Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder alene i skogen


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Du, jeg håper du ikke mener denne så bastant som man leser den. Er det noen som har 100% kontroll på hunden sin 100% av tiden dersom den går løs på tur? Rekk opp hånda isåfall!

Og tiden 1. april - 20 september er ikke dagens tema. :) )

Neppe, men det er ganske åpenbart at Rutilus her har en av de klassiske setterne som streifer avgårde på egenhånd og kommer og "sjekker inn" med jevne mellomrom. Dersom noen av mine går løse skal de ikke være noe særlig ute av syne før jeg roper på dem, nei.

Jeg sa forøvrig "full kontroll på hvor din setter ER", ikke full kontroll på, det tror jeg ingen har. Men de fleste har tross alt relativt god kontroll på hvor hunden er, spesielt siden de fleste hundene her på forumet stort sett ikke går mer enn maks 15 meter fra eier, med unntak av denne setteren da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 226
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... .

Hunden min var enkel som valp å ha løs, nå som hun har blitt mer selvstendig stikker hun så langt som hun bare gidder. Hun kommer selvfølgelig tilbake og holder en fin kontakt, men jeg har jo ikke pei

Nå klarer jeg ikke å sitte på hendene mine lenger, sorry. Det eneste problemet jeg har hatt med løse settere er at de har vært så utrolig lettjagde og skvetne. En lettbent og løpende setter er utro

Jeg gir ikke blaffen i reglene, jeg respekterer båndtvangen, slipper ikke hunden i områder med trafikkerte stier, plukker alltid opp dritten, selv i skogen dersom det er på sti eller vei. Men jeg slipper den når vi går i mer urørte områder og "hjemmeområdet" - for da vet jeg stort sett hvor og når det ikke er særlig med folk rundt. Jeg roper den inn jevnlig og belønner. Trener litt lydighet. Lar den gå igjen. Om jeg møter andres løse hund må jeg også håndtere det, selvfølgelig. Men jeg har ikke blitt sint på dem, som jeg kan erindre. Jeg har tvert i mot hatt litt forståelse for at hunder av og til kan være litt interessert i hverandre, og for hvordan hunder av og til kan være.

Jeg tror du drar den "holde kontroll på" veldig mye lengre enn jeg gjør. Jeg har nok et mer "relativt kontroll"-perspektiv. Det er klart at jeg ikke kan ha full kontroll på hunden når den setter etter rype, men jeg kan håndtere det likevel ved å trene fuglearbeid.

Jeg har ansett meg å ikke være så verst hundeeier, og forsøkt å være minst mulig til ulempe. Men noe plass må jeg og min hund får ta også, mitt mål er ikke å ha en usynlig hund.

Men som sagt, jeg var ikke klar over hvor uglesett sånne som jeg er. Jeg ble litt overrasket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste har tross alt relativt god kontroll på hvor hunden er, spesielt siden de fleste hundene her på forumet stort sett ikke går mer enn maks 15 meter fra eier, med unntak av denne setteren da.

Dette tror jeg ikke på. Mener du "oss på forumet med hunder som oppfører seg og går maks 15 meter fra eier" og "de per definisjon selvsentrerte settereierne utenfor dette forumet som elsker å irritere og ødelegge for oss andre"?

Jeg nekter å tro at settere er de eneste hundene som går mer enn 15 meter fra eier. Og jeg ser ikke at det er et så utrolig stort problem at de gjør det heller.

Hva angår meg virker det som du allerede bestemt deg for hva mine intensjoner er, så den saken er tapt. Men det finnes mange settereiere der ute som også er gode hundeeiere og opptatt av andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig står det en setter-type hund rett foran oss. Og ingen eiere noen sted.

Been there, done that...

Jeg har kun møtt to typer hunder løse på tur, uten eiere i sikte: EN border collie (som jeg ropte "gå hjem!" til, hvorpå den øyeblikkelig snudde og løp tilbake samme vei den var kommet) men så har vi disse setterne da... engelske settere, gordon settere....! (merkelig nok ingen irske settere løse, kun i bånd)

Heldigvis har jeg ikke møtt noen løse mens tispen har løpetid da... og de har vært enkle å få vekk. Kanskje jeg har litt morsk stemme, hehe :P

Hva ER det med setter-eiere egentlig? Bryr de seg ikke eller hva er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er settereiere de eneste hundeeierne som slipper hunder i skogen når det ikke er båndtvang?

