Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid og kastrering


RenateI
 Share

Recommended Posts

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lov og kastrere uten medisinsk grunn og at du har/skal ha tispe er ikke grunn nok. Det er mange her som har har tispe og hannhund sammen uten problem.

Men for å svare på spm dine, så ja, du vill slippe kaos hvis hannen er kastrert fordi da har den ikke noen drifter som driver den, ikke har den noe å formere seg med heller, så det er jo klart at der ikke kan bli noe av det, tipspunkt vil jeg tro så tidlig som mulig, ikke at jeg kan noen om det, så unnskyld hvis dette er helt på jordet og gjerne rett opp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert hannhund, som oppfører seg hundre prosent hannhund når tispa her har løpetid. Han parrer henne og henger fast og alt om han får sjansen. Men det blir såklart ikke noe valper utav det.

Ja en kastrert hanne kan fint parre, men som du sier det blir ikke valper av det. Så kastrert hanne = ikke kaos = slett ikke sikkert ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg sitter her med en tispe med løpetid på høyre side, og på min venstre side ligger min kjønnsfrosk på to og sover. Det er fult mulig å bo med ett av hvert kjønn. Jeg tror det kalles oppdragelse ;) Klart de er aldri alene og han sover inne hos meg på nettene. Han er bare skrullete når hun står og det er helt ok. Det er fire dager det, og det bør en hver takle.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt.

Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skjønne at det kan bli mye tull i heimen om man har en tispe og en hannhund når løpetiden kommer.

Hvordan vil dette være hvis man har en kastrert hannhund? Slipper man da det komplette kaos selv om begge hundene er hjemme?

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en turbo ungdom (2år i mai) som bryr seg litt om tisper i løpetid, men mer rett før, av en elle annen merkelig grunn. Han har bodd sammen med 2 tisper uten synkronisert løpetid UTEN noe kaos, han har vært på besøk hos fremmede tisper med løpetid UTEN noe problem. Jeg er veldig enig i at oppdragelse og individuelle forskjeller er viktigere å fokusere på enn at det er hunder av forskjellig kjønn i husstanden.

Edit; la inn noen glemte komma

Endret av Gullulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er eneste utvei å kastrere, så hadde jeg heller sett på hvilken av individene som har mest igjen av en kastrering. Mange forsvarer kastrering som forebygging medisinsk, og når jeg ser saken fra det ståstedet så forstår jeg ikke hvorfor det er hannhunden som automatisk må kastreres når eier har anskaffet seg to hunder av ulikt kjønn - og ikke klarer å håndtere det.

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi kastrasjon av hannhund er en "filleting" mens kastrasjon av tispe er en stor operasjon kanskje?

Og nei, jer er ikke for kastrasjon pga at man har hunder av forskjellig kjønn, men jeg ville definitivt valgt hannen foran tispa om jeg måtte.

Operasjonen er ikke SÅ mye større, det er bare et større snitt å litt flere sting. De blir lagt i den samme narkosen hos den samme veterinæren. Kastrerer man hannen pga. en filleting så gjør man seg selv en større bjørnetjeneste enn om man velger å gjøre det med tispa for samme fille ting.

1. Man vil aldri mer i slite med løpetid

2. Man slipper å tenke på at uhellet kan være ute (nabo'n har kanskje hund, eller det går galt i skogen)

3. Man slipper å være redd for pyometra

4. Kastrerte tispene utviser færre adferdsproblemer men enn en hannhund som mister motet sitt. (??)

Det er lettere å medisinere eller leve med ei tispe som evn. blir inkontinen enn en hannhund med de ustabile ettervirkningene (adferdsproblemer) som forskere/fagfolk beklageligvis ser mer og mer av..

(dette er ikke veldig gjennomtenkt fra min side, var bare noe jeg kom på som jeg hadde tenkt ut da jeg hentet GG. Kom gjerne med motargumenter :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes personlig at kastrering er "siste utvei", og at det bør være en god grunn til det.

Fordi det er et inngrep, som riktignok er rutine for de fleste veterinærer (?), og alle inngrep er forbundet med en viss risiko.

