Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler dere unghundperioden med alle hormonene?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, når bikkja blir døv, blind, dum og trassig, hva gjør dere? Blir dere strengere? Ser dere forbi det siden dere vet perioden går over og kunnskapen kommer tilbake? Hvordan takler dere alt sammen?

Med forrige bikkja vår holdt vi egentlig bare ut. Vi hadde uansett større issues. Nå slår det meg med Monti at hormonene sikkert kommer etterhvert - da bør vi kanskje ha en plan for hva vi gjør.

Så, hva gjør DU i hormonperioden?

Skrevet

Jeg trente kortere økter med Selma da de verste hormonene herjet. Jeg ble ikke strengere, da det tross alt ikke er hundens skyld at den er fjortis :lol:

Også husker jeg at jeg ikke kunne ha henne løs de samme plassene, fordi hun løp etter folk og hadde skikkelig dårlig hørsel.Jeg hadde hun løs bare på store sletter osv, ikke på gangveier og stier der vi møtte mye folk.

Og jeg var vel bittelitt mer positiv når hun gjorde noe bra, bare for å oppmuntre liksom.

Skrevet

Når hunden er døv, så blir det langline her. Løs får hunden være når hørselen er til stede.

Jeg har en tro på at jo mer hunden får mulighet til ikke å utføre det den får beskjed om (feks innkalling) jo mer vil han/hun prøve å strekke strikken.

Når Birk var i sin "blonde" periode så hadde vi ganske korte treningsøkter, jobbet da hovedsakelig med ting han kjente til og høy fokus på motivasjon og belønning. Falt han helt vekk, så fikk han en timout i bilen. Konsekvente timeouter gjorde at han etterhvert hentet seg veldig fort inn i gjen. Nyinnlæring tok vi på steder med lite forstyrrelser slik at muligheten for å lykkes var høyere :)

Skrevet

Holder pusten og teller til ti :P

Neida. Her har hormonene skapt svært lite problemer egentlig. Han har hatt perioder hvor fluene tar over for hjernecellene, hvor trening er bortkastet og tur og kos er det beste alternativet, men stort sett er han seg selv. Jeg har derfor ikke igangsatt spesielle tiltak, annet enn å tilpasse hver dag til hans dagsform :)

  • Like 1
Skrevet

Man tar med seg en god slump tolmodighet og langline på tur. Amiga var komplett døv og rabiat i 2-3 mnd, konsekvent langline ute og masse godbiter og ros hver gang hun kom frivillig eller når jeg ropte. Ellers ble det kortere økter med lavere krav fordi hodet var overalt. Alle har vel forskjellige perioder og hvordan de oppfører seg også :)

Skrevet

Jeg syns ikke mine har hatt noen sånne perioder hvor de har vært direkte ulydige, døve, trassige etc. Dog kan det være at jeg bare husker de fine periodene. :lol: Rundt kjønnsmodningen på guttene så var det litt mindre konsentrasjon og mer fluer i hodet da - men aldri noe form for ulydighet (dog var ikke Buster så lydig som jeg ville ha han, men det gjaldt generelt og ikke kun i unghundperioden. Hadde mer med uerfaren eier, og veldig selvstendig og tungmotivert hund å gjøre enn noe annet).

Men når hormonene raser og det er litt vanskelig for dem å konsentrere seg så unngår jeg å holde på for mye med nyinnlæring. Trener på det vi kan godt, eller bare holder meg til fysisk trening en stund. Unngår å skape for mye konflikt og gi dem erfaringer på at å ikke høre etter funker (langline på, ikke sette dem i situasjoner hvor jeg er usikker på om det går slik jeg vil etc), men kjører de samme hovedreglene som jeg alltid har og blir hverken mer eller mindre streng. Med hundene jeg har hatt så har jeg hatt god erfaring med å trene spor i disse periodene, men om det er noe for alle vet jeg ikke helt.

  • Like 3
Skrevet

Jeg fortsetter og sette grenser, men blir ikke noe strengere, det er jo tross alt en vanskelig periode for de og ikke deres feil. Ellers er det vell are og finne fram tolmodighet og ørepropper og ikke begynn med noe nytt når det står på som verst. :)

Skrevet

Jeg forandrer meg ikke noe, men forandrer ting jeg gjør. Går heller lange gode turer, enn å trene. Trener på det han kan og ikke annet. Er akkurat like konsekvens som alltid, men koser mer, og prøver å gjøre ting jeg vet han vil, så jeg slipper å bli oppgitt og irritert! :P Ikke det at det alltid fungerer. Men min er jo sikkelig fjortis...! :ermm::whistle:

Skrevet

I hverdagen blir jeg strengere enn normalt og godtar ingen form for ulydighet eller "bøll".Til tider blir det hardt mot hardt! Ellers blir det mye turer og fysisk trening for å bruke energien til noe positivt som begge trives med. Når det gjelder mer konkurranselydighet har jeg litt lavere forventninger og krav, slik at han takler det godt og det kommer noe positivt ut av det.

