Gå til innhold
Hundesonen.no

biter ennå og er åtte måneder..


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Valpen biter i armene og beina når jeg feks. sitter i sofaen eller ligger i sofaen og driver med dataen. Hun skal bare ha oppmerksomhet men jeg liker ikke at hun biter. Jeg har oversett henne og tatt armene i kors vekk fra henne, sett en annen vei, reist meg opp og gått osv. Men dette har jeg nå gjort helt siden hun var to måneder og det funker jo ikke. Har også sagt nei og nei og nei flere ganger. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå siden valpen nå er åtte måneder og snart ungdom. Hva gjør jeg nå? Hvor gamle er valper generelt når de slutter å bite? Er åtte måneder gammelt? Føler det bare jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti er 6 mnd og blir verre og verre. Her havner han konsekvent på gangen med en eneste gang han biter og må vente på vær så god for å få komme inn igjen.

Ellers synes jeg det høres ut som om hunden din alltid får en reaksjon når den biter. At du reiser deg er en reaksjon, at du tar armene i kors en annen. Med den forrige hunden ventet vi det ut. Altså så vi rett frem og rørte ikke en tomme når hun bet. I det hun sluttet skrøt vi masse. Ble hun ivrig og begynte å bite igjen gjorde vi det samme om igjen. Tok ikke lange tiden før hun ga seg. :)

Alternativt må du jo bli strengere. Ikke minst passe på å ha nulltoleranse. Godtar du småbiting eller biting i blant gjør du jobben vanskelig for deg selv (ikke at du gjør det altså). Du sier du sier nei, nei og nei men at det ikke virker. Da må du enten bli strengere og hardere eller ignorere fullstendig. Sånn jeg ser det så får den oppmerksomhet uansett når den biter. All oppmerksomhet er positiv for endel hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en valp på åtte måneder som biter er en uting, dette burde vært borte for lenge siden - og nå har det nok blitt et mønster hos henne som er vanskeligere å fjerne enn for et halvt år siden.

Har du meldt deg inn i en klubb eller på kurs enda? Det kan være lettere å gi anbefalinger og råd om en faktisk ser situasjonen.

Hun vil ikke slutte med dette av seg selv, nå biter hun ikke fordi det klør i tenna, men fordi hun antageligvis får oppmerksomheten hun søker - eller fordi hun kjeder seg.

Får hun nok aktivitet, er hun godsliten og rolig på grunn av det ofte nok, eller kan hun være understimulert? Jeg har selv en valp på drøye syv måneder, og hun krever mer utløp for sin energi nå enn for et par måneder siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi er 17 mnd og har fortsatt ikke gitt seg helt med bitingen.

Noen slutter tidlig, noen slutter sent, og noen slutter aldri.

Signerer den! Tispa mi på snart 7 år kan ennå finne på å lekebite, spesielt i båndet når en går tur. Hun stopper så snart hun blir gjort oppmerksom på at hun gjør det, så jeg innbiller meg at hun gjør det ganske ubevisst. Heldigvis er det veldig lite problematisk så lenge hun lar seg stoppe med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer den! Tispa mi på snart 7 år kan ennå finne på å lekebite, spesielt i båndet når en går tur. Hun stopper så snart hun blir gjort oppmerksom på at hun gjør det, så jeg innbiller meg at hun gjør det ganske ubevisst. Heldigvis er det veldig lite problematisk så lenge hun lar seg stoppe med en gang.

Jeg vil påstå det er forskjell på lekebiting når en er giret og oppildnet på tur - og å bite i armer og føtter mens eier sitter passiv i sofaen. Og det er jo tydelig at TS ikke får hunden til å stoppe, og da er det et problem, uansett om hunden er åtte måneder eller åtte år.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå det er forskjell på lekebiting når en er giret og oppildnet på tur - og å bite i armer og føtter mens eier sitter passiv i sofaen. Og det er jo tydelig at TS ikke får hunden til å stoppe, og da er det et problem, uansett om hunden er åtte måneder eller åtte år.

