Gå til innhold
Hundesonen.no

Her tar mastiffenen bit av ansiktet til programlederen.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg hadde blitt holdt godt fast i halskjedet mens en fyr frenetisk drev og gnikket opp og ned på øret mitt samtidig som en totalt fremmed frøken drev og susset og nusset og klemte og klappet og a

Jeg mener ansvaret ligger hos hundens eier, jeg. Han burde skånet sin hund for den stressede intervjusituasjonen. Mine hunder kan bite. De er hunder, biting er en "siste utvei" løsning hunder har. Fib

Noe av det er sikkert det, men ikke alt. Jeg kan ikke svare for andre, men det du siterer meg på kan ikke forstås isolert fra at jeg sier at hunden ikke skal bite slik.

Bare fordi at du skriver at hunden ikke skal bite slik, så mener du at du ikke forsvarer at hunden biter når programleder stresset fælt med denne hunden, fingrer over alt og så trynet sitt opp i ansiktet på den? Er det liksom en forklaring da? At hunden biter fordi programleder "stresser fælt med denne hunden"? Hun klapper den, liksom. På en keitete ikke-hundevant-måte. Realitycheck - folk flest er ikke hundevante. Skal hunder få leve ute i samfunnet, så bør de takle at ikke alle har lest Dempende signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forklaring på hva som trigger bittet, ja. Et bitt kan ha flere årsaker, både ytre (som fingre opp i trynet og et fremmed menneske lenende over seg i en generelt stressende situasjon) og indre (hunden tåler ikke stress, eller er en "drittbikkje" som du sier). De bakenforliggende årsakene kan vi bare spekulere om, men det vi faktisk ser i klippet kan vi si noe om. Atferd som bitt trigges når en terskel overskrides. Her er terskelen lav, men vi kan likevel si noe om - altså forklare - hva som trigger bittet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat i dette tilfellet signerer jeg 2ne's innlegg 100%. I mine øyne er dette en utilregnlig hund, og jeg er nesten fristet til å skrive "Hva hvis det var et barn?" Jeg tør tippe på at de fleste av oss, selv med hunder, har bøyd hodet litt fremover en gang i blandt for å få nuss av hunder vi koser med, og som regel går det greit, og kosing som blir vist i sekvensen er ganske 'vanlig' hvis man har en hund folk gjerne vil bort å klappe på. Så at terskelen er så lav for at den plutselig tar en bit av leppa på programlederen er ikke et vitnesbyrd på de dempende signalene, men heller et eksempel på en hund man skal være ytterst forsiktig med. Som jeg nevnte tidligere, forvandlingen tok et par tiendels sekunder når den først bestemte seg for å bite, og basert på det ville ihvertfall ikke jeg satset på at hunden i en rekke situasjoner ville dempet eller unngått konflikt. Ikke alle programledere er gode i hodet, og ikke alle hunder er gode i hodet. Her møtte de på hverandre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ser veldig ut som forsvar for meg, ikke forklaring.

En hund skal ikke bite, ferdig med det - hvorfor den biter og hvorfor den ikke bruker det naturlige språket må man vel få lure på?. Det er vel ingen unnskyldning for bitt vel.

Hunden trenger ikke å være en dritthund som du konstaterer - det kan like gjerne være en dritt eier som er årsaken. Dessverre får da en hund adferd utifra denne dritt eieren. Høres like mye ut som du unnskylder eieren, som at andre unnskylder hunden - eller egentlig mer, for du konstanterer at dette er kun er hundens feil du.

Det er en ganske enkel forklaring på dette: Det er en drittbikkje, plassert i en situasjon den ikke takler.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod i en av kommentarene under artikkelen "det er ikke hvermansens ansvar å kunne masse hundespråk" eller noe lignende. Sier meg helt enig i det!

Jeg vil tro at det reporteren så var en veldig glad hund, fordi den logret og slikket seg om munnen og hadde et livlig kroppspråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod i en av kommentarene under artikkelen "det er ikke hvermansens ansvar å kunne masse hundespråk" eller noe lignende. Sier meg helt enig i det!

Jeg vil tro at det reporteren så var en veldig glad hund, fordi den logret og slikket seg om munnen og hadde et livlig kroppspråk.