Det er slettes ikke alle som får noen tydelig fjortis-periode, så det kan jo hende dere er heldige ;)

Skrevet
Siden du spør: Jeg har aldri gjort noe spesielt, jeg. :) Bikkjene gror til og vokser, de blir litt eldre for hver dag. Livet tutler og går som vanlig, jeg tenker aldri på om de nå har kommet til "den og den perioden i sitt liv." :ahappy:

Nåja. Jeg går ikke rundt og tenker på det jeg heller, men det er vel ingen hemmelighet at mange av hundene har perioder der de er utrolig mye vanskeligere enn ellers. Et eller annet må du jo da gjøre annerledes kanskje? Eller lar du bikkja stikke bort til fremmede du møter på tur, feks?

Høres ikke ut som om du har hatt unghund med hormoner før om livet tutler og går som vanlig.. :P

I hverdagen blir jeg strengere enn normalt og godtar ingen form for ulydighet eller "bøll".Til tider blir det hardt mot hardt! Ellers blir det mye turer og fysisk trening for å bruke energien til noe positivt som begge trives med. Når det gjelder mer konkurranselydighet har jeg litt lavere forventninger og krav, slik at han takler det godt og det kommer noe positivt ut av det. Det er slettes ikke alle som får noen tydelig fjortis-periode, så det kan jo hende dere er heldige ;)

Vi håper i det lengste, skal jeg si det! Monti har plutselig fått hard snopp til tider, når han våkner feks. Så noe skjer vel med kroppen hans for tiden, så dette blir spennende nå som han endelig er kommet seg på treningssiden.. :lol:

Skrevet

Aro er jo nesten 10 mnd nå, jeg merker puberteten på den måten at ting tar lengre tid, han prøver seg på ting han ikke får lov til- eks. spise bein oppi senga mi, det er fyfy- nå må jeg da hive ned beinet typ 5-6 ganger ekstra før han gir seg :P Jeg må også snakke litt høyere og ha en litt skarpere tone når han gjør 'ulovlige' ting, eller bare for å komme på innkalling. Det virker også som han tåler endel mindre, han syter oftere, syter bare hvis leken eller beinet detter ned fra sofan (går da ikke an å hente det selv skjønner du vel?). Også kan han 'koke' litt i toppen på tur når vi møter andre hunder. Jeg er ganske streng med han, selv om det er puberteten så slipper han ikke unna med ting ;p Nå er vel jeg ganske heldig, for han er veldig rolig inne, så blir vel småhunder fortere ferdig med puberteten har jeg hørt no rykter om også, så jeg ser bare frem til sommern jeg, da tror jeg alt skal være på plass igjen :P

edit: ang trening er det nesten ikke mulig å lære inn noe nytt annet en små trix osv for å trene de små grå. Vi terper endel på det vi allerede kan, tenk hvis innkalling og 'på plass' sitter nå- i denne perioden- ja da sitter det jaggu meg godt seinere :D

Skrevet
Siden du spør: Jeg har aldri gjort noe spesielt, jeg. :) Bikkjene gror til og vokser, de blir litt eldre for hver dag. Livet tutler og går som vanlig, jeg tenker aldri på om de nå har kommet til "den og den perioden i sitt liv." :ahappy:

Sånn har det vært med alle hundene vi har hatt også - fram til Willy kom i hus *ler*. Jeg merket det utrolig godt på ham at det brått skjedde ting i kroppen og hodet hans (men det kan jo være fordi han er en veldig "reaktiv" fyr - han er mye liksom, og gjør mye utav det meste *ler*).

Her ble det tur i bånd de periodene han var døv, trente mest bare kontakt og samarbeid på klubben (det var liksom ikke noe poeng å trene vanskelige ting når hodet satt som på kuleledd og øynene gikk i kryss - og det bare var grøt mellom ørene) og gikk lange, gode turer uten de helt store kravene. Dvs jeg slakket vel ikke på de rutinene vi hadde, men jeg gjorde ikke ting vanskeligere heller liksom.

Vi kom oss fint gjennom unghundperioden synes jeg, men jeg skal innrømme at jeg var både svett og frustrert til tider. Jeg har ledd litt av alle dem som skylder på "periodene" i hundens liv - jeg har aldri merket stort til det før, men med Willy har ting vært litt mer tydelig kan man si :D.