Jeg selv kjenner andre hundeeiere som er raske til å slippe hunden fri mens de selv skravler i vei. Flat. Rhodesian ridgeback. Labrador. Cavalier.

Jeg regner med at det er galt uansett rase, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste har tross alt relativt god kontroll på hvor hunden er, spesielt siden de fleste hundene her på forumet stort sett ikke går mer enn maks 15 meter fra eier, med unntak av denne setteren da.

Du får ingen fuglehund (noen unntak men de er ikke jakthunder) til å være innenfor 15 meter. Selv gamlemor på snart 11 år er mye lengre bort en det. Jeg bruker tidvis GPS på mine men jeg aner jo ikke om de treffer andre på tur. Men som regel er de utenfor sti og vei. I snitt er Amigo på 3 år ca 100-150 meter unna meg, selv om han jevnlig kommer innom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var enkel som valp å ha løs, nå som hun har blitt mer selvstendig stikker hun så langt som hun bare gidder. Hun kommer selvfølgelig tilbake og holder en fin kontakt, men jeg har jo ikke peiling på hva hunden driver med flere kilometer unna meg. Det hjelper ikke hvor mye kontakt jeg har med hunden, så lenge jeg ikke vet hvem/hva hun støter på og hva hun kan finne på å gjøre. Eller hva andre kan finne på å gjøre hunden, for den del.

Når hunden er på jakt/trening så blir det selvfølgelig noe annet, men på turer i skogen holdes hun i bånd/langline. Vet selv hvor irriterende det er å møte på løsbikkjer. Det er absolutt ingen unnskyldning at hunden er en jakthund å må få snuse litt rundt altså. Man har ikke kontroll så lenge man ikke ser hunden ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får håpe for dere som gir **** sin skyld at ikke jeg møter på bikkja uten eier i sikte da.

Jeg har nemlig begynt konsekvent å ta tak i slike hunder og levere de ved personlig oppmøte på nærmeste politistasjon.

Det koster penger, hittil i år er det flere som nok har blitt forbanna på meg.

En nabo her er nok neste ut, han lar sin fullstendig ukontrollerte JRT fly løs rundt.. Her om dagen gikk han rett på hannen min og, skikkelig bra.

Jeg går noen turer med bare tispa mi på passende tidspunkter nå, plutselig en dag møter jeg nok på bikkja uten eier igjen.. Da koster det han noen kroner :)

Løs hund SKAL følges og kontrolleres på aktsom måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg gir ikke blaffen i reglene, jeg respekterer båndtvangen, slipper ikke hunden i områder med trafikkerte stier, plukker alltid opp dritten, selv i skogen dersom det er på sti eller vei. Men jeg slipper den når vi går i mer urørte områder og "hjemmeområdet" - for da vet jeg stort sett hvor og når det ikke er særlig med folk rundt.

Tror du har missforstått formålet med båndtvangen. Det er for å verne om viltet i en sårbar periode. Og de urørte områdene du slipper hunden er vel de stedene som trenger mest vern ettersom viltet gjerne trekket dit når de har kyllinger, kalv o.l.

Du viser ergo ikke respekt for båndtvangen og dens formål. Du viser respekt for de på to ben..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tror du har missforstått formålet med båndtvangen. Det er for å verne om viltet i en sårbar periode. Og de urørte områdene du slipper hunden er vel de stedene som trenger mest vern ettersom viltet gjerne trekket dit når de har kyllinger, kalv o.l.

Du viser ergo ikke respekt for båndtvangen og dens formål. Du viser respekt for de på to ben..

Du misforstår. Rutilus snakker her om perioden UTENOM 1.april - 20. august.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har missforstått formålet med båndtvangen. Det er for å verne om viltet i en sårbar periode. Og de urørte områdene du slipper hunden er vel de stedene som trenger mest vern ettersom viltet gjerne trekket dit når de har kyllinger, kalv o.l.

