Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan passe meg (RR)?


Lica
 Share

Recommended Posts

Jeg har per dags dato en schæferhund. Han er 25-50% min, bor hovedsakelig hos familien, men er ofte her på lån. Jeg vurderer med tiden å skaffe meg en egen hund, men valg av rase har vist seg å ikke være enkleste sak i verden.. Jeg har sett og lest meg opp på mange forksjellige raser, tatt tester, sammenlignet hunderase med min livstil, men gosh, det er ikke lett..

Så derfor lurer jeg på om folk her inne kan komme med gode råd..

Hva jeg ønsker;

Jeg er på jakt etter en hund med godt nok aktivitetsnivå til at den klarer turer i fjellet (mellom 4-6 timer) og holde følge på joggeturer og sykkelturer. (2-3 ganger i uka), resten av uka blir vanlige turer på 1- kanskje 2 timer. Hunden skal være aktiv, men ikke for aktiv, ønsker ikke en hund som flyr i veggene av for lite mosjonering en dag. Hunden vil få mentaltrening på disse rolige dagene, tho.

Røyting er ikke et problem, så pelsen er ikke avgjørende. Unntak: vil ikke ha hund som krever mye pelsstell (type puddel etc).

Hunden skal ikke være av liten størrelse, vil helst ha en som er fra dalmatiner-str og oppover. Hunden kommer hovedsakelig kun til å være et familiemedlem, men jeg ønsker å prøve meg på utstilling, spor og agility på hobbybasis.

Har sett en del på forskjellige raser, men har en knapp på Rhodesian Ridgeback. Har sett en del på denne rasen siste året, lest meg opp på nett og i bøker, stilt spørsmål om rasen og ikke minst, møtt en hel del individer av rasen irl.

Problemet er vel at jeg rett og slett ikke vet om jeg er rett person for denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes RRen høres passende ut i forhold til det du skriver og mine erfaringer med rasen

Det kan jeg godt :-) Jeg er på min første (men definitivt ikke den siste) dalmatiner, så min praktiske erfaring er jo stort sett fra dette individet, men jeg har jo vært borti mange andre og da :-) L

Enig med Lola Pagola En dalmis vil passe deg bra! Jeg har hatt to ( tre ) selv, og skal helt klart ha en ny dalmis ved neste korsvei! De er lekne og aktive, er alltid med på det du vil ha de med p

Av det du skriver tror jeg en rr godt kan passe deg.

Hvor mye erfaring har du med ulike raser, og trening av hund?

Det som jeg føler er utfordringen med rr er trenbarheten. Det er en veldig selvstendig rase, og selv om man ikke ønsker å konkurrere i lydighet med hunden, så vil man jo gjerne ha en lydig hund som oppfører seg i hverdagen. Vi sliter med passeringer av andre hunder og innkalling på vår unghund nå, og jeg merker at selv om vi trives godt med hunden så ville jeg nok valgt en litt mer trenbar rase om jeg hadde visst hva vi gikk til.

Det sagt, så er det en relativt enkel rase å ha i hus, og jeg kjenner ikke mange voksne rr med problemadferder.

Hvor i landet bor du? Det er jo en del treff i ulike deler av landet. Distriktskontaktene finner du på raseklubbens sider, www.rhodesianridgeback.no

Det er også et raseforum på www.kerberos.no, som har mange tråder om rasen og hvordan den er å leve med, hvordan/hvorfor velge rasen osv.

Om du bor i Oslo kan du gjerne få låne en ridgeback i verste unghundalder. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira:

- Hvor mye erfaring har du med ulike raser, og trening av hund?

Jeg har ikke hatt så mange ulike raser selv, er kun oppvokst med schæfer, så erfaringen kunne nok vært bedre. Har en del venner med hund, mange forskjellige raser ute å går, så har møtt en del individer. RR har jeg møtt en del av det siste halvåret, har vært så heldig at jeg fikk bli med "den lokale klubben" å se på treningene.

Trening av hund har jeg kun erfaring med min egen. Han sliter en del med passeringsproblemer, så hard og vanskelig trening er noe jeg er vant til. Har kjøpt meg en hel del bøker om hundetrening så mye av det teoretiske sitter.

