Gå til innhold
Hundesonen.no

Privat eiendom, aggressiv skilting, skuddpremie, strømgjerde?


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

I høst flyttet jeg inn i nytt hus med flott naturtomt. Problemet er bare at folk har tatt det for gitt at det er åpent for fri ferdsel mot turområder. Dels fordi det har stått ubebodd og dels har vel den gamle nå avdøde damen tydeligvis vært selskapssyk og satt pris på denne gjennomgangen.

Foreløpig har jeg bare satt opp ett litt diskre "Privat - Ingen gjennomgang" på husveggen og uthuset i begge retninger til og fra. I går hadde jeg en prat med en nabo som har gått her daglig og ikke brydd seg, hun har jo alltid gått her stakkars og har problemer med at alt var mye bedre før i tiden osv. Null forståelse, og veien går langsmed husveggen her, det er ikke snakk om ytterkantene av eiendommen akkurat.

Nå nettopp 2 minutter etter at vi gikk inn for kaffe, guds hell og lykke for det kommer det ei med en liten miniatyrdings selvfølgelig uten bånd på tur over her med byttedyret først selvfølgelig. Snusken som heldigvis er inne tilter jo i vinkler og jeg går ut og spør hva hun holder på med, hun hadde jo sett skiltet men hadde allerede gått så langt! Det er noen hundre meter å gå rundt området her.

Kjenner jeg begynner bli provosert og jeg vet jo hvem som hadde fått skylda hadde det skjedd noe med denne lille dingsen i det den runder hushjørnet og overrasker tyskern.

Så nå vurderer jeg mer aggresiv skilting. Jeg hadde håpt å slippe noe "her vokter jeg" å bruke bikkja som skremsel men ser ut som jeg kanskje blir nødt til det så folk kanskje forstår at det faktisk bor en vokter her? Problemet er jo at jeg har overhodet ingen mulighet til å forutse noe mer enn at de bare runder hushjørnene her.

Jeg passer alltid på han når han er løs er vi sammen ute, holder jeg på med noe tjores han og jeg skal lage løpestreng nå. Men kjenner jo jeg blir skeptisk selv til å tjore han om det skal være fritt frem for alt mulig her. Er jo fullstendig klar over mitt ansvar men det får da være måte på hva man skal forvente av hunden i forhold til å akseptere fri ferdsel. Han skjelte ut naboen her i går så det holdt enda så skjønner hu overhodet ikke poenget?

Sukk, what to do? Foreløpig tror jeg det blir å sperre adkomstene med paller merket "privat".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt opp gjerde så fort det var mulig (jeg er sær, og vil helst ikke ha folk trampende rundt huset, hehehe).

Vi har en tursti like ved tomtegrensa, så det kom opp gjerde her temmelig kjapt.

Nå er det stort sett ikke naturlig å gå inn på tomta vår, for det er en del trær og kratt mot stien, men det hender at det kommer noen flexihunder ned til gjerdet.

Og ettrsom enkelte er så smarte at de bøyer seg over for å klappe hundene (hadde jeg aldri turt, men det har gått bra), så er ikke mine i hagen uten tilsyn.

Vurderer å sette opp skilt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt tydd til "Her vokter jeg" skilt, gjerne med setningen til snow husky og. Også ville jeg gjerdet inn så fort som bare det når våren kommer :-) Så kan du ha hunden ute uten at du slipper å bekymre deg over folk som trosser advarslene. For selv om folk er frekke så åpner de nok ikke en grind med skilting på og turer frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hunden min krysser området på 5 sekunder, gjør du? Den pleier å hjelpe ;)

