Gå til innhold
Hundesonen.no

Fembarns-mor drept av familiens schäferhund


MiO
 Share

Recommended Posts

For et mareritt!

Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte.

Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen.

Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst.

En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde.

Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst...

Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt.

Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første nuffe hadde også hjernesvulst. Han ble avlivet den dagen min far - som var den eneste hunden hadde respekt for - måtte forsvare seg med en stol mens hunden gikk rundt og markerte i hele huset mens han knurret. Han ble holdt i live altfor lenge egentlig, men vi var jo glad i han. Han kunne være verdens snilleste, før det plutselig bare mørknet fullstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Kreft er jo slett ikke ukjent på hund, så hvorfor ikke hjerne kreft/svulst? Det viser seg jo nesten alltid av de som obduseres etter slike totalt uventede raserianfall at det faktisk er svulster på hjernen til hunden.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Iom at altfor få obduseres kan man ikke gi tall for forekomsten av hjernesvulster. De man tror dør av x,y,z kan godt dø av hjernesvulst istedet iom at man ikke VET sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis en gal mann dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Jeg så ikke at det stod at personen ikke syntes synd på dem,,,, Jeg så bare kommentaren "sånnt skjer ikke uten grunn"

Og med det mente jeg (og sannsynligvis vedkommende) :

At en frisk hund, som har blitt behandlet godt i sitt liv, ville aldri angripe på den måten...

Så enten så er det noe alvorlig feil med hunden, hjernesvulst eller lignende..

Eller så har denne hunden blitt behandlet på en forferdelig måte av familien, så det tilslutt ble nok for den... hunder som har blitt utsatt for nok vold, kan bli aggressive... Og det var sannsynligvis det vedkommende på fb siktet til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også hjernesvulst. Vi hadde en boxer/ støver mix når jeg var liten som fikk det. Hele kullet hadde det faktisk. Snakk om Dr Jeckyll og Mr Hide! Verdens snilleste Bonnie ble plutselig rasende ( på tapeten heldigvis) og ble leid raskt til vetten hvor hun fikk sovne inn og ble obdusert. Heldigvis kom det ikke på tale å kontakte atferdsterapaut eller prøve litt til før det var natta hund..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk, stakkars barna som måtte se på dette her og leve med dette minnet fremover, og stakkars moren . Hadde selv en cocker for mange år siden som vi måtte ta pga hjernesvulst. Han kunne ligge i fanget mitt og kose seg, helt plutselig satt han i hånda mi så blodet spruta. Slikt kunne skje om jeg gikk forbi ham når han lå på gulvet og, helt plutselig satt han i beinet mitt. Syns det var veldig skummelt, for visste aldri når han ville klikke slik. Han var en relativt liten hund da, så tenk så skummelt når en stor hund blir slik som kan gjøre mye mer skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...