Du viser ergo ikke respekt for båndtvangen og dens formål. Du viser respekt for de på to ben..

Jeg tror du sier i mot deg selv her. Ordinær båndtvang er blant annet for viltet, ja - og derfor respekterer jeg båndtvangsperioden. Jeg er biolog og bryr meg i høyeste grad om natur. Jeg forsøker også å vise respekt for de på to bein, men enkelte på to bein har så mange kjepphester at det vil være umulig å tilfredsstille alle.

Akkurat som andre har definert hva de syns er fornuftig og ikke har jeg også gjort det. Noen er enige med mine grenser, andre uenige. Noen er enige i andres grenser og andre uenige. Jeg forsøker å være hensynsfull og samtidig gi min hund et godt liv, med en god balanse av bånd og "frihet". Men her er det flere som mener at dersom en hund kan gå ute av syne for sin eier skal den aldri få føle den friheten, fordi noen andre også kan befinne seg i den samme skogen. Jeg syns vi kunne tåle det.

Og av en eller annen grunn er det visst fuglehunder som er den forhatte rase, eller forhåpentligvis fuglehundeiere.

Jeg er ikke uenig i at det er en uting å slippe ut bikkja uten å være på tur med den og ha jevnlig kontakt. Men jeg kan ikke se at det er så ille å være på tur med hund uten bånd i perioden uten båndtvang i områder jeg så og si aldri møter folk. Jeg går jo for søren ikke i skiløypene engang, vi går utenfor løypene med fjellski. Likevel kan hunden komme ut av syne for meg en liten stund, og derfor skal jeg aldri ta av han båndet.

Da får jeg bare innrømme at jeg tilhører de litt mer pragmatiske fuglehundeierne som tråden handler om. Jeg syns at å tillegge (nesten) alle fuglehundeiere å slippe hundene av ren respektløshet og forakt for andre er et billig angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får håpe for dere som gir **** sin skyld at ikke jeg møter på bikkja uten eier i sikte da.

Jeg har nemlig begynt konsekvent å ta tak i slike hunder og levere de ved personlig oppmøte på nærmeste politistasjon.

Det koster penger, hittil i år er det flere som nok har blitt forbanna på meg.

Jeg syns du er ondskapsfull. Det er helt tydelig at dette er en hobby som fryder deg. Noen får et kick ut av å ta andre og å triumfere over dem.

Sånne som deg kan jeg uansett ikke skjerme meg mot. Det er ikke bare innenfor hund man finner folk med en livsoppgave i å passe på alt og alle rundt seg.

(PS! Jeg skal gjøre det jeg kan for at hunden min ikke skal plage deg, altså! Men ikke riktig så mye som du syns jeg burde gjort!)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du er ondskapsfull. Det er helt tydelig at dette er en hobby som fryder deg. Noen får et kick ut av å ta andre og å triumfere over dem.

Sånne som deg kan jeg uansett ikke skjerme meg mot. Det er ikke bare innenfor hund man finner folk med en livsoppgave i å passe på alt og alle rundt seg.

Jeg er en av de som virkelig hater å få lausbikkjer oppi meg når jeg er ute på tur, men i det jeg siterer er jeg helt enig med deg!

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg mer medhold på løshund-greia og, for det er ingenting som er bedre enn hunder som får mye frihet til å utfolde seg. Jeg synes da at en hund må gjøre seg fortjent til den friheten, via en solid innkalling og en eier som sørger for at hunden ikke plager andre.

Selv har jeg en hund som kan bli redd andre hunder, og som da går i forsvar. En hund som sist i hele verden trenger å få erfaringer om at det lønner seg å bøse og utagere, en hund som virkelig ikke trenger å erfare en slosskamp. Det ligger mye jobb i å få henne til å ignorere andre hunder, for å få henne til å føle seg trygg på at jeg kun lar henne få hundeerfaringer hun mestrer, til å få henne til å stole på meg. Løshundmøter - selv med vennlige hunder - bryter ned jobben jeg har gjort og det gjør hunden min mer utrygg. Det er bare dårlig gjort ovenfor både meg og henne. Hvorfor skal din hunds frihet trumfe min hunds trygghet?