Skrevet

Jeg har jo mest erfaring i å ta over hunder i pubertet så det blir jo ikke helt det samme..

Men jeg husker jo Jonas.

Jeg gjør nok litt som Borderen, er Nazi på rutiner etc, men jenker kravene på lydighetsfronten. Jonas måtte sitte pent før hvert måltid, sitte pent før vi gikk ut døra, fikk ikke være løs etc, det samme gjorde jeg med Loke bare mer ekstremt siden han hadde lett for å utfordre. Med han var jeg nøye på å sette meg ned på hver tur og da skulle han ligge rolig ved siden av meg. Skal ærlig innrømme at det ble fysisk tvangsroing og grensen til slosskamp noen ganger, men med han var det tvingende nødvendig at han lærte at jeg bestemte det meste. Med en hund som er veloppdratt i utgangspunktet tror jeg sjelden det er nødvendig å dra det så langt.

Skrevet

Ser dere forbi det siden dere vet perioden går over og kunnskapen kommer tilbake? Hvordan takler dere alt sammen?

Foreløbig har jeg ikke merket så veldig mye til noen vanskelig unghund-periode. Hunden er grei og flink og veldig lydhør ennå... men med et unntak!

Men dette unntaket var altså på en tur ute, vi var ute og gikk. Så møtte vi en jeg kjenner med hunden hans. Vi lot hundene løpe løse og leke, og når vi kom til enden av turveien skulle de kalles inn og få på båndet. Dette er noe hunden min alltid har lystret, når jeg sier "stå" så stanser hun, og blir stående stille og vente til jeg innhenter henne og står der rolig mens jeg får på båndet, og til jeg sier "ok, kom". Det har hun alltid gjort, siden jeg lærte henne stå-kommandoen som liten valp.

Stor var min overraskelse da jeg ropte og jeg ikke fikk den umiddelbare reaksjonen jeg alltid har vært vant til. Hun enset ikke at jeg ropte navnet hennes, og det virket ikke som hun var klar over at jeg ropte ordet "stå" i det hele tatt.

Det var et klassisk tilfelle av "midlertidig døvhet", forårsaket av den flotte og lekne hannhunden hun hadde ved sin side :P

Hunden min var ganske nøyaktig 11 mnd da denne episoden skjedde, så det var ganske nylig, og jeg er fremdeles i sjokktilstand over at det skjedde, hehe :D

Jeg er forberedt på unghund-perioden, og forventer egentlig flere slike episoder fremover. Jeg har bare bestemt meg for å "holde ut" og ikke gjøre så mye annet enn å vente til jeg får gode, gamle bikkja mi tilbake fra unghunds-trollet :P Den eneste forandringen jeg tror jeg kommer til å gjøre, er at "godbitene" jeg hittil har brukt (kun tørrfôrkuler) må byttes ut med noe langt mer attraktivt. De gamle er kanskje ikke bra nok lenger. Jeg tror jeg må utruste meg med pølsebiter e.l., andre særlig gode lokkebiter i lommene fremover.

Skrevet

Neida, jeg har ikke hatt noen unghunder, jeg. *Telle telle ant hannhundvalper som har vokst opp til greie voksne og kommer til 8* :lol: Forskjellige raser og størrelser, flere ble trent til bruk i jobb, ikke kun "kosehunder." :)

Seriøst så har jeg har aldri tenkt så innmari mye på at bikkja er i den og den perioden av sitt liv. Ting har ikke alltid gått på skinner, men jeg forandrer meg, humøret endrer seg, bikkja forandrer seg osv og sånn er det bare i mitt enkle sinn.

Men nok om det og litt til som faren min alltid sa. :ahappy:

Hehe, jeg tror du har hatt altså. Du bare snakka som om du aldri har hatt. Jeg er ikke typen til å irritere meg, grue meg og stresse om ting, men jeg må si jeg tenker litt på denne hormonperioden.. :lol:

Skrevet

Hehe, jeg tror du har hatt altså. Du bare snakka som om du aldri har hatt. Jeg er ikke typen til å irritere meg, grue meg og stresse om ting, men jeg må si jeg tenker litt på denne hormonperioden.. :lol:

Det gjorde jeg også, ganske greit det synes jeg, for overraskelsen er jo at det er mye enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli :P Var sikker på at bikkja skulle bli et monster av dimensjoner. Men han er bare seg selv og litt til :P

Skrevet

Det gjorde jeg også, ganske greit det synes jeg, for overraskelsen er jo at det er mye enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli :P Var sikker på at bikkja skulle bli et monster av dimensjoner. Men han er bare seg selv og litt til :P