Joda, men hos oss startet det sånn som TS beskriver. Chessea lekebeit leeeenge før hun nesten sluttet og er sånn som hun er nå. Hun hang i buksebeina våre om hun kjedet seg til hun var godt over året. Så jeg tenker ikke at man skal tro man er helt ute og kjører selv om man har en eldre valp som fortsatt lekebiter, som en oppmuntring til TS. Litt hjelp fra en efraren hundetrener kan nok gjøre susen. Det er ofte andre ser utenfra det man selv ikke ser, som da ofte er årsaken til at man ikke får til det man vil få til. Jeg kan faktisk ikke huske hva vi gjorde for å få slutt på det hos oss, men det gikk til en viss grad over av seg selv.

Unghundkurs, da? Kanskje du kan melde dere på et unghundkurs/grunnkurs eller noe i den duren og få hjelp der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er på tide at du kommer deg på kurs med hunden din, jeg. Da vil du få svar på alle de spørsmålene i hverdagen som du til stadighet stiller, og i tillegg vil du få verktøy til stimulere hunden så hun kanskje ikke finner på så mange artigheter. :)

Og så må du huske på at oppdretter også gjerne hører fra deg om du har spørsmål.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden biter som oftest mens vi koser og klapper henne. Virker som om hun ikke mener å bite men bare gjør det for å vise at hun koser seg. Tror hun vil leke med oss siden hun biter. Men hun gjør det som oftest når hun får oppmerksomhet og da er det dumt å snu kosestunden på å ta henne vekk ol. Men hunden har blitt mye bedre med bitinga nå da enn før ;) bra det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden biter som oftest mens vi koser og klapper henne. Virker som om hun ikke mener å bite men bare gjør det for å vise at hun koser seg. Tror hun vil leke med oss siden hun biter. Men hun gjør det som oftest når hun får oppmerksomhet og da er det dumt å snu kosestunden på å ta henne vekk ol. Men hunden har blitt mye bedre med bitinga nå da enn før ;) bra det ;)

Nei, når skal hun ellers lære? Hun får jo tydeligvis lov til en viss grad hvis dere synes settingen ellers er bra - da vil hunden ikke skjønne at det ikke er lov..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du, eller har du gjort, hvis hun begynner å gnage på stolen du sitter i? På Tv-benken eller seksjonen i stua?

Har du fått henne til å la være å gjøre dèt så skjønner jeg ikke hvorfor du har tillatt henne å tro at det er noen forskjell mellom møbler/sko og deg?

Jeg tillater ikke biting på verken meg selv eller tingene mine under noen omstendighet, jeg - om valpen er 4 uker, 4 mnd eller 4 år... Jeg forteller valpen det klart og tydelig, uten å skremme eller "ta" den. Tilbyr en leke eller tyggebein istedenfor, og aktiviteten jeg og valpen har sammen avsluttes sporenstreks.

Vil den kose - får den i hvertfall IKKE det hvis den biter, liksom..

Vil den leke OG bite, får den finne noe den får lov til å bite på og SÅ kan vi leke sammen. (Alt. at jeg finner noe vi kan leke sammen med, såklart..)

Er den under- eller overstimulert og "stressbiter" så får man finne en eller annen praktisk måte å løse dèt på. Uansett godtar jeg ikke å være en pipeleke for hunden min.

Så tenk igjennom hvorfor den biter, og da har du noe å tenke på.. Får den kanskje til og med "belønning" ved å gjøre det? Dvs at du fortsetter å kose, evt. starter å leke/herje med den, e.l.

Jeg har litt tro på å bruke "time out" jeg - hvis det er en valp/unghund som liksom "tipper" litt når den blir stresset. Grinden på kjøkkenet blir flittig brukt når jeg har unghunder hjemme som bare mååå leke og herje - de får faktisk ikke gjøre det oppi sofaen i stua, liksom..