Jeg er også enig i det. Men hvis dette var en ustabil hund i utgangspunktet, så finner jeg det svært merkelig at programlederen ikke har fått noen tommelfingerregler på hvordan å forholde seg til en fremmed hund. Hvis dette er en hund som ikke har vist slik atferd tidligere, så må det være noe med denne situasjonen spesielt som trigget det - og vi kan se flere tegn, som det selvsagt er lett for oss i ettertid å påpeke, men som likevel er med på å forklare det som skjedde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nesten litt skremt over holdningen mange har her inne. Er det mulig??? Det skjer alltid når en hund har skadet et menneske, så er det bortforklaringer, unnskyldninger og degge og dikke-dikke-dikk for hunden stakkar...for etter manges syn her gjør jo hunder aldri noe galt når de går løs på folk.

Når en hund tar et jafs i trynet på et menneske som ikke har gjort den noe, så er det ikke noe å bortforklare.

Drittbikkje, helt enkelt.

Å? De manges syn må jeg ha gått glipp av.

Dette ser veldig ut som forsvar for meg, ikke forklaring.

Jeg putter stadig vekk bikkja mi i situasjoner hun ikke liker, jeg, og toleransen for bitt er GANSKE mye lavere enn for resten av dere her, skjønner jeg. Men jeg er sannsynligvis like kunnskapsløs som dere beskylder eieren til denne hunden å være, ikke sant?

Hvor i mitt innlegg forsvarer jeg hunden? Jeg filosoferer over grunner til at hunden kanskje ikke knurret først, videre i innlegget så påpeker jeg bare at hunden gir fra seg noen signaler og at det er synd at ingen plukker det opp. For det er jo leit.

Det at hunden er for kjapp til å bite er vel noe alle er enige om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du virkelig det er så lett å se disse tegnene Hermes?

Jeg kan ikke se de så lett. Joda, hunden flytter blikk, sleiker seg rundt munnen, men det ser jeg hunder gjør hele tiden uten at det dermed er demping.

De tydeligste tegnene syns jeg er slikkingen og pesingen, det flakkende blikket, og at hunden forsøker å vende hodet bort ifra programleder (som blir svart med at hun forsøker å skysse ham på snuten, og da kommer bittet). Hunden kan ikke gjøre mer enn dette, da den blir holdt av eieren sin på en slik måte at den ikke kan bruke hele kroppen sin. Det er ikke "lett" å se disse tegnene, men de er jo der selv om det er lettere å studere dette i ettertid enn å oppfatte det i sanntid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hunder snur jo på hodet hele tiden de og pesing blir det i spotlysene - det er varm å sitte forran kamera. Den slikker jo hendene hennes også, så tunga er jo endel ut. Kan jo lett være en slikkehund? Øynene ser også på programleder og vendes ikke vekk/flakker slik at jeg kan se forskjell på denne hunden kontra andre som er der for kos. (mulig det er jeg som bare er dårlig på å se forskjell)

Jeg kan ikke se at det er et direkte angrep av hunden slik jeg tolker det - jeg ser advarsel -bitt. (som dessverre har stor skade potensiale på oss mennesker). Hunden kan knurre, som er den naturlige delen jeg savner her. Jeg tror altså dette var et advarsels-bitt, men hvorfor kom ikke advarsel- knurring først må man nesten spørre seg?

For å påpeke slik at det ikke blir noen missforståelser: Advarsel-bitt er heller ikke ok og det er ingen unnskylding - bare tanker rundt saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er vel også brukerne på Hundesonen gjerne litt over gjennomsnittet interessert i hundespråk og signaler..

Nei, hunden burde ikke ha bitt, fordi en "god" hund bør takle press. Samtidig så er det ikke dama som er dum og skyldig i alt fordi hun ikke kunne lese hunden på samme måte som en del her inne mener hun burde ha gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - det er mulig jeg er kørka når det kommer til å lese hund og språk, men jeg kunne ikke forutsett at noe som helst sånt kunne komme til å hende i den situasjonen der. Jeg synes ikke hunden ser spesielt utilpass ut i det heletatt, jeg. Det bittelille signalet den gir akkurat rett før den glefser viser at NÅ er du for nære, men før det? Tror ingen ville reagert engang. Den ser verken redd eller sint ut heller liksom - den bare GJØR det for å få dama til å fjere trynet sitt når det kommer akkurat for nært.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi jo faktisk heller ikke om reporterdama har hilst på denne hunden tidligere, da.. FØR kameraene ble slått på, liksom.