Hehe ja sant det var ett alternativ, jeg har jo veldig lyst på sånn " i make it to the fence in 2.8 seconds, can you?" men jeg har jo ikke gjerde.. Det blir nok å foreløpig sette opp sperringer i veien ja, det er en kjerrevei opp til huset og sti fra skogen så det er greit. Altfor stor tomt til at det blri noe gjerde så lenge vi leier. Har og planer om å skilte "omkjøring" med å merke tursti. Så er det overhodet ingen unnskyldning for å gå her.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lettere å forklare om det hadde vært et bilde av det. Det er en nabohund som har kommet inn endel i hagen her og lagd problemer. Meg ogo hundene mine er allerede bitt. Eieren er anmeldt og jeg spurte politiet om jeg kan klandres om hunden blir knertet av mine her, det kunne jeg ikke.. Det hele gikk ut over eieren sa de. Det kan være du ikke kan klandres du heller om de bryter seg inn på eiendommen din gang på gang og ved et tilfelle skulle skade seg selv.. Enten at hunden din lager bitt skader på hunden dems eller noe så tror jeg ikke du kan klandres så lenge det står varsel skilt og det er din eiendom. Politiet sa til meg i min sak at det hele går på eierens idioti og at den er ansvarlig for alt som skjer med hunden hans når den bryter inn, om det er den selv som skader seg eller skader mine så er han den ansvarlige. Du bør heller anmelde folkene som går forbi eller kontakte politiet for å komme med en løsning, de går inn på eiendommen på sitt eget ansvar og når det henger skilter opp så er det dems egen idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg ville satt opp et ganske stor skilt hvor det stod: PRIVAT EIENDOM, INGEN GJENNOMGANG. HUND LØS PÅ EIENDOM

Ja det blir nok sånn, i forbindelse med fysisk stengsel. Så får jeg heller bare bli stemplet i nabolaget. Omformulere det med hund løs, dumt å vise at man bryter båndtvangen hehe. kanskje bare teksten og HUND! eller vokt dem for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde skiløpere som klippet seg gjennom gjerdet til hesta hver vinter. Jeg var veldig frista til å få tak i litt røytepels fra hund og blod fra slakter og lage et 'åsted' med skilt 'mannevonde hester!' på rett ved siden av..

Jeg kan forstå at det er litt sårt for gamle naboer hvis turstien de alltid brukte plutselig blir stengt, men nå er det sånn at du har kjøpt eiendommen og du ikke vil ha dem ruslende rundt huset ditt. Det er forståelig. Da må de finne et alternativ. Hvor mye styr er det å gå rundt eiendommen din istedenfor over? Veit det høres litt sånn 'vi skal ikke ha konflikter her', men kan dere lage ei ny rute sammen? Eller er tomta di på størrelse med Nordmarka? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er bare snakk om noen hundre meter å gå rundt en helt alternativ usjenert rute. Hvis denne blindveien likevel skal benyttes som adkomst må det tråkkes opp ny sti i skoge rundt tomta, noe jeg tildels er medgjørlig til å bidra med dog jeg jo helst ser det tar omveien så vi får se hvordan akkurat det går. Tenkte sette opp noen "tursti" skilt pekende uti "middle of nowhere" hehe.

Hva angår hvordan det har vært mer bryr meg mindre og mindre, jeg har friluftsloven på min side 100% med hustomt på innmark osv. Den ligger her ferdig utskrevet om noen skal prøve seg på det. Stien innover her er heller ikke merket på noe kart som tursti så de kan egentlig bare ryk og reis. :angry: Og selvom jeg leier har jeg huseiers fulle støtte og forståelse. Han ville leie ut til meg nettopp pga fasiliteter for hundehold. Jeg har og hatt besøk og de reager også på frekkheten. Personlig ville jeg følt meg ubekvem med den type gjennomgang, jeg syns det er kleint nok å gå på tomtegrenser når vi er ute på tur på ukjente steder o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste er at jeg nesten er enig med Gråtass her. Negativ forsterkning ftw. Hvis de erfarer at HVER gang de går over tomta di, så kommer det en bjeffende schäfer løpende etter dem, så VIL de nok etter hvert slutte å gå der.

