Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

tail2.jpgtail.jpg

  • Like 1
  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Skrevet

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Skrevet

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Skrevet

Hale er jo bare en ufarlig fysisk del, etter min mening..

Det jeg ser på GD som noe av det verste er "labradorisering" og mangel på mot. Det gir feige, pysete hunder som oftere får atferdsproblemer, enten det ersmisking/demping, matforsvar, menneskeaggresjon, miljøberørthet, varsling og vakting osv. En GD skal være stolt og MODIG, det nevnes minst tre ganger i rasestandarden, men de virkelige overlegne og trygge GD virker det som man finner sjeldnere og sjeldnere..

Fysisk er det varierende fra type til type hva som prioriteres, så der er det vanskeligere å si noe spesifikt, iom at det ikke er til ren hinder for bevegelse/kondisjon/funksjon.

  • Like 1
Skrevet

På rottweileren merker jeg også mer og mer krøllhale, hale som bæres over ryggen. Det ekke pent i heletatt spør du meg, jeg ser det ofte på brukslinjene mener jeg. Og er 100% enig i at dobermann ikke kler denne elghund-halen :blink:

På dalmisen syns jeg at jeg ser en del dårlige rygger/overlinjer ute å går. Og noen har overdrevent fallende kryss (de skal ha litt fallende kryss i henhold til rasestd). :) Men ellers så ser jeg ikke så mye rart, har ikke tenkt nøye over det.

Skrevet (endret)

Når det kommer til ting jeg syns er belastene:

Meget dårlige bakbensvinkler (eller manglene sådann).

Annet som ikke er belastene:

  • Høyt halefeste så de løper rundt med "rett opp" hale.
  • Smale bryst.
  • Meget grovt bygget (litt "ACD" aktig, tønneformet med "korte" ben. Og som det står i den utvidete rasestandaren som alvorlig feil: Any sign of coarseness, cloddiness - being massive or heavy. Og under "bedømmning" The Kelpie must at all times be distinguished from the Cattle Dog with the latter’s greater substance, much stronger head, more pronounced spring of rib and heavier bone. Og ja, dette er det som plager meg mest av de 3 tingene :P

Mentalt, og meget utypisk:

Sosialt usikker (men det jeg lurer på er om man ser det mer nå pga det har vært en økning på hunder innen rasen som stilles og det blir lagt merke til i utstillingsringen)

Endret av Jonna
Skrevet (endret)

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

tail2.jpgtail.jpg

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Nå er vel forskjellen er at Dobermann har vel enda ikke rasestandarden hvordan halen skal være, mens det har rottweileren.. Hos rottweileren blir dette sjeldent slått ned på, men det er ikke ønskelig, men heller ikke en økende trend vil jeg påstå..

Edit: lagt til et par ord..

Endret av Krutsi
Skrevet

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Helt enig, og også noen som er "overpelset" til å funke i skogen hele året :P

Vi kunne hatt bedre fronter og kryss syntes jeg, ellers er det noen veldige høye haler (som avles på) innimellom, men det er jo en liten sak om halefestet er korrekt og bikkja er bra ellers :)

Skrevet

Lancashire Heeler: Hunder som har alt for lite luft mellom kropp og bakken, store tunge og lite funksjonelle hunder med tanke på hva rasen er avlet som.

Når det kommer til tidligere rase (Rottweiler) så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Takk SandyEyeCandy. Gikk meg hus forbi at jeg ikke hadde tatt med rasen. Jeg klarte ikke en gang få med bilde ser jeg :)

  • Like 1
Skrevet

En hale har veldig mye å si på hele helhetsbildet av hunden. En krøllhale er en drastisk endring på hele hunden kontra den normale halen. Dessuten, må ikke anatomien i haleregionen endres noe for å halen skal kunne krølles slik den gjør? Jeg klarer jo ikke å bøye halen på min hun slik som på bildet.

En annen ting jeg ikke liker på rasen er størrelsen. Europeiske dobbere blir bare større og tyngre. Rasen ønskes å være medium bygget og atletiske, men når de blir store,massive drog på 45 + kg så mister man det bildet. Dessuten sliter mange med knær og ledd, ikke så rart. Se bare på amerikanske dobbere, de ser helt annerledes ut, slankere og lettere. Noen ganger lurer jeg på om det er en rottman man ser på eller en slank rottweiler eller kraftig dobber, Det bør ikke være noen tvil på at det er en dobber. Syns jeg.

På greyhound syns jeg mange blir for lange i ryggen. Dette i seg selv er ikke så bra. Og så kommer overdrevne bakbensvinkler. Dette er jeg personlig ikke så glad i. Jeg ser at dette ikke tas hensyn til i avelen. De avler på noe overdrevne hunder, og de vinner mye på utstillinger. Og noen har mer marker stopp, det skal ikke være det. Jeg syns også at det bør være tydelig kjønnsforskjeller. At hanner er tydelig maskuline og ikke ser ut som tisper. (og der har jeg sett flere som jeg må se under magen på for å se skjønner :P)

Skrevet (endret)

En hale har veldig mye å si på hele helhetsbildet av hunden. En krøllhale er en drastisk endring på hele hunden kontra den normale halen. Dessuten, må ikke anatomien i haleregionen endres noe for å halen skal kunne krølles slik den gjør? Jeg klarer jo ikke å bøye halen på min hun slik som på bildet.

