom gjeterhund og spisshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere anbefalt belger til en ny bruker på sonen som dere ikke kjente, som hadde de samme bestillingene? Jeg ble bare litt overrasket over at det nå er greit med belger til en som vil ha turhund :) Nå kjenner jeg ikke TS, så det kan godt hende belger passer henne ypperlig, så det skal ikke stå på det, altså :)

Ellers tenkte jeg også lapsk vallhund eller buhund. Mitt inntrykk er at de er en slags mellomting mellom gjeterhund og spisshund.

Du har absolutt et poeng der. Men nettopp fordi vi vet at Aya har hatt en del BCer, og ikke er en fersk hundeeier som ikke vet hva hun går til, så blir det lettere å anbefale en belger.

Noen ganger blir det jo litt i overkant andre veien her inne. Man kan ikke ha border collie eller belger med mindre man har 20 år på baken som aktiv i konkurransemiljøet med hund. :P

Ellers så liker jeg at du anbefaler buhund. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere anbefalt belger til en ny bruker på sonen som dere ikke kjente, som hadde de samme bestillingene? Jeg ble bare litt overrasket over at det nå er greit med belger til en som vil ha turhund :) Nå kjenner jeg ikke TS, så det kan godt hende belger passer henne ypperlig, så det skal ikke stå på det, altså :)

Ellers tenkte jeg også lapsk vallhund eller buhund. Mitt inntrykk er at de er en slags mellomting mellom gjeterhund og spisshund.

Nei, ikke uten videre.. :P

Men nå vet vi at hun har en sheltie, hatt 3 stk. bc, og vet hva gjetere kan finne på av sprell, så jeg tar det for gitt at en belgerfakter ikke ville komme som noe sjokk.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...