Gå til innhold
Hundesonen.no

biter ennå og er åtte måneder..


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Valpen biter i armene og beina når jeg feks. sitter i sofaen eller ligger i sofaen og driver med dataen. Hun skal bare ha oppmerksomhet men jeg liker ikke at hun biter. Jeg har oversett henne og tatt armene i kors vekk fra henne, sett en annen vei, reist meg opp og gått osv. Men dette har jeg nå gjort helt siden hun var to måneder og det funker jo ikke. Har også sagt nei og nei og nei flere ganger. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå siden valpen nå er åtte måneder og snart ungdom. Hva gjør jeg nå? Hvor gamle er valper generelt når de slutter å bite? Er åtte måneder gammelt? Føler det bare jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti er 6 mnd og blir verre og verre. Her havner han konsekvent på gangen med en eneste gang han biter og må vente på vær så god for å få komme inn igjen.

Ellers synes jeg det høres ut som om hunden din alltid får en reaksjon når den biter. At du reiser deg er en reaksjon, at du tar armene i kors en annen. Med den forrige hunden ventet vi det ut. Altså så vi rett frem og rørte ikke en tomme når hun bet. I det hun sluttet skrøt vi masse. Ble hun ivrig og begynte å bite igjen gjorde vi det samme om igjen. Tok ikke lange tiden før hun ga seg. :)

Alternativt må du jo bli strengere. Ikke minst passe på å ha nulltoleranse. Godtar du småbiting eller biting i blant gjør du jobben vanskelig for deg selv (ikke at du gjør det altså). Du sier du sier nei, nei og nei men at det ikke virker. Da må du enten bli strengere og hardere eller ignorere fullstendig. Sånn jeg ser det så får den oppmerksomhet uansett når den biter. All oppmerksomhet er positiv for endel hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en valp på åtte måneder som biter er en uting, dette burde vært borte for lenge siden - og nå har det nok blitt et mønster hos henne som er vanskeligere å fjerne enn for et halvt år siden.

Har du meldt deg inn i en klubb eller på kurs enda? Det kan være lettere å gi anbefalinger og råd om en faktisk ser situasjonen.

Hun vil ikke slutte med dette av seg selv, nå biter hun ikke fordi det klør i tenna, men fordi hun antageligvis får oppmerksomheten hun søker - eller fordi hun kjeder seg.

Får hun nok aktivitet, er hun godsliten og rolig på grunn av det ofte nok, eller kan hun være understimulert? Jeg har selv en valp på drøye syv måneder, og hun krever mer utløp for sin energi nå enn for et par måneder siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er 17 mnd og har fortsatt ikke gitt seg helt med bitingen.

Noen slutter tidlig, noen slutter sent, og noen slutter aldri.

Signerer den! Tispa mi på snart 7 år kan ennå finne på å lekebite, spesielt i båndet når en går tur. Hun stopper så snart hun blir gjort oppmerksom på at hun gjør det, så jeg innbiller meg at hun gjør det ganske ubevisst. Heldigvis er det veldig lite problematisk så lenge hun lar seg stoppe med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer den! Tispa mi på snart 7 år kan ennå finne på å lekebite, spesielt i båndet når en går tur. Hun stopper så snart hun blir gjort oppmerksom på at hun gjør det, så jeg innbiller meg at hun gjør det ganske ubevisst. Heldigvis er det veldig lite problematisk så lenge hun lar seg stoppe med en gang.

Jeg vil påstå det er forskjell på lekebiting når en er giret og oppildnet på tur - og å bite i armer og føtter mens eier sitter passiv i sofaen. Og det er jo tydelig at TS ikke får hunden til å stoppe, og da er det et problem, uansett om hunden er åtte måneder eller åtte år.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå det er forskjell på lekebiting når en er giret og oppildnet på tur - og å bite i armer og føtter mens eier sitter passiv i sofaen. Og det er jo tydelig at TS ikke får hunden til å stoppe, og da er det et problem, uansett om hunden er åtte måneder eller åtte år.