Når det kommer til beslutning om å ha både hannhund og tispe, så kan man jo i forkant tenke gjennom om man orker styret som kan oppstå rundt løpetider :)

Jeg har for lengst funnet ut at det ikke kommer hannhund i hus så lenge jeg har tisper, med mindre det er en allerede kastrert omplasseringshund (for det kunne jeg vurdert).

Jeg har overhodet ikke noe imot kastrering, men synes at det bør være en grunn som gagner hunden, og ikke bare eieren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******. Ikke alt dette kom automatisk etter kastrering, men det gikk iallefall ann å trene på disse tingene. I tillegg så reagerer han minimalt når tispa vår har løpetid (selv om hun kun har hatt èn så langt) - det er faktisk hun som er mest pågående.

MEN; det er ikke bare positive ting ved å kastrere en hund. Det er alltid en risiko ved et inngrep, og hvert år dør flere hunder på operasjonsbordet selv om de er friske og raske i utgangspunktet. I tillegg så er det ingen garantier for at hunden endrer atferd til det bedre. Vår hund har mistet mye av motet han hadde, og klarer ikke å si i fra til andre hunder når de ikke oppfører seg. I tillegg har han blitt et skikkelig matvrak som grenser til det syklige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han rolig inne stort sett hele tiden, går ann å trene med/få kontakt med, det går ann å gå forbi andre hunder uten at det blir et *******.

Er h-vete et banneord? :innocent:

Nå virker det som deres hverdag var litt annerledes enn TS sin, dere prøvde ihvertfall og erfarte hvordan den var.. om jeg forstår TS rett så spør hun av føre var prinsippet, og det er vel det de fleste her er imot (??).

Ja, det er nok de fleste i mot. For all del, ikke kastrer en frisk hund fordi du ikke gidder å ha stress med løpetid. Er man der bør man revurdere hundeholdet, eventuelt flytte til USA.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er h-vete et banneord? :innocent:

Både ja og nei, ihvertfall når man klarer å dy seg :P

Jeg har skrevet det tidligere i en eller annen tråd, men kan kort fortalt si at jeg var der Bård var med sin hund, men akk å ve, jeg hadde IKKE positiv erfaring med kastreringen og angret bittert i mange år. Jeg gikk fra å ha en samkjønnsaggresiv hund til å få et ustabilt monster som noen dager tålte tisper andre dager skulle spise de opp på lik linje med hannene... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en (voksen) hannhund som ikke klarer å koble ut når tispa har løpetid, og det er et konstant kjør så ville jeg vurdert kastrering. Da har man gjerne andre problemer i tillegg. Det er ufattelig slitsomt å ha en overhormonell hund som hele tiden skal jokke på alt og alle, og har null kontakt på tur, er utagerende mot alt av hannhunder og så videre.

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Vi kastrete hannhunden vår på det grunnlaget, og har ikke angret et sekund.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vås, vås, vås.

Jeg har en hannhund som ikke roer seg når tispa har løpetid. Det er det mitt ansvar å løse, og jeg har derfor funnet hundepass til han fra tispa er ca en uke på vei, og til hun er ferdig med løpetiden.

Hadde jeg ikke hatt den muligheten måtte jeg droppet å ha to hunder, enkelt og greit.

Du er en lovbryter.

Det er et brudd på gjeldende dyrevelferdslov og tidligere dyrevernlov.

Med hunden Bård snakker om handlet det ikke om å ha hunden i samme hus som ei tispe. Men at den skulle fungere i samfunnet. Det var den eneste hunden vi hadde på det tidspunktet, og vi hadde selvfølgelig ikke fått oss en tispe å ha med han da.

Edit: Ellers så er jeg helt enig med deg. Hvis man har hannhund og tispe, så er det eier sitt ansvar å løse problemet. Ingen hunder skal kastreres pga latska/dårlig planlegging.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det greit liksom? Som eier så har man jo ansvar for sin egen hund. Det å kastrere hunden fordi man skal få seg tispe er lovbrudd i min bok ihvertfall.

Hvorfor diskuterer du? Du vet jo hva jeg mener om temaet?

Eier har ansvar ja, men det er veterinær som må ta hensyn til lov. Altså, dersom det er straffbart å kastrere så er det den som står med kniven i hånden som skal ha straffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...