Hvordan vet du at du alltid plukker opp etter bikka om han ikke er i syne forresten?

edit:

Jeg går jo for søren ikke i skiløypene engang, vi går utenfor løypene med fjellski.

Jeg tenker at en god tommelfingerregel er å ha den oppfatning av at der du ferdes, ferdes sannsynligvis andre også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes da at en hund må gjøre seg fortjent til den friheten, via en solid innkalling og en eier som sørger for at hunden ikke plager andre.

Jeg er ikke uenig med deg i noe av dette! Men jeg er nødt til å bli kjent med hunden min, trene innkalling, trene "naturløypelydighet" og sørge for at han sjekker innom meg ofte. Kombinert med at jeg forsøker som best jeg kan å oppsøke steder hvor jeg håper på å ikke møte på folk som deg (som ønsker å slippe å møte meg), å kalle inn når jeg hører andre (oftest fungerer det fordi den er på siden av oss, og lite "på stien"), forsøker jeg å unngå slike situasjoner.

Om det skjer håper jeg det er noen som enten har en hund som tåler et møte eller tar litt mer lett på det. Det innrømmer jeg litt! :-)

Hvordan vet du at du alltid plukker opp etter bikka om han ikke er i syne forresten?

Det vet jeg selvfølgelig ikke. Dette er et bokstavelig forum, så jeg modererer meg til å si at det ikke var meningen å lyve - jeg lærer fortsatt "sjargongen". Jeg plukker alltid opp etter hunden på stier og vei i skogen når jeg ser det, men gjør det ikke når jeg ikke ser det. Tror jeg noe kan være min hund sin tar jeg opp det også, og en sjelden gang tar jeg opp andres også - men ikke så ofte altså!

Poenget mitt var egentlig at jeg følte det urettferdig at alt ved mitt hundehold skal betviles i forhold til hensyn og intensjoner fordi jeg 1) er settereier og 2) slipper setteren min utenfor båndtvangsperioden i områder jeg tror jeg skal klare å unngå møte med andre.

og så var utsagnet et forsøk på å formidle at jeg ikke gjenkjenner meg i å være en hensynsløs drittsekk som forakter andre selv om jeg følte meg litt truffet av tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tenker at en god tommelfingerregel er å ha den oppfatning av at der du ferdes, ferdes sannsynligvis andre også.

Det er ikke sikkert, jeg går mye i skogen jeg. Her jeg går er det ingen andre. Derfor er mine hunder løse i skogen uten å bli ropt inn. De jakter også på tur og kan bli borte en periode. Jeg har ikke noe problemer med det.

Pan, du kan gjerne få noen gps-koordinater så du kan stå oppe i skogen her og prøve å fange inn hundene mine og kjøre de til nærmeste lensmannskontor, bare pass på at det er på en tirsdag eller torsdag mellom kl 9-14, utover det er det stengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er settereiere de eneste hundeeierne som slipper hunder i skogen når det ikke er båndtvang?

Jeg selv kjenner andre hundeeiere som er raske til å slippe hunden fri mens de selv skravler i vei. Flat. Rhodesian ridgeback. Labrador. Cavalier.

Jeg regner med at det er galt uansett rase, ikke sant?

Vel forskjellen er at mine er maks 10 meter ifra meg mens jeg ofte får løse settere og vorstere plutselig i hælene helt uten en eier. JEg vil si jeg har mer kontroll da på mine hunder som snur idet jeg roper og kommer og hører etter enn en hund som eieren ikke er i nærheten av i det heeele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser saken fra flere sider.

Feks. om man går med løpetispe så får man garantert en setterhann etter seg som det er umulig å bli kvitt igjen.

Har man da i tillegg en hannhund som ikke akkurat liker å få en fremmed hannhund oppi 'sin tispe' så er turen ganske ødelagt når det kommer til kos og hygge. Neste gang det er løpetid her i hus kommer jeg til å måtte lufte hundene mine hver for seg, kun pga et problem som andre skaffer meg.

Også er det disse setterdyrene da. De er stort sett vennligsinnede dyr som ikke bryr seg stort om de møter noen, men i de fleste tilfellene løper rett forbi. Og de må virkelig få løpe fritt for å være lykkelige.