Og nei, det går ikke bare over sånn helt av seg selv... Jo, kanskje når de blir en 8-10 år gamle og ikke gidder mere.... Men hvorfor ikke løse problemet nå, og slippe dèt i alle fall.

Lykke til!

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

..er det bare meg som er "slem" og nekter å akseptere at unghunder er utidige?

Hadde det vært min hund som hadde jeg ved første anledning - dvs. idet hunden tenkte på å tygge på meg - grabba tak i kjakan på den, klemt til relativt hardt, sagt NEI - bestemt, deretter ville jeg geleidet hunden ut av rommet og gitt den ett par minutter timeout (uten å kjefte noe mer enn det ene bestemte neiet, og hunde geleides vekk i halsbåndet - uten å si noe som helst).

Men det er kanskje slemt det? Men helt ærlig, jeg skjønner ikke at folk gidder å finne seg i alt mulig av hundene sine - det er jo ikke rart hundepsykologer, adferdsterapeuter og alskens rare tittuleringer tjener fett tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hvis du "biter" tilbake? :P Altså bare poker henne forsiktig for å si ifra at dette ikke er greit, til hun slutter å bite, og da slutter du å poke. Labben her beit som valper flest når tenna klødde som verst, og det var det som funket for oss. :) (Og tyggebein, selvfølgelig) Men din er vel ferdig med tannfellinga nå, så det er kanskje noe som henger litt igjen. Hun tror kanskje av en eller annen grunn at det er sånn dere gjør det. :P Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Nei, det tror ikke jeg heller. Og en utestenging er heller ikke ment som en straff (som med unger).

Men en hund skjønner meget fort at "idet jeg biter slutter all aktivitet" og dersom du ikke greier å forhindre at den fortsetter å bite/prøver seg igjen hjelper det meget godt å stenge den vekk fra deg eller den aktiviteten man ønsker å avbryte...

Endel hunder tror jeg er så opptatt av å prøve å få reaksjoner fra eieren at det egentlig ikke spiller noen rolle hvaslags reaksjon det faktisk er. Og da blir det bare gjentakende "poking" fra deg og hunden synes da at det er helt okey dèt også..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror ikke jeg heller. Og en utestenging er heller ikke ment som en straff (som med unger).

Men en hund skjønner meget fort at "idet jeg biter slutter all aktivitet" og dersom du ikke greier å forhindre at den fortsetter å bite/prøver seg igjen hjelper det meget godt å stenge den vekk fra deg eller den aktiviteten man ønsker å avbryte...

Endel hunder tror jeg er så opptatt av å prøve å få reaksjoner fra eieren at det egentlig ikke spiller noen rolle hvaslags reaksjon det faktisk er. Og da blir det bare gjentakende "poking" fra deg og hunden synes da at det er helt okey dèt også..

Men hunden tenker ikke over hva den gjorde på vei til kjøkkenet/gangen/badet. Da er bitingen allerede glemt(Hvis ikke hun fortsatt henger i buksebeinet ditt da) :P Hvordan vet den da at det den gjorde ikke var greit? Det blir jo egentlig som at man "stenger" problemet ute..?

Forskjellige metoder funker for forskjellige folk/hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trykker på "svar" nederst i høyre hjørne. Hvis du skal svare flere personer (innlegg), så trykker du multisitat. :)

Og hva hvis jeg bare vil ha en setning ut av et innlegg? Funker det sånn at så lenge jeg har quote først og sist i sitatet blir det uthevet?

Du trykker på "svar" nederst i høyre hjørne. :)

Wee ^^ Takk skal du ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva hvis jeg bare vil ha en setning ut av et innlegg?

Da pleier jeg å klippe/lime (markere og ctrl c, og så ctrl v). Slik at i starten av sitatet står det [ quote name='Lilo' time ...] og i slutten av sitatet [ quote .... .

Funker det sånn at så lenge jeg har quote først og sist i sitatet blir det uthevet?

Jepp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...