Klart en hale har mye å si på helhetsbildet av hunden, men igjen; hvis du leser rasestandarden, er den skrevet for kupertehaler.. Det er derfor ikke mer "galt" med en grisehale eller en vanlig hale, sånn sett.. Så der vil jo det bare gå på smak og behag, i alle fall man får en standarisert hale..

Da man gikk over ifra kuperingshaler til vanlig haler, må krysset endres for å få en god hale, ettersom jeg har fått med meg. Så det er muligens den jobben som ikke er helt ferdig. Ellers så kan vel også musklaturen i halen ha noe å si for evt grisehaler..

Edit: la til et par ting

Endret av Krutsi
Skrevet

Nå er vel forskjellen er at Dobermann har vel enda ikke rasestandarden hvordan halen skal være, mens det har rottweileren..

I standaren står det fortsatt beskrevet kupert, så det er ganske dårlig. Det står også at den beholdes naturlig ved ikke-kuperings land. Så da blir spørsmålet: hva ser folk på som naturlig? De aller fleste ser på halen som sabel hale (svakt buet opp over ryggen), og flesteparten av hundene har slik hale. Så at det kommer innlag av grisehaler bør det ikke blandes inn. Man må beholde et likt utseende på rasen, ikke ett sett med naturlig hale og ett sett med grisehaler. Syns det er for slapphendt av folk å ikke tenke på dette. Det er på høy tid å sette en standard på hvordan den skal se ut.

Skrevet

I standaren står det fortsatt beskrevet kupert, så det er ganske dårlig. Det står også at den beholdes naturlig ved ikke-kuperings land. Så da blir spørsmålet: hva ser folk på som naturlig? De aller fleste ser på halen som sabel hale (svakt buet opp over ryggen), og flesteparten av hundene har slik hale. Så at det kommer innlag av grisehaler bør det ikke blandes inn. Man må beholde et likt utseende på rasen, ikke ett sett med naturlig hale og ett sett med grisehaler. Syns det er for slapphendt av folk å ikke tenke på dette. Det er på høy tid å sette en standard på hvordan den skal se ut.

Ettersom jeg vet, så foregår det en diskusjon allerede i miljøet om å prøve å få til en slik standard.. Det ble sagt at det mest naturlige var muligens å se på rottweilers standard, siden de har vært kuperingsrase og nå har en rasestandard på halen..

Men som sagt i innlegget over; nå i prinsippet er ikke en grisehale mer feil enn en vanlig hale, hvis det er naturlig for den hunden å ha halen sin i en grisehale.. Så først bør man vel få en standard på plass før man kan få gjort noe mer..

Skrevet

På papillon; Små "Chihuahua" papilloner med kjempemarkert stopp, eplerund skalle og utstikkende øyne! Papilloner skal være store (ja, altså.. papilloner er jo ikke store, men jeg liker at de har litt størrelse), robuste og elegante de! Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Sånn skal dem se ut :D

29125_10150171423715321_779245320_11907351_458759_n.jpg

Skrevet

På papillon; Små "Chihuahua" papilloner med kjempemarkert stopp, eplerund skalle og utstikkende øyne! Papilloner skal være store (ja, altså.. papilloner er jo ikke store, men jeg liker at de har litt størrelse), robuste og elegante de! Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Sånn skal dem se ut :D

29125_10150171423715321_779245320_11907351_458759_n.jpg

Jeg synes overhode ikke de skal være store! Standarden sier maks 5 kg, og rasen er en miniatyr. Så når jeg hører folk avler på tisper på 7 kg så synes jeg man bommer litt. Dvergpreg er derimot ikke noe jeg liker, men det er ikke nødvendigvis sånn at liten størrelse er ensbetydende med dvergpreg. De skal se store ut selv om de er små på en måte. Dessuten sier jo standarden at de kan være ned i 1,5 kg, så når folk sutrer over at det er altfor mange små hunder så er det jo ikke annet enn at rasestandarden legger opp til at man kan avle på et ganske stort spenn av hunder når det kommer til vekt.

Oppdretteren til Leja har relativt små hunder, spesielt et par tisper som er knappe 3 kg. Men de har virkelig ikke dvergpreg og har en sporty, funksjonell kropp. Det er mye verre at man avler på hunder uten kropp synes jeg. Noen hunder vinner og vinner, men har jo ikke bakstell overhode.

Når det gjelder vannhundens utvikling har jeg mye mer å utsette, for å si det sånn. Får utdype når jeg ikke skiver på mobil.