Kompromisset må kanskje være å gjøre som eierne til settertispa jeg lufter. De har gått flere kurs og de trener innkalling hver eneste dag. Hun slippes, men med markeringsdekken så hun skal syntes bedre, med bjelle som gjør at man hører hvor hun er selv om hun er skjult bak busker og kratt, og med langline som henger etter henne i sele. Ikke for å holde henne igjen, men fordi det begrenser farten hennes noe.

Med disse hjelpemidlene går det helt fint å kalle henne inn før hun går for langt ut, hun kommer oftere frivillig inn enn andre settere jeg kjenner, og hun kommer faktisk når man roper selv om hun er 'på jakt.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mens jeg ofte får løse settere og vorstere plutselig i hælene helt uten en eier.

Ja, det er nok ganske irriterende. Om du bor i Holmenkollen er det jo noe spesielt der, da! Er på tur med hunden i området en del og tørr å påstå at jeg aldri har vært et sted med mer løse hunder enn der. Og når mange i tillegg har setter av et eller annet slag er det lett å gi settereiere generelt skylden. Og så er det en del "miner" blant ulike typer hundefolk der også, syns jeg - som kan grense mot eller over arroganse.

At setteren går lenger bort enn at du kan se den hele tiden er jeg helt enig i, men det er forskjell på settere også. Oppdretteren min er bekymret over at min holder seg såpass i nærheten, og det er vel derfor det går an å rope han inn også - men den er likevel litt "ute på tur" både til sidene og fremover (veldig sjeldent bakover).

Jeg mener at det er forskjell på å slippe hunden sin i befolkede og bynære deler av nordmarka, og dersom det er din referanseramme har jeg en forståelse for irritasjonen over løse hunder i skogen. Her jeg bor, "på landet i Oppland", treffer jeg så å si aldri noen selv på lørdager eller søndager, da det er rimelig forutsigbart hvor folk går her. Om jeg treffer noen har de alltid hunden løs og vi slår av en prat. Braker de sammen drar vi dem fra hverandre og prater videre, så går det seg stort sett alltid til før vi tasler videre - og hundene løper sammen. Det er mine opplevelser i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok ganske irriterende. Om du bor i Holmenkollen er det jo noe spesielt der, da! Er på tur med hunden i området en del og tørr å påstå at jeg aldri har vært et sted med mer løse hunder enn der. Og når mange i tillegg har setter av et eller annet slag er det lett å gi settereiere generelt skylden. Og så er det en del "miner" blant ulike typer hundefolk der også, syns jeg - som kan grense mot eller over arroganse.

At setteren går lenger bort enn at du kan se den hele tiden er jeg helt enig i, men det er forskjell på settere også. Oppdretteren min er bekymret over at min holder seg såpass i nærheten, og det er vel derfor det går an å rope han inn også - men den er likevel litt "ute på tur" både til sidene og fremover (veldig sjeldent bakover).

Jeg mener at det er forskjell på å slippe hunden sin i befolkede og bynære deler av nordmarka, og dersom det er din referanseramme har jeg en forståelse for irritasjonen over løse hunder i skogen. Her jeg bor, "på landet i Oppland", treffer jeg så å si aldri noen selv på lørdager eller søndager, da det er rimelig forutsigbart hvor folk går her. Om jeg treffer noen har de alltid hunden løs og vi slår av en prat. Braker de sammen drar vi dem fra hverandre og prater videre, så går det seg stort sett alltid til før vi tasler videre - og hundene løper sammen. Det er mine opplevelser i hvert fall!

Jeg fikk minst 4 jakthunder forbi vinduet mitt (bor ved starten av skogen og de løper inn på vår eiendom og tisser og titter og ofte bjeffer på mine hunder) igår. Som regel på en varm og fin dag ser jeg ganske mange settere :P Jeg har pratet emd flere jeg møter fordi ofte går jeg med noen andre jeg møter på veien og lar hundene dilte sammen også kommer det en diger setter som står og stirrer midt i veien.

