Gå til innhold
Hundesonen.no

Skk forviser folk som driver blandingsavl..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

sånn som man ser på f.eks enkelte setter-raser, hvor de er avlet så høyt i drifter at de blir helt fjerne for all annen påvirkning.

Javel? Og du nevner jakthundraser i fleng, antar jeg?

Fjerne for all annen påvirkning???? Setterasene er ganske lettpåvirkelige, og ikke så vanskelige å dressere.

Med få unntak er jakthundrasene noe av det sunneste som finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde de virkelig utvise en god del oppdrettere av rasehunder også.

Jeg tror kanskje det er akseptert hos "folk som har hund", de som ikke har så stor kunnskap om hund generelt, og tror at "hund er hund". Hos "hundefolk" er det nok laaaaaangt i fra akseptert å blande

Abortsprøter finnes, selv om de ikke alltid fungerer. Jeg vet at oppdrettere med kennelnavn som har fått blandingskull har fått (kraftig) advarsel fra NKK, og om det gjentar seg flere ganger kan de

Nei, jeg kjenner to ulike oppdrettere hvor dette har skjedd.

At de har et enkelt uhell ja, og det kan skje enhver det.

Det JEG spurte om var om det hadde skjedd gjentatte ganger, for DA... Et uhell er et uhell, flere uhell er ikke lenger uhell men sløvskap og dårlig kunnskap om egne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg selv hva som er typiske showlinjer uten at jeg skal ta for meg spesifikke oppdrettere her. Og dette handler ikke om "mine eller dine" hunder. Det handler om rasen. Det blir like feil å avle på rene showlinjer innen SH rasen som det å avle på rene showdogs innen f eks setterrasene som gjøres bl.a på kontinente. Heldigvis er vi så langt skånet for dette i Norge. Men det avles dessverre slike hunder i Sverige.

Når det gjelder showlinjer og Polardistanse så har jeg selv vært til stedet der. Husker godt det ene spannet. Det kom til skjekkpunkt Lofsdalen fem timer - 5 timer ! - etter første SH spann. Og det startet før. Da snakker vi om en strekning på 7 mil... Det taler jo for seg...

Det finnes ingen argumenter som kan forsvare show avl på utpregede bruksdyr.

og det er akkurat like feil å avle SH som AH med fart som kriterie nr. 1, og det er det mange som har!

en hund som gjennomfører PD er ikke "utelukkende show avlet" og uansett så vil disse 5 timene du henger deg opp i si like mye om bruks SH'ene i spannet og kjøreren som den sier om show SH'ene. Han kjørte sitt første PD i 2010, det andre i 2011 og kortet ned totaltiden med 10 timer. Tror du det var fordi hundene plutselig var mye raskere? Selvsagt ikke, det var fordi kjøreren hadde mer erfaring. Forøvrig går det to AM også på det spannet, og hvis du sammenligner tidene hans med det andre SH/AM spannet i 2011 så kjørte han inn til mål 3,5t bak det spannet, et spann som har en langt mer erfaren kjører. Og han kjørte raskere enn i alle fall ett SH reint SH "bruks"spann. Hvordan han gjør det i 2012 vil tiden vise.

Uansett å påstå at en hund som går 160km ikke har trekkegenskapene i behold blir bare vås. En hund som går 16 mil på 20 timer med en halveis erfaren kjører er selvsagt en hund som har langt flere polare egenskaper, og trekkegenskaper, enn det som kan sees i en utstillingsring. En hund med et godt eksteriør er en hund som er mindre utsatt for skader og mer effektive bevegelser, to viktige ting for enhver brukshund.

Forøvrig kan du ikke sammenligne de mest ekstreme variantene av en show setter med en SH av utstillingslinjer. Mens setteren har beveget seg langt bort fra det orginale i showutgaven med i hovedtrekk beholdt det orginale i bruksutgaven, så er ikke det samme tilfellet hos SH. Hvis jeg skal tro en eksteriørdommer som selv har settere av brukslinjer.