Vi vet heller ikke om det var eieren eller en eller annen representant for redningsmannskapet som holdt den..

Vi vet heller ikke om den satt og logret som en gal mens hun holdt på - noe som også virker tillitsvekkende for folk..

Men vi vet at det står at hun skulle bli bra igjen, at det er slett ikke sikkert at overskriften egentlig sier det som skjedde.. "en bit av ansiktet" kan like gjerne være et rift i leppa hennes, liksom - og DA er kanskje ikke episoden værre enn jeg har opplevd med ung slikkete dusteundhund som hopper imot ansiktet ditt for å slafse.. Kanskje også derfor ble ikke ble avlivet for det?

Den ble jo reddet dagen før, troligivs av ukjente folk og antakeligvis var den ikke spesielt farlig i DEN situasjonen, så jeg ville nok også ansett meg relativt trygg på at den ikke skulle bite liksom.

Men nei, en haug ting vi ikke vet og der for kan bare anta og tro så mye vi vil. Men utvilsomt skremmende for reporterdama, ja. Hun har sikkert lært LITT om hvordan man ikke skal tilnærme seg en fremmed hund.

Dog vil jeg si at den klappingen/klåingen hun holdt på med - sånn "kosemose" ansiktet - ser jeg ikke på som merkelig i det hele tatt. Hadde noen av mine reagert med å glefse enbart pga DET så hadde de ikke levd særlig lenge etterpå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett klippet, så jeg skal ikke kommentere noe annet enn at dere savner knurringa. Det er mange molossere og mastiffer som IKKE knurrer i advarsel. Enkelte har et bittelite *brum* før det er alvor, mens andre kan løfte på leppa. Men knurring som advarsel er slett ingen selvfølge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klina på det viset med en fralle og en Boston Terrier jeg ikke kjenner spesielt godt sist i går jeg... Og Mozza stakkar, hun må være livredd meg... Tunga hennes går som en visp hver gang vi koser og hun er tilmed en " dukker". Allikevel oppsøker hun hele tiden kontakt, helt ærlig er bikkja i overkant innpåsliten. Må jo være schizofren eller mishandlet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var faktisk utrolig bra! Lett og informativ for alle å forstå.

Forstå og gjøre er to forskjellige ting. Tørr nesten vedde på at de fleste gjør mye av dette med sine egne hunder - eller gjelder ikke hilseritualet der? (hunder er jo trygge på eier osv, men bare lurte på om det er god skikk og bruk totalt sett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kom med løgner dere som forsvarer denne damen. Ho kan takke seg selv for leppe riften! I videoene jeg har sett av denne saken så presser hun hendene opp under hodet på hunden, mens den prøver å komme vekk! Hun gnir også hendene over øyner og alt i dette ansiktet på denne hunden, mens eieren sitter bak og "koser" med ørene den også prøver å dempe med!

Jeg har bare til nå sett hodet på hunden så jeg ser ikke all dempingen men som vi alle ser i videoen så demper den ved å snu seg vekk, slikke seg rundt munnen, pese, legge ørene bak.. Den gjør dette konstant igjennom hele videoen!! Det er ikke til å overse! Så tar hun grepa tak rundt kjeven til hunden mens hun bøyer seg ned og prøver å dra hundens kjeve mot hennes lepper. Ho fortjener det hun fikk, når hun overser hunden på denne måten. Kan hun ikke noe om hund så skulle hun aldri sittet 10-20 cm unna den heller i dette intervjuet etter den just har hatt en druknings ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstå og gjøre er to forskjellige ting. Tørr nesten vedde på at de fleste gjør mye av dette med sine egne hunder - eller gjelder ikke hilseritualet der? (hunder er jo trygge på eier osv, men bare lurte på om det er god skikk og bruk totalt sett)

Man burde da kjenne sin EGEN hund veldig godt, og vite hvor grensene går for hunden din.

Dette kan du dermed ikke vite med vilt fremmede hunder.

*klipp*

Er helt enig med deg i at denne hunden ga mange signaler på å mistrives/bli presset i en situasjon hunden tydeligvis ikke takler, og både eier og damen har gjort feil her. Minst eieren i mine øyne, det er hans hund, og han selv burde kunne lese sin egen hund og gjøre noe før det eskalerte slik det gjorde.

Men å si at damen fortjente bitt for sin uvitenhet om hundens signaler blir for dumt, hun mente aldri noe vondt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...