Joda, men hos oss startet det sånn som TS beskriver. Chessea lekebeit leeeenge før hun nesten sluttet og er sånn som hun er nå. Hun hang i buksebeina våre om hun kjedet seg til hun var godt over året. Så jeg tenker ikke at man skal tro man er helt ute og kjører selv om man har en eldre valp som fortsatt lekebiter, som en oppmuntring til TS. Litt hjelp fra en efraren hundetrener kan nok gjøre susen. Det er ofte andre ser utenfra det man selv ikke ser, som da ofte er årsaken til at man ikke får til det man vil få til. Jeg kan faktisk ikke huske hva vi gjorde for å få slutt på det hos oss, men det gikk til en viss grad over av seg selv.

Unghundkurs, da? Kanskje du kan melde dere på et unghundkurs/grunnkurs eller noe i den duren og få hjelp der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på tide at du kommer deg på kurs med hunden din, jeg. Da vil du få svar på alle de spørsmålene i hverdagen som du til stadighet stiller, og i tillegg vil du få verktøy til stimulere hunden så hun kanskje ikke finner på så mange artigheter. :)

Og så må du huske på at oppdretter også gjerne hører fra deg om du har spørsmål.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden biter som oftest mens vi koser og klapper henne. Virker som om hun ikke mener å bite men bare gjør det for å vise at hun koser seg. Tror hun vil leke med oss siden hun biter. Men hun gjør det som oftest når hun får oppmerksomhet og da er det dumt å snu kosestunden på å ta henne vekk ol. Men hunden har blitt mye bedre med bitinga nå da enn før ;) bra det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden biter som oftest mens vi koser og klapper henne. Virker som om hun ikke mener å bite men bare gjør det for å vise at hun koser seg. Tror hun vil leke med oss siden hun biter. Men hun gjør det som oftest når hun får oppmerksomhet og da er det dumt å snu kosestunden på å ta henne vekk ol. Men hunden har blitt mye bedre med bitinga nå da enn før ;) bra det ;)

Nei, når skal hun ellers lære? Hun får jo tydeligvis lov til en viss grad hvis dere synes settingen ellers er bra - da vil hunden ikke skjønne at det ikke er lov..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du, eller har du gjort, hvis hun begynner å gnage på stolen du sitter i? På Tv-benken eller seksjonen i stua?

Har du fått henne til å la være å gjøre dèt så skjønner jeg ikke hvorfor du har tillatt henne å tro at det er noen forskjell mellom møbler/sko og deg?

Jeg tillater ikke biting på verken meg selv eller tingene mine under noen omstendighet, jeg - om valpen er 4 uker, 4 mnd eller 4 år... Jeg forteller valpen det klart og tydelig, uten å skremme eller "ta" den. Tilbyr en leke eller tyggebein istedenfor, og aktiviteten jeg og valpen har sammen avsluttes sporenstreks.

Vil den kose - får den i hvertfall IKKE det hvis den biter, liksom..

Vil den leke OG bite, får den finne noe den får lov til å bite på og SÅ kan vi leke sammen. (Alt. at jeg finner noe vi kan leke sammen med, såklart..)

Er den under- eller overstimulert og "stressbiter" så får man finne en eller annen praktisk måte å løse dèt på. Uansett godtar jeg ikke å være en pipeleke for hunden min.

Så tenk igjennom hvorfor den biter, og da har du noe å tenke på.. Får den kanskje til og med "belønning" ved å gjøre det? Dvs at du fortsetter å kose, evt. starter å leke/herje med den, e.l.

Jeg har litt tro på å bruke "time out" jeg - hvis det er en valp/unghund som liksom "tipper" litt når den blir stresset. Grinden på kjøkkenet blir flittig brukt når jeg har unghunder hjemme som bare mååå leke og herje - de får faktisk ikke gjøre det oppi sofaen i stua, liksom..