Jeg vet at trening av RR vs trening av schæfer kommer til å bli en overgang, men jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem egentlig. Har lest og sett såpass mye at jeg føler meg ganske klar på lite repetisjon og mye kreativitet :P

Har prøvd å melde meg inn på kerberos.no, men fikk ikke tilgang, vet ikke helt hva som skjedde der :S

Bor dessverre ikke i Oslo, bor på andre siden av landet! Ellers hadde det vært hyggelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en type fuglehund? :) har ikke mye erfaring med dem jeg, men de jeg har møtt er rolige inne så lenge de får løpe og jobbe nå og da. :) Dunker eller vorstehhund...kanskje? :)

BTW, RR er kjempe kule hunder! :)

Fuglehund er nok ikke helt min type. Vet veldig lite om dem, føler også at jeg alltid treffer på fuglehund "uten" eier på tur :P

Er redd det kanskje er litt for mye energi i dem, men som sagt, jeg vet veldig lite om dem :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal skaffe seg fuglehund med mindre man skal jakte jeg da... (da tenker jeg på settere, pointere etc.).

Hva med dalmatiner da? Den hadde stortrivdes med den aktiviteten du forespeiler iallefall.

Har faktisk nettopp fått opp øya for dalmisen, så er ikke uaktuell den!

Ser du har en selv, lyst å fortelle litt mer om rasen? :)

Gjerne om; lynne, trening, sykdommer, etc :)

Virker som du egentlig har bestemt deg, og jeg tror e RR vil passe fint til deg. ;) Har ikke mye erfaring med de jeg, men har vært interrissert i rasen selv, men ble litt får mye får meg. :)

Er det så åpenlyst? :innocent: Både ja og nei egentlig. Jeg liker veldig godt utseende på hunden og syns det jeg har lest og erfart passer, men er også litt usikker på om jeg har blitt "blendet av skjønnheten" hvis du forstår ;)

Jeg er jo ei schæfer-jente, og vet ikke om jeg noen gang kommer til klare å skifte rase.. hmm, skal ikke være lett dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira:

- Hvor mye erfaring har du med ulike raser, og trening av hund?

Jeg har ikke hatt så mange ulike raser selv, er kun oppvokst med schæfer, så erfaringen kunne nok vært bedre. Har en del venner med hund, mange forskjellige raser ute å går, så har møtt en del individer. RR har jeg møtt en del av det siste halvåret, har vært så heldig at jeg fikk bli med "den lokale klubben" å se på treningene.

Trening av hund har jeg kun erfaring med min egen. Han sliter en del med passeringsproblemer, så hard og vanskelig trening er noe jeg er vant til. Har kjøpt meg en hel del bøker om hundetrening så mye av det teoretiske sitter.

Jeg vet at trening av RR vs trening av schæfer kommer til å bli en overgang, men jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem egentlig. Har lest og sett såpass mye at jeg føler meg ganske klar på lite repetisjon og mye kreativitet :P

Har prøvd å melde meg inn på kerberos.no, men fikk ikke tilgang, vet ikke helt hva som skjedde der :S

Bor dessverre ikke i Oslo, bor på andre siden av landet! Ellers hadde det vært hyggelig :D

Hm, send meg gjerne en epost på admin@kerberos.no med hva som var problemet. ;) Jeg har ikke fått noe melding om registrering av spam-boter de siste par ukene heller, så da er det kanskje et problem der et sted.

Men ellers høres det jo ut som du har fått møt en del rr og vurdert rasen på nært hold. Må bare påpeke at "vanskelig trening" av RR er noe helt annet enn vanskelig trening av problemhund. Har selv en fryktaggressiv hund som jeg har lagt mye arbeid i, men han er hundre ganger enklere å trene enn ridgebacken, som likevel er en enkel og uproblematisk hund. Men for all del, det er til syvende og sist en hund, og jeg kjenner flere med lydige og fine rr, og håper vi kan komme dit selv en dag. :P

Når det gjelder dalmatiner, så er rasene faktisk ikke helt ulike, selv om rr-en er mer brukt til jakt (opprinnelig). Dalmisen virker noe mer trenbar på meg, ikke riktig så selvstendig og sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, send meg gjerne en epost på admin@kerberos.no med hva som var problemet. ;) Jeg har ikke fått noe melding om registrering av spam-boter de siste par ukene heller, så da er det kanskje et problem der et sted.