Ellers ville nok jeg også brukt skilt. Heng opp skilt som sier at du har en hund som vokter tomta - det er ikke feil av deg å bruke såkalt skremsel når de ikke hører på hyggeligere skilt. Vi hadde noen barn som gikk gjennom hagen vår og over terrassen - og det var helt greit, frem til vi fikk en hund som voktet huset og dermed begynte å bjeffe hver gang de kom opp. Det tok vel et halvt år før vi hadde klart å venne barna av med å gå over hos oss, og hvis det ikke hadde vært for hunden, hadde de aldri sluttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fløtta til småbruket vi kjøpte for tre år siden så hadde vi dette problemet til å begynne med. Sti langs med husveggen og ivrige turgåere som kom labbende både tidl og seint. Dette er også en sti som sogelaget har lagt til på sine kart. Vi løste problemet ganske så greit,satte skilt nede i stien ett stykke fra huset med obs løse hunder, på framsiden blei folk møtt av hundene et stykke borti veien som da er privat. Nå spiser ingen av hundene verken fremmede folk eller andre hunder,men etterhvert slutta folk å gå der av seg sjøl. Vi bygger også nytt hus og det avskrekka nok endel fra å passere mellom to hus. Nå er dette på bydga hvor de fleste veit hvem som bor hvor og hvor mange hunder de har,så de valgte å gå andre veier. Helt greit at folk man kjenner og evnt nære naboer kan passere på rusletur,men ett busslass med tyske turister blei for mye. Vi sa da i fra til sogelaget og turistinfo at vi sånn sett ikke kan nekte folk å gå der,men at de da vil møte på løse hunder. Det resulterte i at de har blitt veldig flinke til å ringe å spørre om det e greit at de går igjennom,sier vi nei så går de en annen vei. Skjønner godt frustrasjonen din,det er ikke kult å sitte ute om sommeren og en haug med folk labber igjennom tunet. Prøv skilting,snakk med de du ser går forbi og evnt ha bikkja ute. Det vil få de fleste oppegående folk til å gå en omvei eller snu. Hos oss har det vært minimalt med turgåere de to siste årene og det er utrolig behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det verste er at jeg nesten er enig med Gråtass her. Negativ forsterkning ftw. Hvis de erfarer at HVER gang de går over tomta di, så kommer det en bjeffende schäfer løpende etter dem, så VIL de nok etter hvert slutte å gå der.

Ellers ville nok jeg også brukt skilt. Heng opp skilt som sier at du har en hund som vokter tomta - det er ikke feil av deg å bruke såkalt skremsel når de ikke hører på hyggeligere skilt. Vi hadde noen barn som gikk gjennom hagen vår og over terrassen - og det var helt greit, frem til vi fikk en hund som voktet huset og dermed begynte å bjeffe hver gang de kom opp. Det tok vel et halvt år før vi hadde klart å venne barna av med å gå over hos oss, og hvis det ikke hadde vært for hunden, hadde de aldri sluttet.

Joda kjenner det blir mindre mr. nice guy her, takk for støtten. Følt meg litt klein og vil jo ikke bli stempla den som har den mannevonde bikkja her eller. Hu følte seg nok ikke så smart hu med miniatyren i dag der jeg sto på trappa med brølemonsteret og prøvde overdøve han, ser nok ikke hu igjen. :D kjenner jeg blir provosert for selv om det er som FranskDogge snakk om inntrengeren skyld så er det uansett også ett ansvar jeg har. Holder og på med løpestreng som kommer opp fortløpende jeg rydder trær ute her. Den kommer til å gå på tvers over tomta om han ikke er løs sammen med meg så må de gå gjennom han mens jeg bare kan se på hihi. :ball: Det er bare ren frekkhet, ligger rett ved barneskolen her og er en ypperlig skolevei merkelig nok er det de voksne som absolutt bare må gå her, og gjerne på søndagstur. Midlertidig så blir det hvertfall nå først også fysisk sperring med Skilt / plakat. Takk så mye alle sammen, og ida med fine forslag. Skigard hadde vært fint men akk så mye jobb må jo ha flere hundre meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kjøper huseier gjerde om du gjerder da? Villanetting til 500kr på FK. 20 meter rull, 1 meter høyt. Det vil bare øke verdien for huseiers del :)

Red: Sorry, 25 meter, og 550,- . Knallfint gjerde.

Sinnsykt med jobb og pris, flere hundre meter, pluss påler, grinder osv. Det blir spennende å se til sommeren, i følge den furten nabokjerringa var det jo ikke måte til hvor mye folk det var rundt her. Ja sa jeg bare, og det er noe helt annet med folk i skogen rundt her i motsetning til å ture tvers over tomta langs husveggene mine.

Vi sa da i fra til sogelaget og turistinfo at vi sånn sett ikke kan nekte folk å gå der,men at de da vil møte på løse hunder.

Det kan du, nekte de altså. Friluftsloven gir ingen rett til gjennomgang på hustomt, tvertimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk opp forbi naboens hus for å komme til skolen, sparte meg 40 minutter vs å gå ned og rundt og opp. Når de fikk nye eiere ble de jo sure men pappa forklart og spurte pent om han kunne holde passasjen åpen med å kutte busk og kvast og slikt og alt ordnet seg så jeg fikk gå til skolen :D

Men om du har bikkja i løpestreng så ville iallefall jeg snudd og gått rundt tomta iallefall :P sett også om skilt oma t hunden er løs/i string også. så kan folk ha vett til å gå rundt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...