Og nei, det går ikke bare over sånn helt av seg selv... Jo, kanskje når de blir en 8-10 år gamle og ikke gidder mere.... Men hvorfor ikke løse problemet nå, og slippe dèt i alle fall.

Lykke til!

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

..er det bare meg som er "slem" og nekter å akseptere at unghunder er utidige?

Hadde det vært min hund som hadde jeg ved første anledning - dvs. idet hunden tenkte på å tygge på meg - grabba tak i kjakan på den, klemt til relativt hardt, sagt NEI - bestemt, deretter ville jeg geleidet hunden ut av rommet og gitt den ett par minutter timeout (uten å kjefte noe mer enn det ene bestemte neiet, og hunde geleides vekk i halsbåndet - uten å si noe som helst).

Men det er kanskje slemt det? Men helt ærlig, jeg skjønner ikke at folk gidder å finne seg i alt mulig av hundene sine - det er jo ikke rart hundepsykologer, adferdsterapeuter og alskens rare tittuleringer tjener fett tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hvis du "biter" tilbake? :P Altså bare poker henne forsiktig for å si ifra at dette ikke er greit, til hun slutter å bite, og da slutter du å poke. Labben her beit som valper flest når tenna klødde som verst, og det var det som funket for oss. :) (Og tyggebein, selvfølgelig) Men din er vel ferdig med tannfellinga nå, så det er kanskje noe som henger litt igjen. Hun tror kanskje av en eller annen grunn at det er sånn dere gjør det. :P Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Nei, det tror ikke jeg heller. Og en utestenging er heller ikke ment som en straff (som med unger).

Men en hund skjønner meget fort at "idet jeg biter slutter all aktivitet" og dersom du ikke greier å forhindre at den fortsetter å bite/prøver seg igjen hjelper det meget godt å stenge den vekk fra deg eller den aktiviteten man ønsker å avbryte...

Endel hunder tror jeg er så opptatt av å prøve å få reaksjoner fra eieren at det egentlig ikke spiller noen rolle hvaslags reaksjon det faktisk er. Og da blir det bare gjentakende "poking" fra deg og hunden synes da at det er helt okey dèt også..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror ikke jeg heller. Og en utestenging er heller ikke ment som en straff (som med unger).

Men en hund skjønner meget fort at "idet jeg biter slutter all aktivitet" og dersom du ikke greier å forhindre at den fortsetter å bite/prøver seg igjen hjelper det meget godt å stenge den vekk fra deg eller den aktiviteten man ønsker å avbryte...

Endel hunder tror jeg er så opptatt av å prøve å få reaksjoner fra eieren at det egentlig ikke spiller noen rolle hvaslags reaksjon det faktisk er. Og da blir det bare gjentakende "poking" fra deg og hunden synes da at det er helt okey dèt også..

Men hunden tenker ikke over hva den gjorde på vei til kjøkkenet/gangen/badet. Da er bitingen allerede glemt(Hvis ikke hun fortsatt henger i buksebeinet ditt da) :P Hvordan vet den da at det den gjorde ikke var greit? Det blir jo egentlig som at man "stenger" problemet ute..?

Forskjellige metoder funker for forskjellige folk/hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trykker på "svar" nederst i høyre hjørne. Hvis du skal svare flere personer (innlegg), så trykker du multisitat. :)

Og hva hvis jeg bare vil ha en setning ut av et innlegg? Funker det sånn at så lenge jeg har quote først og sist i sitatet blir det uthevet?

Du trykker på "svar" nederst i høyre hjørne. :)

Wee ^^ Takk skal du ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva hvis jeg bare vil ha en setning ut av et innlegg?

Da pleier jeg å klippe/lime (markere og ctrl c, og så ctrl v). Slik at i starten av sitatet står det [ quote name='Lilo' time ...] og i slutten av sitatet [ quote .... .

Funker det sånn at så lenge jeg har quote først og sist i sitatet blir det uthevet?

Jepp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...