Men ellers høres det jo ut som du har fått møt en del rr og vurdert rasen på nært hold. Må bare påpeke at "vanskelig trening" av RR er noe helt annet enn vanskelig trening av problemhund. Har selv en fryktaggressiv hund som jeg har lagt mye arbeid i, men han er hundre ganger enklere å trene enn ridgebacken, som likevel er en enkel og uproblematisk hund. Men for all del, det er til syvende og sist en hund, og jeg kjenner flere med lydige og fine rr, og håper vi kan komme dit selv en dag. :P

Når det gjelder dalmatiner, så er rasene faktisk ikke helt ulike, selv om rr-en er mer brukt til jakt (opprinnelig). Dalmisen virker noe mer trenbar på meg, ikke riktig så selvstendig og sta.

Er en god stund siden jeg prøvde meg på kerberos, var vel rundt november en gang tenker jeg.. Har nettopp fått meg ny mail, så kanskje jeg skal prøve igjen! Hvis ikke skal du ikke se vekk i fra en mail ;)

"Må bare påpeke at "vanskelig trening" av RR er noe helt annet enn vanskelig trening av problemhund" Er enig med deg. Skulle bare påpeke at motgang ikke er helt ukjent ;) Overgangen fra en lærevillig og repetisjonsglad hund kommer til å bli stor, men satser på at det ikke blir for ille. Har sett at hundene på den "lokale rr-klubben" gjør alt for godbiter, får krysse fingrene for at min rr blir slik hvis jeg skaffer en :P

Da er gjerne ikke researchen min på RR helt bortkastet hvis jeg skulle gå over til dalmis i stedet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk nettopp fått opp øya for dalmisen, så er ikke uaktuell den!

Ser du har en selv, lyst å fortelle litt mer om rasen? :)

Gjerne om; lynne, trening, sykdommer, etc :)

Det kan jeg godt :-) Jeg er på min første (men definitivt ikke den siste) dalmatiner, så min praktiske erfaring er jo stort sett fra dette individet, men jeg har jo vært borti mange andre og da :-)

Lynne, helt herlig spør du meg. Leken, og med glimt i øyet. Alltid klar for moro. Ekstremt kosete, ikke klar over sin egen størrelse, og sitter gjerne i fanget, eller ligger i armkroken under dynen om natten.

De har vel litt rykte på seg for å være sta, men jeg vet ikke om jeg er helt enig der. De er jo viljesterke, absolutt, og vet hva de vil. Lettlærte og lettmotiverte (min går i døden for en tørrforbit), men ingen terpehund.

Det begynner å bli endel som bruker dem aktivt i agility og lydighet, det er absolutt en rase som egner seg til det. Men det er ikke en rase du velger om du har ambisjoner om å gå helt til topps kanskje, du får det lettere med andre raser.

En ting jeg liker med rasen er at den kan brukes til alt. Den blir kanskje ikke verdensmester i noe, men til gjengjeld setter den ikke så mange begrensninger om du får lyst til å prøve litt av hvert, den er med på alt.

Ikke minst er den sterk og utholdende, så en ypperlig turkamerat.

En ganske så frisk rase. Lite HD. Litt allergi her og der, men det er nok ikke så mye som "ryktet" vil ha det til, den er nok ikke verre enn andre raser der. Ellers er de jo disponert for en spesiell type urinstein, så derfor bør man være litt obs på hvilket fôr man gir, ikke for mye proteiner. Men hvor utbredt dette faktisk er vet jeg ikke, og det står heller ingenting på raseklubbens side angående fôring mtp. urinstein. Men de fleste raser har vel "sin" sykdom, og dette er dalmatinerens.

Jeg kjenner ikke så godt til RR, men etter hva jeg har fått med meg er vel ikke disse to rasene helt ulike. Jeg innbiller meg at RR er hakket "hardere" og skarpere enn dalmatineren. Tror nok at uansett om du velger dalmatiner, RR, eller en annen rase at den kommer til å trives hos deg.

Du er velkommen inn på dalmatinerforumet, mange engasjerte prikkefolk der, med mer erfaring enn meg. Er og folk som driver aktivt med hundesport :-) http://www.dalmatinerforum.net

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. RR, så bor jeg rett ved siden av en oppdretter.. Og jeg må si. Det er en hund med mye vokter/vaktinstinkt! Bjeffer på alt som kommer og går, eieren har ikke styr når de går tur, så hun må gå 20 meter inn på et jorde for å unngå at hundene prøver å angripe alt som går forbi :lol:

Men med rett eier (som kan mye om trening av hund, og som er veldig konsekvent og som har fornuft!), kan de sikkert bli fine.