Kan du fortelle meg hva som er så grusomt med den ene av disse 3 hundene?

dantworlddshow-1-1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjerne for all annen påvirkning???? Setterasene er ganske lettpåvirkelige, og ikke så vanskelige å dressere.

Okay? Så påstanden om at man må bruke pigghalsbånd og strøm fordi de er så harde i huet, det er reinspikka løgn det altså? I følge deg?

Med få unntak er jakthundrasene noe av det sunneste som finnes.

Om man ser bort fra bagateller som CL og kloløsning, samt litt hypotyrose og PRA, og en liten dæsj OCD, spondylose og allergier, så er nok Engelsk setter en kjempesunn rase ja. På Gordon setteren så har man disse sykdommene, pluss enkelte tilfeller (nevnt i helserapport for 2010) CCA og dilaterende kardiomyopati. På dunkeren har de et problem med innavl. På NEG har de PNP - og det var omtrent det jeg gadd å sjekke. Men det er sikkert alle de andre rasene som er "noe av det sunneste som finnes"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay? Så påstanden om at man må bruke pigghalsbånd og strøm fordi de er så harde i huet, det er reinspikka løgn det altså? I følge deg?

Om man ser bort fra bagateller som CL og kloløsning, samt litt hypotyrose og PRA, og en liten dæsj OCD, spondylose og allergier, så er nok Engelsk setter en kjempesunn rase ja. På Gordon setteren så har man disse sykdommene, pluss enkelte tilfeller (nevnt i helserapport for 2010) CCA og dilaterende kardiomyopati. På dunkeren har de et problem med innavl. På NEG har de PNP - og det var omtrent det jeg gadd å sjekke. Men det er sikkert alle de andre rasene som er "noe av det sunneste som finnes"?

Det er de færreste som trenger så harde dressurmidler. Det er min erfaring etter å selv hatt mange settere, samt masse av de på kurs / instruksjon.

Når det gjelder det du lister opp av helseproblemer så er også dette et veldig lite antall hunder som har disse plagene. Jevnt over veldig sunne raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og det er akkurat like feil å avle SH som AH med fart som kriterie nr. 1, og det er det mange som har!

en hund som gjennomfører PD er ikke "utelukkende show avlet" og uansett så vil disse 5 timene du henger deg opp i si like mye om bruks SH'ene i spannet og kjøreren som den sier om show SH'ene. Han kjørte sitt første PD i 2010, det andre i 2011 og kortet ned totaltiden med 10 timer. Tror du det var fordi hundene plutselig var mye raskere? Selvsagt ikke, det var fordi kjøreren hadde mer erfaring. Forøvrig går det to AM også på det spannet,

Ingen AM på det spannet jeg referer til.

og hvis du sammenligner tidene hans med det andre SH/AM spannet i 2011 så kjørte han inn til mål 3,5t bak det spannet, et spann som har en langt mer erfaren kjører. Og han kjørte raskere enn i alle fall ett SH reint SH "bruks"spann. Hvordan han gjør det i 2012 vil tiden vise.

Uansett å påstå at en hund som går 160km ikke har trekkegenskapene i behold blir bare vås. En hund som går 16 mil på 20 timer med en halveis erfaren kjører er selvsagt en hund som har langt flere polare egenskaper, og trekkegenskaper, enn det som kan sees i en utstillingsring.

En hund med et godt eksteriør er en hund som er mindre utsatt for skader og mer effektive bevegelser, to viktige ting for enhver brukshund.

Ja, jeg mener som jeg allerede har skrevet, at eksteriør i h.h.t rasestandarden er viktig.

Forøvrig kan du ikke sammenligne de mest ekstreme variantene av en show setter med en SH av utstillingslinjer. Mens setteren har beveget seg langt bort fra det orginale i showutgaven med i hovedtrekk beholdt det orginale i bruksutgaven, så er ikke det samme tilfellet hos SH.

Det er jeg ikke enig i!

Hvis jeg skal tro en eksteriørdommer som selv har settere av brukslinjer.