Kanskje har jeg litt angst fordi det ikke er mange månedene siden sist. Og hun var ganske hormonell :P

Skrevet

Tja, syns ikke min har vært noe ille til nå, han er 9,5 mnd. Men, jeg har samme rutiner og samme grenser som før, men har lavere krav og mer tålmodighet, liksom. Merker jeg at han er helt off, så dropper jeg ambisjonene om å trene, men tar heller en god tur hvor han får sulle og suse som han vil (men uten trekking med mindre trekkselen er på ;) ). Også tar jeg veldig veldig veldig vare på de stundene hvor han er skikkelig trenbar og superlydhør, for de finnes fortsatt og kommer dettende med jevne mellomrom (oftere og oftere i det siste, hurra!).

Eneste jeg har blitt strengere på er snusing. Jeg bor i et boligfelt med relativt høy tetthet med hunder, da selvfølgelig endel tisper, så det er titt og ofte løpetid rundt om. Merker heldigvis lite på det innendørs, med et unntak, og det er når han blir gående i sporene til (det jeg gjetter er) en løpetispe som har gått forbi nylig, for det skjer bare enkelte ganger at han "klikker helt". Altså, blir fullstendig bulldoser, snuser, peser, slikker, piper, you name it. Så jeg tror det er løpetid :P Det avbryter jeg enkelt og greit, jeg har ikke behov for at han skal bli en siklete kjønnsfrosk, og ser ikke helt hva godt han får ut av å stresse sånn. Jeg bare avleder ham, får ham til å sitte med kontakt, gjennomføre noen enkle kommandoer, gå fot etc, litt avhengig av hvor blåst han er. Er han helt bortevekk går vi rett og slett en annen vei. Er stort sett ikke mye avledning eller mange metrene vi må gå unna godlukta før det er glemt og han er tilbake til normalen med litt mer vanlig snusing og tusling. Mulig jeg tar feil, men sånn jeg oppfatter hunden min blir han rett og slett altfor gira i sånne situasjoner, og jeg tror ikke det er bra for ham å få snuse i seg herlighetene og gire seg opp sånn som han gjør.

Skrevet

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Skrevet

Jeg har aldri merket noen "perioder" på mine. Det har blitt noen hunder i årenes løp, både tisper og hanner. Kanskje jeg er sløv og ikke merker forandringene?

Jeg lover deg... du MERKER det hvis hunden kommer inn i en slik periode! :lol: Jeg har også alltid fnyst litt av folk som skylder på at hunden er "litt hormonell", men plutselig satt jeg meg en hormonell propell selv! Har ikke merket noe på hunder jeg har hatt tidligere, men Kiter er fjortis. Han lukker ikke øra, men er bare ekstremt hyper og litt bråkete.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har selv ikke mye erfaring med tenåringer, siden Nitro er min første hanne. Hannene pleier å være værst, og jeg har hele tiden hatt i bakhodet dette med pubertet og slikt. Jeg har rutiner hjemme som skal følges. Så her tillates det ingen unnasluntring. Så der er jeg ganske streng. Og noen ganger må jeg være mer streng pga ører som er mer lukket. Trening ser jeg an hunden der og da. Jeg setter litt krav, men blir det bare ball så stopper jeg heller opp og avslutter med noe enkelt. Har han tendenser til å bli døv ute og får lengere radius, er det frem med langtau. Jeg prøver å unngå å komme i konflinkt, men heller prøve å være ekstra tålmodig og bestemt.

Men klart, noen dager er man bare mer lei og sliten og tåler en tullebukk mindre. Da kan det lønne seg å bare gå en liten tur og koble av så godt man kan, evnt. la noen andre gå tur den dagen. :)

Skrevet

Har vel hatt flaks, da. Jeg har hatt 3 unghundschäfere og trent som vanlig, uten at de har tatt av, i løpet av de siste årene har jeg hatt 2 beardishanner og heller ikke merket noe på dem. Så har jeg hatt flere tisper, schäfere, blanding beardiser og løwchen. Har ikke hatt noe problemer med noen. Kanskje en av beardistispene som var et monster i et par måneder, men det var det, liksom. Hun var helt trenbar og ble stilt på den tiden uten problemer. Hun hadde aldri "tette" ører.

Skrevet

Om det er pga av løpetisper så ber jeg han om å skjerpe seg. Han får ikke lov å skape seg og bli tulling i nærheten av løpetisper, verste jeg vet og ekstremt usjarmerende.

Hormoner som løper løpsk i kroppen så gjør jeg det enkelt og slutter innlæring og går tilbake til det essensielle- Komme på innkalling og oppføre seg ok til det går over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...