Så en på vet. kontoret som oppførte seg fint og som var søt og snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg godt :-) Jeg er på min første (men definitivt ikke den siste) dalmatiner, så min praktiske erfaring er jo stort sett fra dette individet, men jeg har jo vært borti mange andre og da :-)

Lynne, helt herlig spør du meg. Leken, og med glimt i øyet. Alltid klar for moro. Ekstremt kosete, ikke klar over sin egen størrelse, og sitter gjerne i fanget, eller ligger i armkroken under dynen om natten.

De har vel litt rykte på seg for å være sta, men jeg vet ikke om jeg er helt enig der. De er jo viljesterke, absolutt, og vet hva de vil. Lettlærte og lettmotiverte (min går i døden for en tørrforbit), men ingen terpehund.

Det begynner å bli endel som bruker dem aktivt i agility og lydighet, det er absolutt en rase som egner seg til det. Men det er ikke en rase du velger om du har ambisjoner om å gå helt til topps kanskje, du får det lettere med andre raser.

En ting jeg liker med rasen er at den kan brukes til alt. Den blir kanskje ikke verdensmester i noe, men til gjengjeld setter den ikke så mange begrensninger om du får lyst til å prøve litt av hvert, den er med på alt.

Ikke minst er den sterk og utholdende, så en ypperlig turkamerat.

En ganske så frisk rase. Lite HD. Litt allergi her og der, men det er nok ikke så mye som "ryktet" vil ha det til, den er nok ikke verre enn andre raser der. Ellers er de jo disponert for en spesiell type urinstein, så derfor bør man være litt obs på hvilket fôr man gir, ikke for mye proteiner. Men hvor utbredt dette faktisk er vet jeg ikke, og det står heller ingenting på raseklubbens side angående fôring mtp. urinstein. Men de fleste raser har vel "sin" sykdom, og dette er dalmatinerens.

Jeg kjenner ikke så godt til RR, men etter hva jeg har fått med meg er vel ikke disse to rasene helt ulike. Jeg innbiller meg at RR er hakket "hardere" og skarpere enn dalmatineren. Tror nok at uansett om du velger dalmatiner, RR, eller en annen rase at den kommer til å trives hos deg.

Du er velkommen inn på dalmatinerforumet, mange engasjerte prikkefolk der, med mer erfaring enn meg. Er og folk som driver aktivt med hundesport :-) http://www.dalmatinerforum.net

Fantastisk lang og god beskrivelse, liker! :D

Av det jeg leser, føler jeg de minner om rr i personlighet, noe som var det første jeg forelsket meg i (etter utseende vel og merke). Kan vel innrømme at jeg alltid har vært fan av disse prikkedyrene (mye pga 101 dalmatinere vil jeg tro, hadde jo nesten 101 dalmatiner-kosedyr :innocent: ), men har hatt inntrykk av at de er vanskelige og sta med en del sykdom. Mye feilinformasjon ute å går hos meg, ser jeg. Dalmatineren er jo ikke den vanligste rasen, hvertfall ikke i mitt området, gjerne derfor det er så mange "myter" som vrimler. Har til og med fått høre at de er dumme(!) :o, men dette er nok pga stahet-ryktet.

At dalmatineren er en hund som nødvendivis ikke går til topps, gjør ingenting, da alt jeg ønsker er et familiemedlem og gjerne en hund jeg kan "nå langt med" på hobbybasis. Siden dette blir min første egne hund, vil jeg fokusere på at det hverdagslige sitter før jeg begynner å satse :)

Er det noe med samkjønnsaggresjon hos dem, er det et kjønn som er bedre å velge enn det andre? Jeg har tenkt på tispe, men er egentlig ganske åpen for hvilket kjønn det blir.

Hvilke allergier er det de sliter med? Og hvilket fôr er å anbefale, har hørt at RC for dalmatinere er greit å fôre på? Hunden vi har nå går på RC, har vurdert Vom og hundemat for min neste hund, men er usikker på det, da jeg ikke er spesielt glad i lukta :P

Jeg tar gjerne turen innom dalmatinerforumet, takk :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Lola Pagola :) En dalmis vil passe deg bra! Jeg har hatt to ( tre ) selv, og skal helt klart ha en ny dalmis ved neste korsvei!