Jeg tror jeg skjønner hvem du mener. Jeg kjenner han. Flink dommer, men når det gjelder dømming av SH faller han helt igjennom da han som så mange andre lar seg prostituere. Det har jeg sagt til han.

Kan du fortelle meg hva som er så grusomt med den ene av disse 3 hundene?

dantworlddshow-1-1.jpg

Det holder ikke å vise frem enkelthunder som er gode eksemplarer av rasen. Jevnt over er show - varianter av enhver brukshundrase til skade for rasen. Du kan argumnetere alt du orker. Det rokker ikke ved mitt syn på at showavl er og blir forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder ikke å vise frem enkelthunder som er gode eksemplarer av rasen. Jevnt over er show - varianter av enhver brukshundrase til skade for rasen. Du kan argumnetere alt du orker. Det rokker ikke ved mitt syn på at showavl er og blir forkastelig!

Hvis det ikke er noen AM på det spannet du referer til i PD, så er det heller ingen SH med rein "utstillings stamtavle" på det spannet!

Den ene av disse hundene er ikke en enkelthund, det er en hund av godt eksteriør slik en SH SKAL se ut. At det finnes ræva individer er så en helt annen sak, og de finnes også på brukssiden.

Hvis du sammenligner f.eks. gordorn setteren som vant BIR på Westminister i helga red: i starten av uka med SH som gjorde det samme så mener i alle fall jeg at de slettes ikke er like langt fra det opprinnelige utseendet for sin rase. SH'en ser fortsatt ut som en SH i mine øyne. Men den er på ingen måte feilfri.

SR39984807-1.jpg

Jeg forstår jo at du aldri vil være enig med meg, og det er helt greit. Men hadde jo vært greit om du hadde litt fakta og komme med da, ikke bare synsinger som muligens er oppgulp fra andre for alt jeg vet. For jeg har hørt det før, i 18år! også når jeg hadde de "aksepterte" stamtavlene på hundene mine.

For meg vil en virkelig god Siberian alltid være en hund med polartrekk (pels, labber, resititusjonsperiode, nøysomhet, hardførhet osv) med et godt trekkhode, men ikke en som man har avlet vekk "parkeringen" på (som med mange AH), og en hund som også vinner i utstillingsringen for dommere som fokuserer på et sunt og funksjonelt eksteriør. Noe de aller, aller fleste nordiske dommere gjør, og en del fra andre land.

men hvis det gjør meg useriøs i dine øyne at jeg ønsker å ha en hobby som ikke utelukkende går på å avle raskest mulig hunder. Så får jeg bare være useriøs i dine øyne. For meg er en useriøs oppdretter noe helt annet.

og nå gidder jeg ikke å "snakke" mer med deg i denne tråden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...) I den første standarden som kom for SH (i USA) stod faktisk fart nevnt- om det var opp mot 32 km/t de skulle holde over kortere distanse (Snøfrost kan sikkert hjelpe meg her). Det er faktisk veldig fort! Nå står ikke fart navnt i km/t lenger. MEN: Rasen skal hverken være så tung at de minner om malamutter "minimutter" eller så spinkle som noen sprintavlede kan bli.

bruksgenskaper: egenskaper som gjør rasen egnet som trekkhund under polare forhold. Det går på "trekkhode" (arbeidsvilje), det går på eksteriør (en kropp som er egnet for trekkarbeid, smidige bevegelser- unngå å kaste bort energi på bevegelse. Må kunne bevege seg i løssnø, korte bein og brede bryst/tønneformede brystkasser er ikke veldig egnet til det, men noen synes det er pent da!) og holde en viss fart (siberian er ingen frakthund som grønlandshund og malamute), det går på pels (tykk underull- snø skal ikke smelte på hunden, den skal legge seg!), forbrenning (nøysom). Og da har jeg bare fort ramsa opp det som er viktig. Man kan lese mer på huskyklubbens nettside!

