Jump to content
Hundesonen.no

biter ennå og er åtte måneder..


Recommended Posts

Guest Belgerpia

Men hunden tenker ikke over hva den gjorde på vei til kjøkkenet/gangen/badet. Da er bitingen allerede glemt(Hvis ikke hun fortsatt henger i buksebeinet ditt da) :P Hvordan vet den da at det den gjorde ikke var greit? Det blir jo egentlig som at man "stenger" problemet ute..?

Forskjellige metoder funker for forskjellige folk/hunder :)

"Timeout" - som i "fjern hunden og steng den vekk fra aktivitet" - fungerer aldeles utmerket på hunder - helt ypperlig! Men nei, man skal IKKE sette seg ned å snakke og forklare hvorfor man setter den bort, man skal heller ALDRI være sint når man setter den bort - den skal bare fysisk FJERNES fra det den synes er morsomt ett par minutter før den får komme inn igjen. (da UTEN hurlumhei og "nå må du skjønne hva du gjorde galt".

Man bruker IKKE timeout på hund som man gjør på mennesker/barn - for at de skal tenke over sine hyss og komme på bedre tanker. Men hunder tenker "handling = action".

Hunden til TS har lært at å bite dem fører til aktivitet! Sant - hunden har laget ett bilde av hva som skjer (og det er tydeligvis veldig gøy) - dermed så opphører ikke bitingen selv om eier forsøker å gjøre det rette. Hundens "belønning" er at eier beveger seg.

Å bruke "timeout" i denne settingen vil gjøre at hunden lager ett nytt bilde i hodet sitt "biter jeg mister jeg alle privilegier og ALL moro stanser" . Selv den mest imbissile hund tar den tegninga der relativt kjapt.

Dette er en metode som anbefales av svært mange, også folk med litt "tyngde" i forhold til hundetrening - og det er ingen tvil om at den fungerer. Poenget er imidlertid at man ikke skal være sint, men nøytral - man skal IKKE snakke til hunden.

Link to post
Share on other sites

Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Nei, selvsagt rasjonaliserer ikke hunder sånn som barn gjør, man har ikke timeout på hund på samme måten. Her i huset bruker vi det rett og slett sånn: om han gjør noe han ikke får lov til får han et strengt "nei!" også geleder jeg han ut i gangen, der må han ligge. Han synes det er skikkelig kjipt å være i gangen og kikke på oss når han helst vil være hos oss. Derfor ser han fort at en viss type handlinger får en negativ konsekvens. Om vi i tillegg skryter og belønner med oss selv i situasjoner der vi vet han i utgangspunktet ville gjort noe han ikke får lov til er det som regel en smal sak å få de til å skjønne greia.

Link to post
Share on other sites

"Timeout" - som i "fjern hunden og steng den vekk fra aktivitet" - fungerer aldeles utmerket på hunder - helt ypperlig! Men nei, man skal IKKE sette seg ned å snakke og forklare hvorfor man setter den bort, man skal heller ALDRI være sint når man setter den bort

Det skal man da heller ikke med barn :)

Hunden til TS har lært at å bite dem fører til aktivitet! Sant - hunden har laget ett bilde av hva som skjer (og det er tydeligvis veldig gøy) - dermed så opphører ikke bitingen selv om eier forsøker å gjøre det rette. Hundens "belønning" er at eier beveger seg.

Fordi det allerede har blitt et mønster, og det er slik hunden ser på aktiviteten. Jeg forstår den biten :P Det funker ikke å sitte på samme plass uten å få henne til å slutte og bite. Da burde du se om timeout funker for deg, TS. :)

For meg ville det aldri funket rett og slett fordi jeg ikke tror på det, og har ingen planer om å teste det ut heller. Igjen, forskjellige metoder funker for forskjellige folk :) Det finnes mange forskjellige måter og trene og oppdra en hund, og man må nesten finne ut hva som passer deg og hunden best. Hvis timeout funker for noen/mange, så er det supert det. Så lenge det har en effekt hunden forstår. I dette tilfellet er det eieren som ikke forstår xD

Om vi i tillegg skryter og belønner med oss selv i situasjoner der vi vet han i utgangspunktet ville gjort noe han ikke får lov til er det som regel en smal sak å få de til å skjønne greia.

