Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nesten alltid bare hatt tisper, og det har gått veldig fint. Men fått mer sansen for hannhunder , og vi har bestemt oss for at vi kommer til å få en sankt bernhard til når Oscar er 2-3 år gammel. Så er jo langt frem i tid. Men jeg har aldri hatt to inntakte hannhunder i samme hus.Har jo en kastrert chihuahua da, men som sagt aldri hatt to inntakte sammen. Rasen er jo kjent for å være ganske laid back da og grei med andre hunder. Men pleier det gå greit med to hannhunder i samme hus om det er noen års aldersforskjell mellom dem? eller er det å be om trøbbel? jeg har jo null erfaring med det, så blir glad om dere vil dele erfaringer angående dette :)

Skrevet

Jeg ser ingen problem med å ha to hanner hvis rasen ikke er kjent for å ha samkjønnsaggressjon. Også at det et litt tydelig aldersforskjell er også bra. Det kan hende at de vil teste hverandre litt når minsten kommer i rett alder, men det er sjeldent det blir noe alvolig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en hannhund på 3,5 år og kjæresten har en hannhund på 3 år. Var veldig spent på hvordan det ville gå, men ikke vært noen problemer her. Blir hannhunder fremover her i huset også.

Skrevet

Dette kommer jo sikkert an på rase, men jeg har 4 hannhunder som alltid er sammen. Den eldste er 13 år, nest eldste 12 år, nest yngste er 8 år og yngstemann er snart 9 måneder. Her har det aldri vært krangling eller annen form for bråk hundene imellom og alle 4 er inntakte.

Skrevet

Så lenge det ikke er noe kjent problem på rasen og du er flink i presentasjonsfasen og de første månedene så tror jeg neppe det blir noe problem :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Skrevet

Jeg har 3 hanner av 3 forskjellige raser sammen.

Snart 6 år, 5 år og snart 2 år gamle.

Null problemer, og det er ikke fordi jeg er en superduper hundetrener...

Det har gått av seg selv.

Man kan jo aldri vite med sikkerhet om det vil gå.

Som andre sier kommer det jo mye an på individene, og noe på rasen.

Skrevet

Jeg har to hanner, han ene er 18-19 måneder, og han andre er 8 måneder. Har ikke hatt noen problemer overhode, men nå er jo minsten ganske ung. Og helt ærlig, tviler jeg på at det vil bli noen problemer uansett.

Skrevet

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Jeg har to hanner,begge intakte og det er fire måneder mellom dem. Det har vært noen småkrangler,men stort sett helt problemfritt og nå kommer den tredje om få dager.

Sånn som jeg kjenner din fantastiske rase :heart: tenker jeg at du trygt kan skaffe en til om et par tre år :D

Skrevet

Me har ein staff på 3 år og ein blanding av staff og Dogo canario på 18-19måner,

Og me har hatt litt problemer, har våre et par gonger dei har røke i kvarandre pga mat eller andre ting,

Men me kastrerte blandings hunden vår når han var ca10-11 måner gammel, og har hatt veldi lite problem etter da.

Dei går veldi godt ilag no

Skrevet

Jeg har en rottweiler på snart 10 år og en dalmatiner på snart 2 år :) Ikke noe problem! Jeg har planer om en hannhund til om ett års tid ca ;)

Har også hatt min venninnes jevnaldrende boxer hannhund i samme hus. Ikke vært problemer her i huset!

Tror det er viktig å sosialisere godt :) Og sett regler for hundene... Man vet jo aldri, men det gjør man ikke med tisper heller!

Skrevet

Så lenge det er noen år imellom hundene og den yngste kommer inn i flokken som valp, så skal det litt til før det går galt faktisk.. Men problemer kan fort oppstå i enkelte raser hvis den ene hannhunden har vært ute av flokken for en lengre periode og kommer inn igjen..

Skrevet

8 mnd mellom mine to hanner, og helt problemfritt har det jo ikke gått, men stort sett så er de bestisser. Hadde en periode der salukien begynte å gro meninger, hvor basenjien ikke helt taklet det og de røk i hop noen ganger, men det løste seg og de har funnet en balanse. Salukien, som er yngst, får fremdeles høre hvor usansynlig dust han er når han kommer hjem etter tur alene med meg, men da står han bare og finner seg i praten og vet at det bare er prat for jeg passer på.

Man bør ta høyde for at det KAN gå galt, og ha en liten slagplan om hva man gjør da. Det er kjipt å sitte med to hunder som ikke tåler synet på hverandre og overhodet ikke være forberedt.

Skrevet

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd.

Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Skrevet

Ja selvsagt må man være obs. Får vi en til så er det jo snakk om to sankt bernhard hanner, og de er jo ikke akuratt små. Så må nok ha en plan klar i tilfelle. Jeg gjør mitt beste med Oscar nå, tar han med overalt, lar han møte all slags hunderaser osv. Så hvis jeg legger et godt grunnlag nå med Oscar med andre hannhunder så bør vel det og hjelpe litt på. Vi hadde i mange år en schæfermix som ville spise andre hunder til lunch. Fikk henne som voksen så aner ikke hva hun kan ha opplevd som gjorde henne slik. Men ville ikke ha en slik hund igjen, så har jobba mye med sosialisering med Oscar, så håper det vil betale seg. Men mitt inntrykk av sanktis hanner er at de er ganske enkle da, Oscar liker alle. Men nå er han bare 5 mnd så mye kan jo skje selvsagt. Men klarer ikke helt se for meg han som sinna på andre hunder hehe. Så får satse på det vil gå fint, hadde vært så koselig med enda et siklemonster. Noe sikkert mange ikke forstår haha, iallefall ikke i familien min. Men snillere hunder har jeg ikke vært borti, er helt fortapt hehe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...