ET funksjonelt eksteriør er det en bør trakte etter. Og det er ikke nødvendigvis det en allrounddommer fra østeuropa premierer. Det blir litt som hos settere- en flott, lang pels er ikke så praktisk i skogen, men veldig vakkert- synes noen. Men nå blir det stille fra meg noen timer! Sleden og bikkjene kaller.

Dette er den første offisielle SH standarden fra AKC i 1930:

1930 AKC Siberian Husky Standard

General Appearance - For hundreds of years the Siberian Husky has been used as a sled dog in northeastern Asia. He should be exceptionally active, quick and light on his feet, able to run in harness with a load at a speed of 20 miles an hour for short distances. He should be strong, courageous and tireless on the trail. He should have a deep strong chest, heavy bone, strong legs and feet, straight powerful back and well muscled hindquarters. A grown dog should stand about 23 inches at the shoulders and weigh 60 pounds. A bitch should be smaller and weigh about 10 - 12 pounds less.

min kommentar: dette er ikke så veldig ulikt dagens standard, med unntak av fartskravet og et mer absolutt krav ang. str. Men de legger opp til en TYNGRE hund enn det som er den typiske SH idag. 20 mi/h er 32km/t, 23" er 58,5cm og 60lb er 27kg.

Head- The size of the head should be in proportion to the body but not clumsy or too large. It should be of medium width between the ears. The ears should be erect, set high on the head, medium in size, pointed at the tops and well covered with fur on the inside. It should be of medium length and slightly wedge shaped. The jaws and teeth are very strong and should be neither overshot nor undershot. The eye may be either blue or brown with a keen friendly expression. Eye rims dark. The nose may be light brown or black. The muzzle should be strong, the lips dark and firmly fitting together.

Chest and Ribs - Chest should be deep and strong, but not too broad. The ribs should be well arched and deep.

Back, Quarters and Stifles - The loin should be slightly arched and especially well muscled. The stifle should be well let down and very muscular. The back should be straight, not too long, and strongly developed.

Legs - Straight and of good length, well muscled and good bone.

Feet - Strong, not too compact, with especially tough pads protected with hair.

Tail - long and usually carried over back but sometimes dropped own, especially when tired. Should be well protected with fur and hair, but bushy tails not desirable.

Size and Weight - Dogs 22- 231/2 inches at the shoulders, 54 - 64 pounds; bitches 21 - 22-1/2 inches at the shoulders 44 - 45 pounds.

Color - all colors permissible pure white to black including many variations of greys and mixed wolf colorings.

Coat - Should be thick with a very soft and warm underfur next to the skin. The guard hair should not be too long, and should be straight, not too coarse and fairly close to the body so that the graceful lines of the dog are not obscured. A bushy shaggy coat is not desirable.

Point scale:

Size and general appearance 25 points

Head and neck 10

Coat and color 10

Chest and ribs 10

Quarters and Stifles 15

Back 10

Legs 10

Feet 5

Tail 5

ellers er SEPP (Siberian Evaluation Preformance Project) et prosjekt som også produserte en standard som de mente passet langt bedre for brukshunden. Også denne standarden er overraskende lik den offisielle AKC standarden av 1990 (dagens). Men den er alt for lang til å skrive inn her. Den er printet i "the new complete Siberian Husky" av Michael Jennings, 1992 (2nd ed) pp 220-226 ;)

SEPP rankingen inneholder flere typer av brukstester også, disse står det mer om ISHCs bok "The Siberian Husky" 3rd ed. 1994

Ellers helt enig med deg ang polare egenskaper, "trekkhode" og funksjonelt eksteriør. Selv om egne hunder kunne trengt et noe bedre trekkhode (jeg vil kalle de middelmådige) så betyr det ikke at jeg ikke har det med i tankene når jeg kjøper og/eller setter en valp/kull til verden.

Beklager dobbelpost...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men;

Gadd bare og lese igjennom de to første sidene, men føler for og forsvare min syke, dott av en blandingshund og meg selv som den useriøse eieren jeg er. JEG EIER JO EN BLANDINGSHUND. Fy deg, Ida!!

