Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler dere unghundperioden med alle hormonene?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Ja, når bikkja blir døv, blind, dum og trassig, hva gjør dere? Blir dere strengere? Ser dere forbi det siden dere vet perioden går over og kunnskapen kommer tilbake? Hvordan takler dere alt sammen?

Med forrige bikkja vår holdt vi egentlig bare ut. Vi hadde uansett større issues. Nå slår det meg med Monti at hormonene sikkert kommer etterhvert - da bør vi kanskje ha en plan for hva vi gjør.

Så, hva gjør DU i hormonperioden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente kortere økter med Selma da de verste hormonene herjet. Jeg ble ikke strengere, da det tross alt ikke er hundens skyld at den er fjortis :lol:

Også husker jeg at jeg ikke kunne ha henne løs de samme plassene, fordi hun løp etter folk og hadde skikkelig dårlig hørsel.Jeg hadde hun løs bare på store sletter osv, ikke på gangveier og stier der vi møtte mye folk.

Og jeg var vel bittelitt mer positiv når hun gjorde noe bra, bare for å oppmuntre liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden er døv, så blir det langline her. Løs får hunden være når hørselen er til stede.

Jeg har en tro på at jo mer hunden får mulighet til ikke å utføre det den får beskjed om (feks innkalling) jo mer vil han/hun prøve å strekke strikken.

Når Birk var i sin "blonde" periode så hadde vi ganske korte treningsøkter, jobbet da hovedsakelig med ting han kjente til og høy fokus på motivasjon og belønning. Falt han helt vekk, så fikk han en timout i bilen. Konsekvente timeouter gjorde at han etterhvert hentet seg veldig fort inn i gjen. Nyinnlæring tok vi på steder med lite forstyrrelser slik at muligheten for å lykkes var høyere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder pusten og teller til ti :P

Neida. Her har hormonene skapt svært lite problemer egentlig. Han har hatt perioder hvor fluene tar over for hjernecellene, hvor trening er bortkastet og tur og kos er det beste alternativet, men stort sett er han seg selv. Jeg har derfor ikke igangsatt spesielle tiltak, annet enn å tilpasse hver dag til hans dagsform :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tar med seg en god slump tolmodighet og langline på tur. Amiga var komplett døv og rabiat i 2-3 mnd, konsekvent langline ute og masse godbiter og ros hver gang hun kom frivillig eller når jeg ropte. Ellers ble det kortere økter med lavere krav fordi hodet var overalt. Alle har vel forskjellige perioder og hvordan de oppfører seg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke mine har hatt noen sånne perioder hvor de har vært direkte ulydige, døve, trassige etc. Dog kan det være at jeg bare husker de fine periodene. :lol: Rundt kjønnsmodningen på guttene så var det litt mindre konsentrasjon og mer fluer i hodet da - men aldri noe form for ulydighet (dog var ikke Buster så lydig som jeg ville ha han, men det gjaldt generelt og ikke kun i unghundperioden. Hadde mer med uerfaren eier, og veldig selvstendig og tungmotivert hund å gjøre enn noe annet).

Men når hormonene raser og det er litt vanskelig for dem å konsentrere seg så unngår jeg å holde på for mye med nyinnlæring. Trener på det vi kan godt, eller bare holder meg til fysisk trening en stund. Unngår å skape for mye konflikt og gi dem erfaringer på at å ikke høre etter funker (langline på, ikke sette dem i situasjoner hvor jeg er usikker på om det går slik jeg vil etc), men kjører de samme hovedreglene som jeg alltid har og blir hverken mer eller mindre streng. Med hundene jeg har hatt så har jeg hatt god erfaring med å trene spor i disse periodene, men om det er noe for alle vet jeg ikke helt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forandrer meg ikke noe, men forandrer ting jeg gjør. Går heller lange gode turer, enn å trene. Trener på det han kan og ikke annet. Er akkurat like konsekvens som alltid, men koser mer, og prøver å gjøre ting jeg vet han vil, så jeg slipper å bli oppgitt og irritert! :P Ikke det at det alltid fungerer. Men min er jo sikkelig fjortis...! :ermm::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hverdagen blir jeg strengere enn normalt og godtar ingen form for ulydighet eller "bøll".Til tider blir det hardt mot hardt! Ellers blir det mye turer og fysisk trening for å bruke energien til noe positivt som begge trives med. Når det gjelder mer konkurranselydighet har jeg litt lavere forventninger og krav, slik at han takler det godt og det kommer noe positivt ut av det.