Vel, DEN er jeg enig i :) Om han får skryt for å ikke gjøre noe han vanligvis gjør, vil han plukke det opp ganske kjapt. :)

Link to post
Share on other sites

For meg ville det aldri funket rett og slett fordi jeg ikke tror på det, og har ingen planer om å teste det ut heller.

Hvis du ikke praktiserer det, ikke tror på det og ikke har testet er det ganske tøfft å mer enn antyde at det ikke funker.. :P

Som sagt - det funker faktisk veldig bra og på en "snill og hyggelig" måte både for hund og eier. (Selv om endel nok mener at det er en straff å bli utestengt fra flokken, og det ER det jo..)

På 4-5 uker gamle (beardis)valper holder det ofte med bare et par ganger hvor man løsner piraja-tennene fra foten, sier AU, og setter valpen ned litt lengre bort enn der man kosemoser med kullet.. (altså på armlenges av stand - ikke i et annet rom, liksom..)

Andre valper er såklart mye mere bitevillige, men, men.. (Husker jeg feil, Siri? :frantics: )

På litt eldre valper (sånn 2-3 mnd) sier jeg AU eller NEI litt skarpere, og setter den ned på gulvet litt lengre bort enn der jeg er. Kommer den løpende etter for å bite mere, er jeg klar med en tyggeleke - og i en perfekt setting snakker jeg til valpen, får øyekontakt og sier: "sjekk DENNE kule leken!" også får valpen den å bite på.

Fortsetter den likevel å "angriep" meg - UT av rommet, lukke grinden og stå der og sutre...

Eldre valper (sånn 5-6-7 mnd) har jeg aldri opplevd av de jeg har hatt selv fra starten (de har jo lært det for lengs!). Men da kan jeg godt ta et "grepa tak" i skjegget og fortelle hvor skapet skal stå, ja. (Selvsagt spør jeg eieren først!)

Jeg har nulltoleranse for biting på meg selv eller "bare" i klærne jeg har på meg - og sier ifra til eieren "dersom du VIL at valpen skal fortsette med dette må enten den eller jeg fjernes fra denne situasjonen".

Susanne

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Andre valper er såklart mye mere bitevillige, men, men.. (Husker jeg feil, Siri? :frantics: )

Spørre MEG om sånt 'a gitt :lol:

Men jo - det er ikke alle valper som gir seg bare av et lite nei eller å bli flytta vekk. Willy her ble skikkelig trigga til å bite enda hardere dersom jeg sa AU, NEI, FY og sånt - jo mer oppmerksomhet jo mer ivrig og intens :D. Jeg husker ikke lenger jeg, hva jeg gjorde for å få ham til å slutte, men jeg mener jeg bandt ham fast i sofaen eller noe sånt når han var som verst hyper og bitete. Da fikk han stå der litt og roe ned før det ble mer oppmerksomhet :).

Link to post
Share on other sites

Spørre MEG om sånt 'a gitt :lol:

Men jo - det er ikke alle valper som gir seg bare av et lite nei eller å bli flytta vekk. Willy her ble skikkelig trigga til å bite enda hardere dersom jeg sa AU, NEI, FY og sånt - jo mer oppmerksomhet jo mer ivrig og intens :D. Jeg husker ikke lenger jeg, hva jeg gjorde for å få ham til å slutte, men jeg mener jeg bandt ham fast i sofaen eller noe sånt når han var som verst hyper og bitete. Da fikk han stå der litt og roe ned før det ble mer oppmerksomhet :).

Jeg prøvde meg også på det med å rope au og pipe ynkelig til Aiko, med det resultat at trollbolla blei enda mer blodtørstig og tenkte: "Kult, levende pipeleke!". Så her var det det å binde henne unna meg som gjorde susen. Hvis Imouto beit hardt og jeg sa au, blei hun faktisk lei seg og gikk over til å sleike i stedet. :wub: I dag får de bite meg i hender og armer når vi leker, men det er veeeldig kontrollert, og de slutter momentant idet jeg tar på dem på en spesiell måte som signaliserer at leken er over og vi skal kose og være rolige i stedet. Veldig greit med språksterke hunder. :)
Link to post
Share on other sites

Når rottisen kom i hus som en pubertetslus på 1år, beit han fremdeles når han ble gira. Han hoppet opp og tok tak i det han kunne få tak i, samme kunne han faktisk gjøre om han kjeda seg inne. Å da var det rett ut av rommet, evt. bak valpegrind til han roa seg ned. Nå ble han alltid veldig gira når han fikk komme til oss igjen, så dette gjentok seg ofte i starten. Var jeg ute på tur å han begynte slik var eneste løsningen å binde han fast i et tre eller lysestolpe til han roa seg.