For uten at folk drev med blandingsavl, så hadde jeg nemlig ikke vært den heldige eier av verdens alleraller beste hund.

Blanding eller ikke, han er mitt hjerte, og ingen for lov og kalle han for en syk kasteball!

(og nei, jeg støtter ikke hodeløs avl av valper, som blir solgt for 20.000 kr, fordi den passer inn i en kaffekopp som valp.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den første offisielle SH standarden fra AKC i 1930:

(klippet)

32 km/t.. det er FORT! Jeg har såvidt bikket 31- det var i 100 meter! og jeg har IKKE tunge hunder... :) ikke er de veldig trege heller ;) Var vel siberians som holdt over 30 i snitt på drammen grand prix. Det er et baneløp på travbane på 1200 meter eller noe i den dur. Det står noe om SEPP standarden på huskyklubbens side.

Når det gjelder blandingshunder så er det jo en forskjell i å få et "uplanlagt" kull og å systematisk produsere hunder for salg... Håper SKK ser den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var kanskje ikke ment som en blandingshund vs renrashund-debatt, men den ble liksom det når innlegg etter innlegg påpekte hvor useriøs blandinghundavl er, og hvor mye dårlige blandingshunder det er der ute, og at det tilsynelatende var klin umulig å finne varige, gode hjem til blandingshunder. Den delen er bullshit.

Men blandingsavl er vell i stor grad useriøs, hvem kan nekte for det? Og den delen blir ikke bedre uansett hvor dårlig raseavlen er.. Og jeg tror ikke det er mange som er uenig i at raseavlen ikke bare er bra.

Jeg tror heller ikke at det hjelper særlig å ekskludere alle som skulle komme til å ha et blandningshund-kull fra kennelklubbene. Hva skulle det hjelpe for? De som går inn for å avle designerhunder registerer ikke sine valper i f.eks NKK - det får de jo ikke lov til. At det er et problem med en håndfull oppdrettere som gjør begge deler, altså driver både med designhundavl og rasehundavl, betyr ikke at det er rett og rimelig å straffe enhver stakkar som produserer et blandningshundkull, gjør det vel?

Ingen som har snakket om ett uhell, det er jo lov og vise skjønn liksom, men som tulip sier, det begrenser seg hvor mange ganger det kan kalles ett uhell... Synes det var et fint eksempel på forrige side: 1. gang, advarsel 2. gang, strengere reaksjoner(feks).

Morsomt at schäferen alltid skal dras inn i sånne diskusjoner. Det finnes flust av andre å velge i. Det går forøvrig begge veier ang bruksegenskaper også. At man avler for bruks, betyr ikke at det er om å gjøre å ha mest mulig drifter, sånn som man ser på f.eks enkelte setter-raser, hvor de er avlet så høyt i drifter at de blir helt fjerne for all annen påvirkning.

Har det noe og si hvilken rase jeg bruker? Jeg er ikke så veldig inne på hvem som er ødelagt av utstilling, men schæferen er iallefall det beste eksempelet jeg har av hvordan det kan gå..

OT men;

Gadd bare og lese igjennom de to første sidene, men føler for og forsvare min syke, dott av en blandingshund og meg selv som den useriøse eieren jeg er. JEG EIER JO EN BLANDINGSHUND. Fy deg, Ida!

For uten at folk drev med blandingsavl, så hadde jeg nemlig ikke vært den heldige eier av verdens alleraller beste hund.

Blanding eller ikke, han er mitt hjerte, og ingen for lov og kalle han for en syk kasteball!

(og nei, jeg støtter ikke hodeløs avl av valper, som blir solgt for 20.000 kr, fordi den passer inn i en kaffekopp som valp.)