Det er slettes ikke alle som får noen tydelig fjortis-periode, så det kan jo hende dere er heldige ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør: Jeg har aldri gjort noe spesielt, jeg. :) Bikkjene gror til og vokser, de blir litt eldre for hver dag. Livet tutler og går som vanlig, jeg tenker aldri på om de nå har kommet til "den og den perioden i sitt liv." :ahappy:

Nåja. Jeg går ikke rundt og tenker på det jeg heller, men det er vel ingen hemmelighet at mange av hundene har perioder der de er utrolig mye vanskeligere enn ellers. Et eller annet må du jo da gjøre annerledes kanskje? Eller lar du bikkja stikke bort til fremmede du møter på tur, feks?

Høres ikke ut som om du har hatt unghund med hormoner før om livet tutler og går som vanlig.. :P

I hverdagen blir jeg strengere enn normalt og godtar ingen form for ulydighet eller "bøll".Til tider blir det hardt mot hardt! Ellers blir det mye turer og fysisk trening for å bruke energien til noe positivt som begge trives med. Når det gjelder mer konkurranselydighet har jeg litt lavere forventninger og krav, slik at han takler det godt og det kommer noe positivt ut av det. Det er slettes ikke alle som får noen tydelig fjortis-periode, så det kan jo hende dere er heldige ;)

Vi håper i det lengste, skal jeg si det! Monti har plutselig fått hard snopp til tider, når han våkner feks. Så noe skjer vel med kroppen hans for tiden, så dette blir spennende nå som han endelig er kommet seg på treningssiden.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro er jo nesten 10 mnd nå, jeg merker puberteten på den måten at ting tar lengre tid, han prøver seg på ting han ikke får lov til- eks. spise bein oppi senga mi, det er fyfy- nå må jeg da hive ned beinet typ 5-6 ganger ekstra før han gir seg :P Jeg må også snakke litt høyere og ha en litt skarpere tone når han gjør 'ulovlige' ting, eller bare for å komme på innkalling. Det virker også som han tåler endel mindre, han syter oftere, syter bare hvis leken eller beinet detter ned fra sofan (går da ikke an å hente det selv skjønner du vel?). Også kan han 'koke' litt i toppen på tur når vi møter andre hunder. Jeg er ganske streng med han, selv om det er puberteten så slipper han ikke unna med ting ;p Nå er vel jeg ganske heldig, for han er veldig rolig inne, så blir vel småhunder fortere ferdig med puberteten har jeg hørt no rykter om også, så jeg ser bare frem til sommern jeg, da tror jeg alt skal være på plass igjen :P

edit: ang trening er det nesten ikke mulig å lære inn noe nytt annet en små trix osv for å trene de små grå. Vi terper endel på det vi allerede kan, tenk hvis innkalling og 'på plass' sitter nå- i denne perioden- ja da sitter det jaggu meg godt seinere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør: Jeg har aldri gjort noe spesielt, jeg. :) Bikkjene gror til og vokser, de blir litt eldre for hver dag. Livet tutler og går som vanlig, jeg tenker aldri på om de nå har kommet til "den og den perioden i sitt liv." :ahappy:

Sånn har det vært med alle hundene vi har hatt også - fram til Willy kom i hus *ler*. Jeg merket det utrolig godt på ham at det brått skjedde ting i kroppen og hodet hans (men det kan jo være fordi han er en veldig "reaktiv" fyr - han er mye liksom, og gjør mye utav det meste *ler*).

Her ble det tur i bånd de periodene han var døv, trente mest bare kontakt og samarbeid på klubben (det var liksom ikke noe poeng å trene vanskelige ting når hodet satt som på kuleledd og øynene gikk i kryss - og det bare var grøt mellom ørene) og gikk lange, gode turer uten de helt store kravene. Dvs jeg slakket vel ikke på de rutinene vi hadde, men jeg gjorde ikke ting vanskeligere heller liksom.

