Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Skrevet

Rachel Engsbråthen (husker ikke kennelnavnet i farta) driver jo med Xolo. Hun kan, om hun ikke har miniatyr, helt sikkert sette deg i kontakt med noen:-)

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Moren til en på jobben min driver med mexer, tror ikke hun har miniatyrer men kan jo høre med henne om kan anbefale noen :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Da har jeg sendt melding til henne :)

Jeg er selv ganske interessert i mexicanern og SKAL ha det etterhvert :)

Skrevet

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel?

ETTER REDIGERT:

Glem det ovenfor.

Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Moren til han jeg snakket om er en av de få som har faktisk, hun importerte to i september :) Jeg kan sende deg nr hennes på PM om du vil :)

Hun driver kennel Local Hero http://www.localhero.no/

Sendte henne mail i går selv, hun skal ha både miniatyrkull i år og til neste år, spennende!

Men ellers takk :)

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Skrevet

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lundii, tispa jeg har som blir 3 år i august, er veldig liten, 41 cm(en cm under rasestandard, tispene skal være 42-46cm med avvik til 50 cm), og veier omtrent 7,5 kg når hun er i passelig hold. Hun er litt større enn en italiener, de skal jo være max 38cm høye, hun kan såvidt bruke dekken sydd for italiener, men hun er mye "kraftigere", ser mye mer robust ut. Broren hennes fra samme kull, Mayhem, er 52 cm høy(maxstr ifølge rasestandard for hannhund er 50 cm med avvik til 52cm), og veier vel 12-13,5 kg et sted. Han kan bruke dekken sydd for whippet, selv om de gjerne er littegrann store.

Martin, hannhunden jeg har nå, er 50 cm høy og veier 14,6 kg(bare muskler). Han er en fin etnahannhund, selv om jeg personlig gjerne liker dem litt mindre, rundt 48 cm. :ahappy:

Det er stor variasjon innen rasen, men som regel ligger tispene på 44-45 cm, hannhundene på 47-49cm. Rasen har en tendens til å bli for stor heller enn for liten, det er også en av grunnene til at jeg velger å bruke Lundii i avl etterhvert selv om hun er litt liten for rasen. (så fremt hun fortsatt holder seg frisk og har et godt gemytt, såklart).

Ellers tar de veldig liten plass inne, alle de jeg kjenner ligger og slapper av inne når det ikke skjer noe spesielt. :ahappy: De er gjerne veldig aktive ute, men hverken Lundii eller Martin KREVER trim eller aktivisering, selv om de blir veldig glade når de får det!

Lundii er forøvrig vokst opp med to bichon frisé og en storpuddel, mens Martin er vokst opp med italiensk mynde, så de går godt med både mindre og større raser. :ahappy:

Etter min mening er det en perfekt mellomstor hund, akkurat stor nok til å ta med på alt, men liten nok til å ikke kreve så mye plass overalt. :ahappy:

Skrevet

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Hvorfor det egentlig?

Skrevet

*klipp*

Tusen takk for så utfyllende svar! Setter stor pris på personlige opplevelser med rasen, og om det er greit, legger jeg deg til på min venneliste, så skal jeg huske på deg til senere tid om jeg vil sende deg en pm. :)

Hvorfor det egentlig?

Rett og slett bare fordi jeg tenker det er lettere for han å kunne tilvenne seg en valp/unghund som ikke blir for voldsom/for stor for han. Tenker veldig mye på det angående rasevalg, at gemyttet og størrelse også er nødt til å matche han på best mulig måte, om det blir en liten valp.

Skrevet

33 cm i mankhøyde.

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)
Skrevet

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Har egentlig tanker generelt om at en hvilken som helst valp kunne ha blitt mye også, selvom jeg egentlig tror det hadde gått greit, så lenge jeg har forhåndsregler og steder han kan få være helt i fred uten valpemas når det blir litt mye.

Han har aldri vært aggressiv mot en hund eller slik, men vet at han unngår hunder som blir "for mye" og ikke synes noe om dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...