Dette funka etter en stund, men man må være konsekvent selfølgelig :) Jeg sa også "det er nok" hver gang jeg tok han ut, etter hvert kunne jeg stoppe han kun ved bruk av det om han ble litt for ivrig, virket ikke alltid som han fikk med seg selv at han beit, selv om jeg kunne kjenne det veeldig godt :aww:

Link to post
Share on other sites

Hvis du ikke praktiserer det, ikke tror på det og ikke har testet er det ganske tøfft å mer enn antyde at det ikke funker.. :P

Jeg sa vel ikke at det ikke funket? Jeg oppfordret til og med TS til å prøve det? Bare at jeg personlig ikke har tro på det. Akkurat som å "poke" hunden sin. Noen vil kanskje til og med påstå at det er dyremishandling og ALDRI praktisere det, selv om det funker som bare rakkern for meg og min og flere andre jeg vet om. :)

Som sagt - det funker faktisk veldig bra og på en "snill og hyggelig" måte både for hund og eier. (Selv om endel nok mener at det er en straff å bli utestengt fra flokken, og det ER det jo..)

Så det er en snill og hyggelig straff? :P

Link to post
Share on other sites
  • 3 weeks later...

Bitetrening MÅ starte fra første dag, man må være konsekvent på at INGEN form for kontakt mellom tenner og hud/klær er ok. Hver gang hunden setter tennene i noe hun ikke har lov til, så gneld med en gang og gå unna/snu deg! Et sånt smertehyl som valper/hunder kommer med når noe er skikkelig vondt og trasig. Det er skikkelig sært å gjøre det de første gangene, men det går seg til, og forhåpentligvis er hun bitefri rimelig kjapt. :) Man må ikke glemme at valper ikke blir fødte med norsk-kurs, og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie, så lenge hunden ikke forstår dette og er lyd-vare. Den forstår derimot hundespråk, som er å gneldre.

Det gjelder også lek, en hund skal ALDRI få bite deg verken på lek eller alvor. Klærne dine er også deg, de får IKKE røre bukseben eller gensere, da kan de fort tro at hud også er ok! Dette har fungert veldig godt på begge mine hunder, og de ble bitefrie rimelig kjapt, hun siste valpen min her er bitefri allerede nå, hun prøvde seg bare 2. dagen hun var her, og ingenting siden da. Lykke til! :)

Link to post
Share on other sites

LittleLight: Vås fra ende til annen.

Det er noe som blir borte av seg selv etterhvert, det er null poeng i å stresse med det.

Personlig synes jeg ellers det er bare koselig at hannen min kosebiter når vi leker, det er slik det skal være.

Link to post
Share on other sites

Bitetrening MÅ starte fra første dag, man må være konsekvent på at INGEN form for kontakt mellom tenner og hud/klær er ok. Hver gang hunden setter tennene i noe hun ikke har lov til, så gneld med en gang og gå unna/snu deg! Et sånt smertehyl som valper/hunder kommer med når noe er skikkelig vondt og trasig. Det er skikkelig sært å gjøre det de første gangene, men det går seg til, og forhåpentligvis er hun bitefri rimelig kjapt. :)

Man må ikke glemme at valper ikke blir fødte med norsk-kurs, og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie, så lenge hunden ikke forstår dette og er lyd-vare. Den forstår derimot hundespråk, som er å gneldre.

Tja, hyler jeg når shibaen biter meg, så blir hun bare mer oppjaga. Verste jeg kan gjøre ihvertfall. Et rolig, strengt nei gjør underverker her i huset evt komplett ignorering hvis hun har raptus. Til tross for at de aldri har "lært" hva nei betyr. Gnelding er noe hundene gjør, og mennesker kan snakke menneske-språk. Det hadde jo vært litt rart om vi hadde hatt hunder i maange tusen år som menneskets beste venn, også skjønner de ingenting av menneskespråket? Nei, snarere tvert i mot er det bevist at hundene kan følge bittesmå hint, som f.eks. blikk menneskene gir.