Vi kom oss fint gjennom unghundperioden synes jeg, men jeg skal innrømme at jeg var både svett og frustrert til tider. Jeg har ledd litt av alle dem som skylder på "periodene" i hundens liv - jeg har aldri merket stort til det før, men med Willy har ting vært litt mer tydelig kan man si :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo mest erfaring i å ta over hunder i pubertet så det blir jo ikke helt det samme..

Men jeg husker jo Jonas.

Jeg gjør nok litt som Borderen, er Nazi på rutiner etc, men jenker kravene på lydighetsfronten. Jonas måtte sitte pent før hvert måltid, sitte pent før vi gikk ut døra, fikk ikke være løs etc, det samme gjorde jeg med Loke bare mer ekstremt siden han hadde lett for å utfordre. Med han var jeg nøye på å sette meg ned på hver tur og da skulle han ligge rolig ved siden av meg. Skal ærlig innrømme at det ble fysisk tvangsroing og grensen til slosskamp noen ganger, men med han var det tvingende nødvendig at han lærte at jeg bestemte det meste. Med en hund som er veloppdratt i utgangspunktet tror jeg sjelden det er nødvendig å dra det så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja. Jeg går ikke rundt og tenker på det jeg heller, men det er vel ingen hemmelighet at mange av hundene har perioder der de er utrolig mye vanskeligere enn ellers. Et eller annet må du jo da gjøre annerledes kanskje? Eller lar du bikkja stikke bort til fremmede du møter på tur, feks?

Høres ikke ut som om du har hatt unghund med hormoner før om livet tutler og går som vanlig.. :P

Vi håper i det lengste, skal jeg si det! Monti har plutselig fått hard snopp til tider, når han våkner feks. Så noe skjer vel med kroppen hans for tiden, så dette blir spennende nå som han endelig er kommet seg på treningssiden.. :lol:

Neida, jeg har ikke hatt noen unghunder, jeg. *Telle telle ant hannhundvalper som har vokst opp til greie voksne og kommer til 8* :lol: Forskjellige raser og størrelser, flere ble trent til bruk i jobb, ikke kun "kosehunder." :)

Seriøst så har jeg har aldri tenkt så innmari mye på at bikkja er i den og den perioden av sitt liv. Ting har ikke alltid gått på skinner, men jeg forandrer meg, humøret endrer seg, bikkja forandrer seg osv og sånn er det bare i mitt enkle sinn.

Men nok om det og litt til som faren min alltid sa. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere forbi det siden dere vet perioden går over og kunnskapen kommer tilbake? Hvordan takler dere alt sammen?

Foreløbig har jeg ikke merket så veldig mye til noen vanskelig unghund-periode. Hunden er grei og flink og veldig lydhør ennå... men med et unntak!

Men dette unntaket var altså på en tur ute, vi var ute og gikk. Så møtte vi en jeg kjenner med hunden hans. Vi lot hundene løpe løse og leke, og når vi kom til enden av turveien skulle de kalles inn og få på båndet. Dette er noe hunden min alltid har lystret, når jeg sier "stå" så stanser hun, og blir stående stille og vente til jeg innhenter henne og står der rolig mens jeg får på båndet, og til jeg sier "ok, kom". Det har hun alltid gjort, siden jeg lærte henne stå-kommandoen som liten valp.

Stor var min overraskelse da jeg ropte og jeg ikke fikk den umiddelbare reaksjonen jeg alltid har vært vant til. Hun enset ikke at jeg ropte navnet hennes, og det virket ikke som hun var klar over at jeg ropte ordet "stå" i det hele tatt.

Det var et klassisk tilfelle av "midlertidig døvhet", forårsaket av den flotte og lekne hannhunden hun hadde ved sin side :P

Hunden min var ganske nøyaktig 11 mnd da denne episoden skjedde, så det var ganske nylig, og jeg er fremdeles i sjokktilstand over at det skjedde, hehe :D