På nøtterøy der jeg er ifra så jeg skjeldent jakthunder løse, som regel slapp de nede på grøntområdene og satt og røyket på en benk imens, men de VAR iallefall der med hunden og ropte de inn om f.ex jeg kom med mine ned dit.

Jeg blir ganske lei når jeg går med en hund som er redd for store og brå hunder også får jeg jakthund etter jakthund i beina :P En gang fikk jeg en flat valp, men der kom jo eieren rett bak så jeg tok tak i valpen og holdt den rolig til han kom og fikk koblet den på :)

Men her jeg bor er det ekstremt utbredt at hunden lufter seg selv desverre :(

og jeg forstår veldig godt Marie :aww: jeg synes noen av de blir slitsomme og mine to er steriliserte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk minst 4 jakthunder forbi vinduet mitt (bor ved starten av skogen og de løper inn på vår eiendom og tisser og titter og ofte bjeffer på mine hunder) igår. Som regel på en varm og fin dag ser jeg ganske mange settere :P Jeg har pratet emd flere jeg møter fordi ofte går jeg med noen andre jeg møter på veien og lar hundene dilte sammen også kommer det en diger setter som står og stirrer midt i veien.

På nøtterøy der jeg er ifra så jeg skjeldent jakthunder løse, som regel slapp de nede på grøntområdene og satt og røyket på en benk imens, men de VAR iallefall der med hunden og ropte de inn om f.ex jeg kom med mine ned dit.

Jeg blir ganske lei når jeg går med en hund som er redd for store og brå hunder også får jeg jakthund etter jakthund i beina :P En gang fikk jeg en flat valp, men der kom jo eieren rett bak så jeg tok tak i valpen og holdt den rolig til han kom og fikk koblet den på :)

Men her jeg bor er det ekstremt utbredt at hunden lufter seg selv desverre :(

og jeg forstår veldig godt Marie :aww: jeg synes noen av de blir slitsomme og mine to er steriliserte :P

Kanskje jeg har missforstått hva tråden handler om. For kanskje handler den om at mange hundeeiere, og kanskje særlig en del settereiere, rett og slett lufter hunden ved å slippe dem ut døra og ikke være ute selv. Det er jeg enig i ikke er bra i det hele tatt!

Jeg går tur med hunden min, altså! Jeg lover! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg har missforstått hva tråden handler om. For kanskje handler den om at mange hundeeiere, og kanskje særlig en del settereiere, rett og slett lufter hunden ved å slippe dem ut døra og ikke være ute selv. Det er jeg enig i ikke er bra i det hele tatt!

Jeg går tur med hunden min, altså! Jeg lover! :-)

så bra! :)

ofte kommer det en eier etter 5-10minutter gående da med et tomt bånd .. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan faktisk si at jeg ikke slipper Yaris utenfor båndtvangen om jeg ikke har oversikt/kontroll. Og jeg sørger alltid for å kalle ham inn før jeg mister synet av han, dette er vel og merke når jeg går på tur i nærområdet.

Om jeg er i ødemarken, eller på jakttrening, så blir saken noe annet. Men nå har ikke jeg setter, men münsterländer, og de er ikke kjent for å være lenger enn en 100m unna. I skogen er det jo vanskelig å se hvor hunden er, men der er GPS en kjekk ting og ha.

På jakt skal man jo faktisk styre hunden sin, og etter hva jeg har lært i det siste, så gjør man dette med kroppen sin.. det er jo svært vanskelig om hunden ikke ser deg. Ellers vil jeg tro det er vanskelig å oppdage en stand når man ikke ser hunden...

Vi mistet jo Iver pga det, trodde virkelig en stund at han var blitt påkjørt, da det var en bilvei en km igjennom skogen vi var like ved. Det viste seg derimot at hunden sto i stand, 100m inn i skogholtet, og det var ikke min mor i tvil om at hun hadde mistet kontrollen over hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en løs jakthund for noen uker siden. Ho var ikke under noen kontroll, veldig redd hund. Mann og kone gikk tur med hunden (hunden gikk vel for seg selv). Da hunden kom til meg så sa eieren at hunden hans er så redd alikavel at det ikke gjør noe... Er det bra å sette livredde hunder i denne situasjonen? Løpe fritt pga. redsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...