Det er jo også sånn at forskjellige hunder krever forskjellige metoder, så de metodene fungerer sikkert fint på din hund, men hadde du besøkt meg, så hadde fingre og legger forsvinni fort. :lol: :lol: (Jeg overdriver liiiiitt nå kanskje? :whistle: )

Link to post
Share on other sites

Jeg fikk hvertfall med meg fra toppinnlegget at hennes hund ikke skjønner nei og alle andre metoder hun har prøvd, så da kom jeg med et alternativ. Vet ikke hvordan det fungerer hjemme hos dere andre som ikke har problem med det ts rådspør om, men det må være rimelig amazing siden dere klarer å ihjelslå andre alternativ ved å fronte med deres metode, som hun selv ikke får noe resultat med- slik hun har beskrevet i trådteksten. Siden hun hadde prøvd mye fra før, så ga jeg henne min metode som hun fritt kan velge om hun vil prøve eller ikke, det er jo tydelig at HUN ikke synes napping og småbiting ikke er noe gøy og vil ha det vekk nuh, da skiter jeg vel i om noen andre som leser tråden synes det er koselig at deres hund napper og biter, var ikke derfor jeg svarte jo. :rofl: Og nei, ingen hunder kan norsk, men de kan tonefall- men det er ikke alltid det heller nytter heller. Kanskje man da kan ... Prøve noe nytt? :no:

Begynner å skjønne hvorfor jeg droppet hundeforumet da jeg hadde forrige bikkja mi, går jo ikke an å svare "rett" i noen debatter der folk ber om råd til hundeholdet sitt, fordi alle andre har det så fint med sin metode og ikke skjønner at noen gjør noe annerledes. :baby::gaah:

Før jeg poster må jeg vel instendig forklare og poengtere at overnevnte er skrevet med et smil og glimt i øyet, jeg er ikke sur og bitcher ikke. Just saying. :D

Link to post
Share on other sites

Oops, okei, så en ganske åpenbar skrivefeil i opprinnelige innlegg. Jeg har skrevet "og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie,", det skal være "og "nei" betyr ingenting, uten tydelig toneleie". Skal slutte å sitte å redigere om på innlegg hundre ganger etter jeg har skrevet, da ender det slik som dette. :icon_confused:

Link to post
Share on other sites

Begynner å skjønne hvorfor jeg droppet hundeforumet da jeg hadde forrige bikkja mi, går jo ikke an å svare "rett" i noen debatter der folk ber om råd til hundeholdet sitt, fordi alle andre har det så fint med sin metode og ikke skjønner at noen gjør noe annerledes.

Hehe.. Det var jo derfor jeg slang på en "det funker sikkert for deg". ;)

Det var teorien din jeg reagerte på. At det ikke fungerte å si nei og bruke menneskespråk, men det ble jo oppklart her:

Oops, okei, så en ganske åpenbar skrivefeil i opprinnelige innlegg. Jeg har skrevet "og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie,", det skal være "og "nei" betyr ingenting, uten tydelig toneleie". Skal slutte å sitte å redigere om på innlegg hundre ganger etter jeg har skrevet, da ender det slik som dette. :icon_confused:

;)

Syntes det var litt rart at det eneste som skulle funke var at menneskene plutselig skulle begynne å oppføre seg som hunder. :icon_confused:

Link to post
Share on other sites

Hehe.. Det var jo derfor jeg slang på en "det funker sikkert for deg". ;)

Det var egentlig mer rettet mot Pan som hadde alle svarene her oppe, og avfeide mitt innlegg som vås fra ende til annen. Godt han var her og kunne redde dagen for alle som et mirakel-orakel på hvordan alle hunder reagerer! :bananas:

Link to post
Share on other sites

Jeg har oversett henne og tatt armene i kors vekk fra henne, sett en annen vei, reist meg opp og gått osv.

Oj, hvis hun kommer bort til deg, biter deg og du reiser deg opp og går, så blir vel det å fortelle hunden at hun kan styre (dominere) deg? Hun synes nok hun får en morsom belønning i at du faktisk reiser deg opp, tror jeg.

Klarer du å se "angrepet" før det kommer? Hva med å forsøke en "Cesar M.-metode", hvor hånden din skal erstatte et advarende "bitt"; stive fingre og et raskt push mot skulderområdet?

For eksempel?

Uasett, målet er å "snappe" bite-tenken ut av hodet der og da, og så be henne "sitte" i stedet, og så rooose...

Lykke til, uansett hva dere velger!

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...