Jeg er forberedt på unghund-perioden, og forventer egentlig flere slike episoder fremover. Jeg har bare bestemt meg for å "holde ut" og ikke gjøre så mye annet enn å vente til jeg får gode, gamle bikkja mi tilbake fra unghunds-trollet :P Den eneste forandringen jeg tror jeg kommer til å gjøre, er at "godbitene" jeg hittil har brukt (kun tørrfôrkuler) må byttes ut med noe langt mer attraktivt. De gamle er kanskje ikke bra nok lenger. Jeg tror jeg må utruste meg med pølsebiter e.l., andre særlig gode lokkebiter i lommene fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg har ikke hatt noen unghunder, jeg. *Telle telle ant hannhundvalper som har vokst opp til greie voksne og kommer til 8* :lol: Forskjellige raser og størrelser, flere ble trent til bruk i jobb, ikke kun "kosehunder." :)

Seriøst så har jeg har aldri tenkt så innmari mye på at bikkja er i den og den perioden av sitt liv. Ting har ikke alltid gått på skinner, men jeg forandrer meg, humøret endrer seg, bikkja forandrer seg osv og sånn er det bare i mitt enkle sinn.

Men nok om det og litt til som faren min alltid sa. :ahappy:

Hehe, jeg tror du har hatt altså. Du bare snakka som om du aldri har hatt. Jeg er ikke typen til å irritere meg, grue meg og stresse om ting, men jeg må si jeg tenker litt på denne hormonperioden.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg tror du har hatt altså. Du bare snakka som om du aldri har hatt. Jeg er ikke typen til å irritere meg, grue meg og stresse om ting, men jeg må si jeg tenker litt på denne hormonperioden.. :lol:

Det gjorde jeg også, ganske greit det synes jeg, for overraskelsen er jo at det er mye enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli :P Var sikker på at bikkja skulle bli et monster av dimensjoner. Men han er bare seg selv og litt til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde jeg også, ganske greit det synes jeg, for overraskelsen er jo at det er mye enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli :P Var sikker på at bikkja skulle bli et monster av dimensjoner. Men han er bare seg selv og litt til :P

Kanskje har jeg litt angst fordi det ikke er mange månedene siden sist. Og hun var ganske hormonell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, syns ikke min har vært noe ille til nå, han er 9,5 mnd. Men, jeg har samme rutiner og samme grenser som før, men har lavere krav og mer tålmodighet, liksom. Merker jeg at han er helt off, så dropper jeg ambisjonene om å trene, men tar heller en god tur hvor han får sulle og suse som han vil (men uten trekking med mindre trekkselen er på ;) ). Også tar jeg veldig veldig veldig vare på de stundene hvor han er skikkelig trenbar og superlydhør, for de finnes fortsatt og kommer dettende med jevne mellomrom (oftere og oftere i det siste, hurra!).

Eneste jeg har blitt strengere på er snusing. Jeg bor i et boligfelt med relativt høy tetthet med hunder, da selvfølgelig endel tisper, så det er titt og ofte løpetid rundt om. Merker heldigvis lite på det innendørs, med et unntak, og det er når han blir gående i sporene til (det jeg gjetter er) en løpetispe som har gått forbi nylig, for det skjer bare enkelte ganger at han "klikker helt". Altså, blir fullstendig bulldoser, snuser, peser, slikker, piper, you name it. Så jeg tror det er løpetid :P Det avbryter jeg enkelt og greit, jeg har ikke behov for at han skal bli en siklete kjønnsfrosk, og ser ikke helt hva godt han får ut av å stresse sånn. Jeg bare avleder ham, får ham til å sitte med kontakt, gjennomføre noen enkle kommandoer, gå fot etc, litt avhengig av hvor blåst han er. Er han helt bortevekk går vi rett og slett en annen vei. Er stort sett ikke mye avledning eller mange metrene vi må gå unna godlukta før det er glemt og han er tilbake til normalen med litt mer vanlig snusing og tusling. Mulig jeg tar feil, men sånn jeg oppfatter hunden min blir han rett og slett altfor gira i sånne situasjoner, og jeg tror ikke det er bra for ham å få snuse i seg herlighetene og gire seg opp sånn som han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Jeg lover deg... du MERKER det hvis hunden kommer inn i en slik periode! :lol: Jeg har også alltid fnyst litt av folk som skylder på at hunden er "litt hormonell", men plutselig satt jeg meg en hormonell propell selv! Har ikke merket noe på hunder jeg har hatt tidligere, men Kiter er fjortis. Han lukker ikke øra, men er bare ekstremt hyper og litt bråkete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...