De er lekne og aktive, er alltid med på det du vil ha de med på ( og gjerne litt til - de elsker og kose, sitte i sofaen, ligge i senga osv ;) ) En dalmis er ikke så sta, mer smart. Du kan ikke pirke på øvelser med en dalmis som du kan med en gjeterhund. Når en dalmis har lært noe synes han det er tull og styre mer med akkurat det.

Men når det er sagt så kan du kommet et stykke med en dalmis også, om du legger opp til det fra starten av. Lær den å bruke leke som belønning ( og leke med DEG og ikke med seg selv ). Mat er jo alltid en slager hos en dalmis, det er ikke mye den går glipp av om det er mat i nærheten )

En dalmis vil som regel spørre hva han får for det, mer enn hva kan jeg gjøre for deg. I bytte får du en bestevenn som alltid er lykkelig og trofast. De har masse humor og guts!

Mine har vært friske og raske! Den første fikk forkalkninger i et kne og sponylose på sine eldre dager, hun jeg lånte et halvt år har vel aldri vært syk og hun tredje var født med megaoesophagus, men i mild grad. Dette bydde ikke på noe problemer for oss og eneste gang hun var syk var med en analkjertelbetennelse. Og med henne gikk det over stokk og stein. At hun aldri ble skadet er jo et under!

Lykke til med valget! Når jeg valgte hund første gang i 98 sto det mellom RR, dobermann og dalmatiner. Jeg kan jo ikke si at det var et riktig/feil valg da jeg ikke har erfaring med de andre rasene :) Men jeg er veldig godt fornøyd med at jeg valgte dalmis!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Lola Pagola :) En dalmis vil passe deg bra! Jeg har hatt to ( tre ) selv, og skal helt klart ha en ny dalmis ved neste korsvei!

De er lekne og aktive, er alltid med på det du vil ha de med på ( og gjerne litt til - de elsker og kose, sitte i sofaen, ligge i senga osv ;) ) En dalmis er ikke så sta, mer smart. Du kan ikke pirke på øvelser med en dalmis som du kan med en gjeterhund. Når en dalmis har lært noe synes han det er tull og styre mer med akkurat det.

Men når det er sagt så kan du kommet et stykke med en dalmis også, om du legger opp til det fra starten av. Lær den å bruke leke som belønning ( og leke med DEG og ikke med seg selv ). Mat er jo alltid en slager hos en dalmis, det er ikke mye den går glipp av om det er mat i nærheten )

En dalmis vil som regel spørre hva han får for det, mer enn hva kan jeg gjøre for deg. I bytte får du en bestevenn som alltid er lykkelig og trofast. De har masse humor og guts!

Mine har vært friske og raske! Den første fikk forkalkninger i et kne og sponylose på sine eldre dager, hun jeg lånte et halvt år har vel aldri vært syk og hun tredje var født med megaoesophagus, men i mild grad. Dette bydde ikke på noe problemer for oss og eneste gang hun var syk var med en analkjertelbetennelse. Og med henne gikk det over stokk og stein. At hun aldri ble skadet er jo et under!

Lykke til med valget! Når jeg valgte hund første gang i 98 sto det mellom RR, dobermann og dalmatiner. Jeg kan jo ikke si at det var et riktig/feil valg da jeg ikke har erfaring med de andre rasene :) Men jeg er veldig godt fornøyd med at jeg valgte dalmis!

Kjenner jeg begynner å like dalmisen bedre og bedre! Dårlig gjort av dere å gjøre valget vanskeligere for meg! :o:P

Ser flere og flere likheter mellom rr og dalmisen. Er jo bare en fordel siden jeg allerede har forelsket meg i personligheten til rr´n, da blir det ikke store forandringen. :) Var ganske sikker på at rr skulle bli neste rase, og deretter skulle jeg skaffe meg dalmis eller dobermann som hund nummer to, når den første ble litt eldre :) Ser vi har/hadde samme rasene på lista, hehe!

Sponylose, er dette vanlig for dalmisene? Har også lest om furunkulose, at dette er vanlig hos dalmatineren, stemmer dette? Blir litt mye spørring og graving, men har så og si ingen forkunnskaper om rasen :innocent: Spør like gjerne deg om dette og. Er det noe med samkjønnsaggresjon hos dem, er det et kjønn som er bedre å velge enn det andre? Jeg har tenkt på tispe, men er egentlig ganske åpen for hvilket kjønn det blir. Hvilke allergier er det de sliter med? Og hvilket fôr er å anbefale, har hørt at RC for dalmatinere er greit å fôre på? Hunden vi har nå går på RC, har vurdert Vom og hundemat for min neste hund, men er usikker på det, da jeg ikke er spesielt glad i lukta :P

Takk skal du ha :)!