Du burde kanskje lest tråden.. Det er ingen her som sier at blandingshunder nødvendigvis er dårlige hunder, som regel er det helt fine familiehunder, eller konkurransehunder(alt etter som), men det gjør egentlig ikke selve blandingsavl fenomenet noe bedre eller mer seriøst. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 km/t.. det er FORT! Jeg har såvidt bikket 31- det var i 100 meter! og jeg har IKKE tunge hunder... :) ikke er de veldig trege heller ;) Var vel siberians som holdt over 30 i snitt på drammen grand prix. Det er et baneløp på travbane på 1200 meter eller noe i den dur. Det står noe om SEPP standarden på huskyklubbens side.

Ja, 32 km/t er veldig fort faktisk. Det kunne vært interessant å vite over hvor lang strekning man mente de skulle holde slikt tempo egentlig. Når jeg starter på sykkeltur med min hannhund, holder han en toppfart på 33-34 km/t (med meg og sykkel på slep), men det er heller ikke mer enn 100-200 m. Etter det ligger tempoet - litt avhengig av turens lengde selvsagt - på rundt 16-22 km/t. Dette er en hund på 40 kg + (med korte bein og veldig kompakt kropp *ler* - typisk utstillingsvariant). Min nesten 10 kg lettere tispe ville aldri greid å holde et sånt tempo. Ikke fordi hun er feil bygd, men fordi hun ikke har det i hodet å løpe sånn. Hannhunden er nok en litt mer wannebe-trekkhund *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, havnet på side 3 og kjente for at jeg ble litt provosert (men jeg om det)..

Jeg lurer litt på hva dere mener med blandingshunder? Alt som blandes også de tradisjonelle gatemixene? Her oppe i kalde nord der folk driver med rein som næringsgrunnlag kan ikke brukte ren rasede vallhunder, de hadde ikke dugd til en dritt (ja det er utprøvd, og det er fortsatt noen som prøver). De hundene som der skal fungere best er en blanding mellom den svenske og den finske lapphunden, noen er så dyktige og jobber hardt for bedre hunder i reindrifta at de henter og blander inn islandsk fårehund. Da snakker vi salig blanding, skulle det være feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva dere mener med blandingshunder? Alt som blandes også de tradisjonelle gatemixene? Her oppe i kalde nord der folk driver med rein som næringsgrunnlag kan ikke brukte ren rasede vallhunder, de hadde ikke dugd til en dritt (ja det er utprøvd, og det er fortsatt noen som prøver). De hundene som der skal fungere best er en blanding mellom den svenske og den finske lapphunden, noen er så dyktige og jobber hardt for bedre hunder i reindrifta at de henter og blander inn islandsk fårehund. Da snakker vi salig blanding, skulle det være feil?

Men da bare lurer jeg på - hvilke av rasene er det om bidrar med gjeteregenskapene liksom? For som jeg er dette rimelig like raser - og hvorfor må man blande for å få fram de egenskapene de vil ha? Da må jo en av dem ha mer i seg enn de andre - og hvorfor bruker man ikke da DEN rasen liksom? Det er noe jeg ikke helt får tak i her, kjenner jeg... HVa er problemet med de reinrasa lapphundene som gjør at en blanding av to for meg rimelig like raser blir bedre? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da bare lurer jeg på - hvilke av rasene er det om bidrar med gjeteregenskapene liksom? For som jeg er dette rimelig like raser - og hvorfor må man blande for å få fram de egenskapene de vil ha? Da må jo en av dem ha mer i seg enn de andre - og hvorfor bruker man ikke da DEN rasen liksom? Det er noe jeg ikke helt får tak i her, kjenner jeg... HVa er problemet med de reinrasa lapphundene som gjør at en blanding av to for meg rimelig like raser blir bedre? :icon_confused:

Som jeg forstår det kommer det sum samar pelskvalitet, gemytt, arbeidstimer/utholdenhet (også i høyere alder) og gjeteregenskaper. Jeg har ikke satt meg veldig inn i dette men har ei kusine som har prøvd seg fram en del. Hun har svensk lapphund som sitt hjertebarn, men har funnet ut at de ikke takler jobben sin fult ut like godt som de hun har blandet inne med finsk lapphund. Det er flere som har prøvd finsk vallhund, da de er godt kjent for sine egenskaper i Finland, jeg har forstått det slik at her oppe må de gjete på større areal over lenger periode enn i hjemlandet.

ringte min kusine: hun sier at det er mange fordeler og ulemper, men det de legger mest merke til er at blandingene gjør den samme jobben med samme stabile gemytt også i hvileperiodene til de er 13-16-18år og må slutte pga. blindhet eller kreft, mens de renrasede begynner å dale i arbeidslyst fra 9-10års alder.