Skrevet

Jeg synes overhode ikke de skal være store! Standarden sier maks 5 kg, og rasen er en miniatyr. Så når jeg hører folk avler på tisper på 7 kg så synes jeg man bommer litt. Dvergpreg er derimot ikke noe jeg liker, men det er ikke nødvendigvis sånn at liten størrelse er ensbetydende med dvergpreg. De skal se store ut selv om de er små på en måte. Dessuten sier jo standarden at de kan være ned i 1,5 kg, så når folk sutrer over at det er altfor mange små hunder så er det jo ikke annet enn at rasestandarden legger opp til at man kan avle på en ganske stort spenn av hunder når det kommer til vekt.

Når det gjelder vannhundens utvikling har jeg mye mer å utsette, for å si det sånn. Får utdype når jeg ikke skiver på mobil.

De fleste store hunder er uansett ikke over 5 kg, iallefall ikke mye ;) Men Frøken veier litt over 5 kg, men hun er absolutt ikke stor. At de kan være nede i 1,5 kg betyr jo absolutt ikke at det er sundt, de fleste små tisper har problemer med å føde ifh til de store. De store får oftest nesten "normal hund" størrelse på kullene sine, i motsettning til de små med dvergpreg som får 1-2 ofte. Miniatyrhunddommer og mangeårig opdretter på papillon, Linda Kjeksrud sier også det har vært en absolutt sammenheng mellom størrelse/dvergpreg og åpen fontanell og patella lux. Det slo aldri feil. Så når større er både sundere og etter min mening mye penere så liker jeg dem best jeg :)

Skrevet

På kooiker; Dårlig mentalitet, lite fokus på str (men nå er standarden strengere på det punktet, så da kan det hende det endrer seg), også syns jeg det er alt for varierende pelskvalitet rundt omkring (en kooiker skal takle å arbeide i dårlig, vått vær og i forbindelse med vann, det er alt for mange med "ullpels" som tover og binder til seg alt av snø og generelt ser dårlig ut). Og så er det litt for mye tjukke kooikere, men heldigvis blir det stort sett kommentert (og trekt for) på utstilling...

Skrevet

Hunder som har alt for lite luft mellom kropp og bakken, store tunge og lite funksjonelle hunder med tanke på hva rasen er avlet som.

Når det kommer til tidligere rase så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Litt kjekt å vite hva slags rase du snakker om. :)

Vi begynner å få altfor store, tunge hunder med voldsomme pelser. Shibaer skal være lette, moderate og funksjonelle. I tillegg er det innmari mye drittatal oppførsel der ute, noe det blir opp til en enkelte oppdretter og eier å ta tak i, så lenge det finnes oppdrettere som synes det er stas med klin gærne hannhunder som ikke kan ses på av andre hunder eller tisper som heller hyler og bærer seg enn å snu seg unna.

På den andre enden av skalaen har også vi labradoriseringa av hundene. Shibaer skal være selvstendige og trygge, og ikke bry seg nevneverdig om at et vilkårlig menneske synes de er gøyale eller pene. Dette ser jeg kan gi utslag i litt puslete hunder mentalt som trenger mye førerstøtte. Sånn skal de IKKE være.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Skrevet

På den andre enden av skalaen har også vi labradoriseringa av hundene. Shibaer skal være selvstendige og trygge, og ikke bry seg nevneverdig om at et vilkårlig menneske synes de er gøyale eller pene. Dette ser jeg kan gi utslag i litt puslete hunder mentalt som trenger mye førerstøtte. Sånn skal de IKKE være.

Og da blir de i tillegg helt ubrukelig i skogen, jaktfolk vil ikke ha skopussere..

Og en ting til som jeg syns er trist, er det jeg oppfatter som en manglende interesse for å beholde jaktegenskapene til shibaen. Det er en viktig del av shibaen, og forsvinner det, forsvinner mye av det jeg syns er spesielt med den.

  • Like 2
Skrevet

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Skrevet

En ting som utmerker seg veldig i rasen min (dansk svensk gårdshund), er krøllhale. Og det er en feil i forhold til standarden. Men ser sjeldent at det blir trukket for på utstilling. Men det jeg syntes er enda verre er haler som ligger som en stiv stokk langs ryggen. Det er også en feil i forhold til standard, og det ser jo veldig merkelig ut!

Ellers er det mye snakk om at individene bare blir større og større, men jeg syntes man har klart og innhente seg, og jeg ser fler og fler små individer, spesielt tisper nå enn før. De fleste dommere sier også at kvaliteten på junior/unghund-tispene er meget høy og at hvis det fortsetter slik blir rasen bare enda bedre.

Ellers er det noen oppdrettere som avler på gårdshunder som nesten ser mer ut som Jack russel terriere. Virker som at noen fokuserer kun på utseende, og at de skal være mest mulig kraftig og klumpete og små. Og slik skal de jo ikke være!

  • Like 1
Skrevet

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Hehe, jeg sitter med akkurat det samme spørsmålet. De få gangene jeg har hørt om "labradorisering", så har det gått ut på at hundene er mer sosiale og trygge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...