Valget kommer til å bli tøft, er faktisk litt glad jeg har et par år på meg. Skulle gjerne skaffet en nå(!), men slik blir det ikke. Godt å være forberedt, trøster meg med det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på RR for et års tid siden. Det er en fantastisk fin rase som jeg regner med at jeg kommer til å få meg en gang senere i livet. Besøkte et par oppdrettere flere ganger for å få et ordentlig innblikk i rasen. Grunnen til at jeg ikke valgte RR var i hovedsak pga størrelsen. Jeg endte heller opp med shiba (som jeg synes) er ganske lik. Begge er sta, selvstendige, aktive med knall avknapp. Og det jeg liker aller best med RR og shibaen er at de er noen utrolige livsnytere. Du kan virkelig se at hele hunden er ufattelig lykkelig uansett hva h*n gjør. :heart:

En bra RR er en av de beste hundene man kan få (min personlige mening såklart :P). Skikkelig trygg og god med et fantastisk bra språk og personlighet. Utrolig laidback og så klar for alt allikevel. Også slipper man alt av smisking og stressing. :)

Jeg har alltid tenkt at en dalmatiner blir som en blanding mellom boxer og RR. Litt mer leken og barnslig enn en RR. Hvis jeg var deg, så ville jeg besøkt mange oppdrettere. Se ann individene som skal avles på og tonen du har med oppdretteren. Jeg kan fort forelske meg litt i enkeltindividene i rasen og da kan det være det som avgjører det til slutt. Det var vel egentlig det som skjedde da jeg valgte shiba. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spondylose er nok ikke veldig vanlig, men det har blitt registrert noen tilfeller. Neppe mer enn på mange andre raser.

Ita, samme hunden som også hadde spondylose, hadde også lette utbrudd med furunkulose, lokalisert til byller mellom tærne. Jeg holdt det lett i sjakk med potevask med etilac.

Ang samkjønnsagressjon, så er det nok ikke veldig uvanlig på enkelte hannhunder. Men jeg kjenner hannhunder som går fint med alt av andre hunder. Jubi var sint på det meste, men noen få hannhunder var spesielt utvalgte og de gikk hun veldig fint sammen med :)

Ita og Posh og en hel haug med dalmistisper lekte fritt her på gården når vi hadde samling av trønderdalmisene. De to hannhundene var ute på omgang sammen med tispene.

Jeg har litt samme oppfatning av dalmis vs rr som :)Kine. Dalmisen er mer leken og 'livsglad', mens rr er mer en livsnyter og en liten ferdinand. F.eks på utstilling så har jeg sett rigdbacker ligge i en hop og bare betrakte aktiviteten rundt seg, mens dalmisen har lyst til å være med på aktiviteten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. RR, så bor jeg rett ved siden av en oppdretter.. Og jeg må si. Det er en hund med mye vokter/vaktinstinkt! Bjeffer på alt som kommer og går, eieren har ikke styr når de går tur, så hun må gå 20 meter inn på et jorde for å unngå at hundene prøver å angripe alt som går forbi :lol:

Men med rett eier (som kan mye om trening av hund, og som er veldig konsekvent og som har fornuft!), kan de sikkert bli fine.

Så en på vet. kontoret som oppførte seg fint og som var søt og snill :)

Uff, det hørtes slitsomt ut! De er vakthunder, og det må man være klar over. Vi har fått veldig lite av det, og det synes jeg er helt greit. Det varierer også hvor mye jaktinstinkt de har, men de kan ha en god del der også.

Min oppdretter er helt motsatt, av typen som fint kan gå med alle sine 5 rr i slakt bånd overalt, men stort sett går de løse på gården der de driver oppdrett og trening av frisere, og hundene går løs rundt sauer, katter og andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mange raser som kan passe deg og ditt bruk :) Det høres sådan ut som du har tenkt å være veldig aktiv med hunden.

Ridgeback kan passe utmerket, vi hadde en selv da jeg var lita. Dalmis kan også passe deg og ditt bruk! Vet også av flere som har Vorsteh korthår til det samme bruket som deg, hvis du velger fra riktige linjer.