Det må også sies at de færreste reindriftsutøverne drar til veterinær med hundene om det ikke er helt nødvendig; beinbrudd, blindhet, aggressivitet ol Ja mange kan mene at de går for lut og kaldt vann, men sånn er tradisjonen blitt da den første smådyrveterinæren ikke dukket opp før for 10år siden..

OT men; Mamma fortalte at "min første hund" (urtradisjon) fikk ødelagt halen etter å ha sett seg fast i snøscooterbeltet og veterinæren som kom (stordyr og holdt til på slakteriet) brukte øksa til å amputere... Dette er selvfølgelig noen år siden, men det var helt vanlig, hunde eierne (kanskje ikke veterinæren heller) viste ikke bedre.

Ting tar tid, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten :D

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, havnet på side 3 og kjente for at jeg ble litt provosert (men jeg om det)..

Jeg lurer litt på hva dere mener med blandingshunder? Alt som blandes også de tradisjonelle gatemixene? Her oppe i kalde nord der folk driver med rein som næringsgrunnlag kan ikke brukte ren rasede vallhunder, de hadde ikke dugd til en dritt (ja det er utprøvd, og det er fortsatt noen som prøver). De hundene som der skal fungere best er en blanding mellom den svenske og den finske lapphunden, noen er så dyktige og jobber hardt for bedre hunder i reindrifta at de henter og blander inn islandsk fårehund. Da snakker vi salig blanding, skulle det være feil?

Tja, for min del kommer det helt an på, problemet for meg er ikke nødvendigvis at det er en blanding, men mer at det ofte ikke er noe mål og mening og heller ikke noe helseskjekking osv.. Blanding med et mål blir litt annet i mitt hode. Men det som kanskje hadde vært det beste er jo da og prøve og lage en 'rase' som egner seg til slikt brukt over generasjoner og ikke bare spy ut kull med 1. generasjons blandinger som ingen kanskje helt vet hva resultatet blir.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min del kommer det helt an på, problemet for meg er ikke nødvendigvis at det er en blanding, men mer at det ofte ikke er noe mål og mening og heller ikke noe helseskjekking osv.. Blanding med et mål blir litt annet i mitt hode. Men det som kanskje hadde vært det beste er jo da og prøve og lage en 'rase' som egner seg til slikt brukt over generasjoner og ikke bare spy ut kull med 1. generasjons blandinger som ingen kanskje helt vet hva resultatet blir.

Det er jeg så absolutt enig i, det er stor forskjell på en designerhund som blandes fram bare pga utseendet og fordi noen kan tjene penger på det, og en blanding for egenskapene. Det var vel derfor jeg spurte hva dere i diskusjonen legger i ordet blandingshund

Jeg har gatemix selv, og jeg aner at hun kommer til å bli gammel (hun var 9+ allerede når hun kom til meg), har godt gemytt osv, MEN jeg er for at det skal bli mindre av disse hundene som er "uhell" og som folk gir bort eller selger over en lav sko bare fordi de ikke gidder passe på tispa si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ringte min kusine: hun sier at det er mange fordeler og ulemper, men det de legger mest merke til er at blandingene gjør den samme jobben med samme stabile gemytt også i hvileperiodene til de er 13-16-18år og må slutte pga. blindhet eller kreft, mens de renrasede begynner å dale i arbeidslyst fra 9-10års alder.

