Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Skrevet

Det er ikke lov og kastrere uten medisinsk grunn og at du har/skal ha tispe er ikke grunn nok. Det er mange her som har har tispe og hannhund sammen uten problem.

Men for å svare på spm dine, så ja, du vill slippe kaos hvis hannen er kastrert fordi da har den ikke noen drifter som driver den, ikke har den noe å formere seg med heller, så det er jo klart at der ikke kan bli noe av det, tipspunkt vil jeg tro så tidlig som mulig, ikke at jeg kan noen om det, så unnskyld hvis dette er helt på jordet og gjerne rett opp. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

Ja en kastrert hanne kan fint parre, men som du sier det blir ikke valper av det. Så kastrert hanne = ikke kaos = slett ikke sikkert ;)

  • Like 2
Skrevet

Altså, jeg sitter her med en tispe med løpetid på høyre side, og på min venstre side ligger min kjønnsfrosk på to og sover. Det er fult mulig å bo med ett av hvert kjønn. Jeg tror det kalles oppdragelse ;) Klart de er aldri alene og han sover inne hos meg på nettene. Han er bare skrullete når hun står og det er helt ok. Det er fire dager det, og det bør en hver takle.

  • Like 10
Skrevet

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Skrevet

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt.

Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Skrevet

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

Skrevet (endret)

Jeg har en turbo ungdom (2år i mai) som bryr seg litt om tisper i løpetid, men mer rett før, av en elle annen merkelig grunn. Han har bodd sammen med 2 tisper uten synkronisert løpetid UTEN noe kaos, han har vært på besøk hos fremmede tisper med løpetid UTEN noe problem. Jeg er veldig enig i at oppdragelse og individuelle forskjeller er viktigere å fokusere på enn at det er hunder av forskjellig kjønn i husstanden.

Edit; la inn noen glemte komma

Endret av Gullulven
  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Skrevet

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

  • Like 1
Skrevet

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

Operasjonen er ikke SÅ mye større, det er bare et større snitt å litt flere sting. De blir lagt i den samme narkosen hos den samme veterinæren. Kastrerer man hannen pga. en filleting så gjør man seg selv en større bjørnetjeneste enn om man velger å gjøre det med tispa for samme fille ting.

1. Man vil aldri mer i slite med løpetid

2. Man slipper å tenke på at uhellet kan være ute (nabo'n har kanskje hund, eller det går galt i skogen)

3. Man slipper å være redd for pyometra

4. Kastrerte tispene utviser færre adferdsproblemer men enn en hannhund som mister motet sitt. (??)

Det er lettere å medisinere eller leve med ei tispe som evn. blir inkontinen enn en hannhund med de ustabile ettervirkningene (adferdsproblemer) som forskere/fagfolk beklageligvis ser mer og mer av..

(dette er ikke veldig gjennomtenkt fra min side, var bare noe jeg kom på som jeg hadde tenkt ut da jeg hentet GG. Kom gjerne med motargumenter :P)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

Skrevet

Det er jo faktisk rimelig enkelt da, orker man ikke stresset som kommer med løpetispe og hannhund så ordner man pass til en av de mens det står på som værst.. er jo bare snakk om en 8-10 dager i året.. Eller man dropper og ha hannhund og tispe samtidig :)

  • Like 3
Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******. Ikke alt dette kom automatisk etter kastrering, men det gikk iallefall ann å trene på disse tingene. I tillegg så reagerer han minimalt når tispa vår har løpetid (selv om hun kun har hatt èn så langt) - det er faktisk hun som er mest pågående.

MEN; det er ikke bare positive ting ved å kastrere en hund. Det er alltid en risiko ved et inngrep, og hvert år dør flere hunder på operasjonsbordet selv om de er friske og raske i utgangspunktet. I tillegg så er det ingen garantier for at hunden endrer atferd til det bedre. Vår hund har mistet mye av motet han hadde, og klarer ikke å si i fra til andre hunder når de ikke oppfører seg. I tillegg har han blitt et skikkelig matvrak som grenser til det syklige.

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Skrevet

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******.

Er h-vete et banneord? :innocent:

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Ja, det er nok de fleste i mot. For all del, ikke kastrer en frisk hund fordi du ikke gidder å ha stress med løpetid. Er man der bør man revurdere hundeholdet, eventuelt flytte til USA.

  • Like 1
Skrevet

Er h-vete et banneord? :innocent:

Både ja og nei, ihvertfall når man klarer å dy seg :P

Jeg har skrevet det tidligere i en eller annen tråd, men kan kort fortalt si at jeg var der Bård var med sin hund, men akk å ve, jeg hadde IKKE positiv erfaring med kastreringen og angret bittert i mange år. Jeg gikk fra å ha en samkjønnsaggresiv hund til å få et ustabilt monster som noen dager tålte tisper andre dager skulle spise de opp på lik linje med hannene... :cry:

Skrevet

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Skrevet (endret)

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Med hunden Bård snakker om handlet det ikke om å ha hunden i samme hus som ei tispe. Men at den skulle fungere i samfunnet. Det var den eneste hunden vi hadde på det tidspunktet, og vi hadde selvfølgelig ikke fått oss en tispe å ha med han da.

Edit: Ellers så er jeg helt enig med deg. Hvis man har hannhund og tispe, så er det eier sitt ansvar å løse problemet. Ingen hunder skal kastreres pga latska/dårlig planlegging.

Endret av :)Kine
Skrevet

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Skrevet

I tilfelle er det veterinær som er lovbryter.

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

Hvorfor diskuterer du? Du vet jo hva jeg mener om temaet?

Eier har ansvar ja, men det er veterinær som må ta hensyn til lov. Altså, dersom det er straffbart å kastrere så er det den som står med kniven i hånden som skal ha straffen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...