Det er nok mange raser du kan ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på RR for et års tid siden. Det er en fantastisk fin rase som jeg regner med at jeg kommer til å få meg en gang senere i livet. Besøkte et par oppdrettere flere ganger for å få et ordentlig innblikk i rasen. Grunnen til at jeg ikke valgte RR var i hovedsak pga størrelsen. Jeg endte heller opp med shiba (som jeg synes) er ganske lik. Begge er sta, selvstendige, aktive med knall avknapp. Og det jeg liker aller best med RR og shibaen er at de er noen utrolige livsnytere. Du kan virkelig se at hele hunden er ufattelig lykkelig uansett hva h*n gjør. :heart:

En bra RR er en av de beste hundene man kan få (min personlige mening såklart :P). Skikkelig trygg og god med et fantastisk bra språk og personlighet. Utrolig laidback og så klar for alt allikevel. Også slipper man alt av smisking og stressing. :)

Jeg har alltid tenkt at en dalmatiner blir som en blanding mellom boxer og RR. Litt mer leken og barnslig enn en RR. Hvis jeg var deg, så ville jeg besøkt mange oppdrettere. Se ann individene som skal avles på og tonen du har med oppdretteren. Jeg kan fort forelske meg litt i enkeltindividene i rasen og da kan det være det som avgjører det til slutt. Det var vel egentlig det som skjedde da jeg valgte shiba. :P

Det er en helt nydelig rase, absolutt! Hadde nesten ikke hørt om rasen før, og etter jeg så bilde (må jo si sannheten, utseende klaffet først), ble jeg forelsket. Etter første møte irl med en RR (var en valp, ikke det smarteste trekket), var jeg solgt! For noen herlige hunder! Ellers har jeg møtt en del voksne i det siste, så har fått mange forskjellige inntrykk av dem, ikke spesielt mange negative :) Eneste jeg har lagt merke til på nesten alle er at de er reserverte i den form at jeg ikke mer mer interessant en et lite snus på hånda, med mindre jeg har godbiter på meg ;) Det er eieren som står i fokus hos alle hundene jeg har møtt, ikke at det er noe stort problem da ;)

Har møtt to oppdrettere til nå, snakket litt med dem og tonen mellom oss er bra. Hyggelige folk :) Har litt problemer med å sile ut hvilke oppdrettere jeg skal velge, da jeg ikke har vært borti dette før. Sitter med ei liste på gjerne 15 stk nå, men skulle gjerne kortet den ned til 5. Så hvis du har noen du vil anbefale, tar jeg gjerne i mot råd :)

Ang samkjønnsagressjon, så er det nok ikke veldig uvanlig på enkelte hannhunder. Men jeg kjenner hannhunder som går fint med alt av andre hunder. Jubi var sint på det meste, men noen få hannhunder var spesielt utvalgte og de gikk hun veldig fint sammen med :)

Jeg har en hund med samkjønnsaggresjon nå, eller samkjønn og samkjønn, han liker vel egentlig ingenting (av andre hunder), hehe! Er nok heller passeringsproblemer. Har går godt overens med tisper nå, når han finner ut at de er tisper da ;) Fordelen er at når han først har blitt introdusert til en hund og godtatt den, da er han venner med dem for resten av livet. Så han er ikke så verst, men jeg vet hvor slitsomt det kan være og vil unngå dette så godt som det lar seg gjøre med min neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mange raser som kan passe deg og ditt bruk :) Det høres sådan ut som du har tenkt å være veldig aktiv med hunden.

Ridgeback kan passe utmerket, vi hadde en selv da jeg var lita. Dalmis kan også passe deg og ditt bruk! Vet også av flere som har Vorsteh korthår til det samme bruket som deg, hvis du velger fra riktige linjer.

Det er nok mange raser du kan ha :)

Jeg har/hadde malle på lista, men fant vel ut at denne ble litt for mye, kanskje senere :P

Er så ufattelig mange hunder som står på lista, men jeg prøver å huske at dette på en måte blir en førstegangshund, og vil derfor ikke gape over for mye på en gang. Det er vel der tvilen om at en RR vil passe ligger..