Men da forstår jeg det slik at det egentlig er et helseissue og spørsmål om livslengde og ikke spesielt verken eksteriør eller arbeidsegenskaper, og da ser jeg poenget fordi det, som Benedicte så riktig påpekte lenger oppe, er mindre resessive sykdommer som dukker opp på blandinger (i førstegenerasjon iallefall).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da forstår jeg det slik at det egentlig er et helseissue og spørsmål om livslengde og ikke spesielt verken eksteriør eller arbeidsegenskaper, og da ser jeg poenget fordi det, som Benedicte så riktig påpekte lenger oppe, er mindre resessive sykdommer som dukker opp på blandinger (i førstegenerasjon iallefall).

Oii, da har jeg som har blunket over Benedictes innlegg :icon_redface: men ja er vel henne jeg er enig med da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må jo si det er TRIST når ikke lenger rasehunder kan tilfredsstille behovet til dem som trenger brukshunder. Da har avlen gått i feil retning. Rett og slett.

I utgangspunktet er jeg helt enig i det, men så kan man jo stille spørmålet HVA skal til for å tilfredsstille oss? Må vi alltid har det beste, største, hurtigste, heftigste - eller holder det med LITT mindre enn heftigst liksom? Om du skjønner hva jeg mener. Det blir litt sånn mye vil ha mer (og vi har jo sett hvor det fører hen i eksteriørringen) - men er det bra? Er det dit vi vil OGSÅ med bruksegenskapene?

Jeg må vel bare få si at jeg virkelig har fått en hund som tilferdsstiller MINE behov i mitt rasevalg. Han er nok verken mest eller heftigst - men fungerer utmerket til det JEG vil bruke ham til (utstilling, bruks og trekk). Han gjør det utmerket på utstillinger, han er superfin å jobbe med både i spor og lydighet - og han har trekkegenskaper nok til å fungere som min motor når vi går på ski (han går ikke lei, han holder god fart over lange distanser - etter MINE kriterier :). Hva mer kan jeg ønske meg? :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å bruke min egen rase som eksempel. En gang i tiden var huskyen NØDVENDIG for folkegruppen i sibir. HUndene var raske og små og hadde sin funksjon. og siden folkegruppen lå i krig med andre folkegrupper (sies det i rasebøkene) trengte de nok å kunne forflytte seg relativt raskt også.

For oss er ikke huskyen nødvendig. Men likefullt bør vi ta vare på egenskapene rasen trenger som trekkhund. Det betyr ikke at hunden må vinne sprintløp i konkurranse med greystere for å være rask nok. Men den BØR ikke være alt for treig og uten arbeidshode heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den BØR ikke være alt for treig og uten arbeidshode heller.

Nei, selvsagt ikke - men det er noe med HVOR ekstreme skal man avle dem - i den ene eller andre retningen, og når er det bra nok? :D. Jeg vet jeg aldri får svar på det altså, men jeg stiller likevel spørsmålet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt ikke - men det er noe med HVOR ekstreme skal man avle dem - i den ene eller andre retningen, og når er det bra nok? :D. Jeg vet jeg aldri får svar på det altså, men jeg stiller likevel spørsmålet :).

og hva ER ekstremt? :) Jeg har feks en langdistanse avlet hund som glatt kunne gått inn som eksempel på langbeint sprintavla siberian. Den er Absolutt ikke sprintavlet- men av gode og kjente langdistanselinjer. Er hun da sprintavlet fordi hun ser sånn ut? foreldrene er ikke bygget som hun er...

og. hva med showhunder som trenes i spann. Er de da show eller brukshunder? blir de automatisk show fordi de gjør det bra på utstilling? i såfall, jeg har en som har exc og CK og 1 konk på utstilling. Showhund (den er absolutt ikke avlet for utstilling, og en østeuropeer ville nok gitt oss gul eller grønn..!)? FOR MEG er sprintavlede hunder hunder som avlet for å løpe raskt og bare det. Showhunder avles med hensikt å gjøre det bra på utstilling, uten at man tar med bruksegenskaper og trekkhode ellers. Begge deler kan fort bli ekstremt, i hver sin retning

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...