Redd jeg virker for aktiv nå, ups. :innocent:

Jeg er ikke et superaktivt menneske, men jeg vil tro jeg er aktiv nok til å takle de fleste aktivitetsnivåene (bortsett fra de aller høyeste), så lenge hunden har en avknapp inne. Det første innlegget mitt med kravene jeg stilte er realistisk, gjerne ikke fjellturer hver uke for de som trodde det, men resten stemmer :) Satser på at det ikke var fjellturer hver uke som gjorde utslaget. Har også fått streng beskjed hjemmefra at jeg kan glemme å ha hunden for meg selv, de skal lånen´ på joggeturer de og, hehe. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer med fet skrift i innlegget.

Det er en helt nydelig rase, absolutt! Hadde nesten ikke hørt om rasen før, og etter jeg så bilde (må jo si sannheten, utseende klaffet først), ble jeg forelsket. Etter første møte irl med en RR (var en valp, ikke det smarteste trekket), var jeg solgt! For noen herlige hunder! Ellers har jeg møtt en del voksne i det siste, så har fått mange forskjellige inntrykk av dem, ikke spesielt mange negative :) Eneste jeg har lagt merke til på nesten alle er at de er reserverte i den form at jeg ikke mer mer interessant en et lite snus på hånda, med mindre jeg har godbiter på meg ;) Det er eieren som står i fokus hos alle hundene jeg har møtt, ikke at det er noe stort problem da ;)

Ja, de skal ikke være interesserte i fremmede. Det er jo noe av det jeg liker best med rasen. Det blir det samme som med shibaen som jeg har nå. Hun kan gå løs når vi er ute på tur. Det er ikke fordi hun er så veldig lydig(selv om det selvfølgelig ligger trening bak her og), men fordi hun har større interesse av å komme til meg enn å hilse på fremmede. Jeg har en boxerblanding og, så ville ha noe litt annet når det gjaldt det. Var litt lei av at jeg "mistet" hunden hver gang en fremmed var i nærheten. :P

Har møtt to oppdrettere til nå, snakket litt med dem og tonen mellom oss er bra. Hyggelige folk :) Har litt problemer med å sile ut hvilke oppdrettere jeg skal velge, da jeg ikke har vært borti dette før. Sitter med ei liste på gjerne 15 stk nå, men skulle gjerne kortet den ned til 5. Så hvis du har noen du vil anbefale, tar jeg gjerne i mot råd :)

Oppdretteren "min" skal dessverre ikke ha valper på en stund nå. De har ikke avlstispe i riktig alder som de er fornøyde med å bruke. Men det blir uansett vanskelig å anbefale. Det kommer helt ann på hva du er ute etter. Det virker som det er mange dyktige oppdrettere innenfor RR, og det er ingen jeg har vært borti som jeg ikke ville anbefalt. Grunnen til at jeg valgte oppdretteren "min" var det lille ekstra som kom hele tiden. Hun kunne utrolig mye om atferd. Hun var veldig opptatt av helse og testet for alt. (Mye mer enn nødvendig.) Også var hun ærlig og realistisk og kritisk til hvem hun solgte til. I tillegg (og kanskje viktigst av alt) så hadde hun tispe som jeg likte. Avlstispa da var veldig rolig og trygg og hadde ingen problemer med å takle boxerblandingen min som er vanskelig ved første møter. Boris prøvde å knabbe en leke fra hun mens han knurra. Og hun kunne ikke brydd seg mindre. For hun var trygg nok til å se at han bare var usikker.

Men bruk forumet mye. Spørr og grav og lær!

Jeg har en hund med samkjønnsaggresjon nå, eller samkjønn og samkjønn, han liker vel egentlig ingenting (av andre hunder), hehe! Er nok heller passeringsproblemer. Har går godt overens med tisper nå, når han finner ut at de er tisper da ;) Fordelen er at når han først har blitt introdusert til en hund og godtatt den, da er han venner med dem for resten av livet. Så han er ikke så verst, men jeg vet hvor slitsomt det kan være og vil unngå dette så godt som det lar seg gjøre med min neste.

Sammekjønnsaggresjon er relativt vanlig i begge disse to rasene. Det er ikke nødvendigvis et stort problem. Her kan du fikse mye med forebygging. Lær hunden din at det er du som bestemmer når dere skal gå forbi fremmede hunder. Ikke hils på hunder du ikke er sikre på er snille og sørg for masse sosialisering(med at h*n får se mange hunder, ikke nødvendigvis hilse,) og positive opplevelser. Aldri ha stillestående første møte med en annen hund. Da legger du opp til at det skal skje en reaksjon. Hvis du skal introdusere nye hunder, så gjør det mens de gjør noe annet. For eksempel går tur sammen.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...