Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

tail2.jpgtail.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hale er jo bare en ufarlig fysisk del, etter min mening..

Det jeg ser på GD som noe av det verste er "labradorisering" og mangel på mot. Det gir feige, pysete hunder som oftere får atferdsproblemer, enten det ersmisking/demping, matforsvar, menneskeaggresjon, miljøberørthet, varsling og vakting osv. En GD skal være stolt og MODIG, det nevnes minst tre ganger i rasestandarden, men de virkelige overlegne og trygge GD virker det som man finner sjeldnere og sjeldnere..

Fysisk er det varierende fra type til type hva som prioriteres, så der er det vanskeligere å si noe spesifikt, iom at det ikke er til ren hinder for bevegelse/kondisjon/funksjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På rottweileren merker jeg også mer og mer krøllhale, hale som bæres over ryggen. Det ekke pent i heletatt spør du meg, jeg ser det ofte på brukslinjene mener jeg. Og er 100% enig i at dobermann ikke kler denne elghund-halen :blink:

På dalmisen syns jeg at jeg ser en del dårlige rygger/overlinjer ute å går. Og noen har overdrevent fallende kryss (de skal ha litt fallende kryss i henhold til rasestd). :) Men ellers så ser jeg ikke så mye rart, har ikke tenkt nøye over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til ting jeg syns er belastene:

Meget dårlige bakbensvinkler (eller manglene sådann).

Annet som ikke er belastene:

  • Høyt halefeste så de løper rundt med "rett opp" hale.
  • Smale bryst.
  • Meget grovt bygget (litt "ACD" aktig, tønneformet med "korte" ben. Og som det står i den utvidete rasestandaren som alvorlig feil: Any sign of coarseness, cloddiness - being massive or heavy. Og under "bedømmning" The Kelpie must at all times be distinguished from the Cattle Dog with the latter’s greater substance, much stronger head, more pronounced spring of rib and heavier bone. Og ja, dette er det som plager meg mest av de 3 tingene :P

Mentalt, og meget utypisk:

Sosialt usikker (men det jeg lurer på er om man ser det mer nå pga det har vært en økning på hunder innen rasen som stilles og det blir lagt merke til i utstillingsringen)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke dette meningen at skal være et "baksnakkings" emne, så håper dere kan være litt diskre med å ikke nevne oppdrettere eller legge ut tydelige bilder av hunder som kan kjennes igjen. Men dette er et tema jeg syns er interessant, og det virker som at folk har ulike oppfatninger på hva de syns er OK og ikke.

Hva syns du er en negativ utviklingen til rasen du har? At du ser oppdrettere avler på? Er det trekk som du ser oftere som er mer i negativ retning, i dine øyne? Det kan være alt fra anatomien til mindre trekk, pels, farge osv. Gjerne del bilder hvis det lar seg gjøre.

Jeg kan begynne:

Jeg ser på dobermann at de begynner å få krøllhale! Det ikke pent! Jeg syns det er meget rart at ikke folk/dommere reagerer på dette og unngår dette i avelen. En dobermann skal ha sabel hale, ikke krøll, det blir totalt galt! Jeg kjenner jeg blir litt sur når de sier: jeg eeelsker krøllhaler på dem. Jeg hadde sett på det som en stor feil hadde jeg fått en med slik hale.

tail2.jpgtail.jpg

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Nå er vel forskjellen er at Dobermann har vel enda ikke rasestandarden hvordan halen skal være, mens det har rottweileren.. Hos rottweileren blir dette sjeldent slått ned på, men det er ikke ønskelig, men heller ikke en økende trend vil jeg påstå..

Edit: lagt til et par ord..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det reagerte jeg også på da jeg holdt på med Dobermann. Og det eeer ikke pent med grisehale på de, altså! Mener å huske om at rasestandarden ikke ville ha det? Da er det rart at ingen bryr seg ... for det begynner jo faktisk å bli et stort problem. Sett det en del på Rottweiler også.

Tror ikke jeg har så mye negativt å si om mine raser, faktisk. Men jeg kan se at det er en del store flats der ute (inkludert min egen), og jeg ser at det vil bli noget upraktisk på brukshundsiden i skogen.

Helt enig, og også noen som er "overpelset" til å funke i skogen hele året :P

Vi kunne hatt bedre fronter og kryss syntes jeg, ellers er det noen veldige høye haler (som avles på) innimellom, men det er jo en liten sak om halefestet er korrekt og bikkja er bra ellers :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lancashire Heeler: Hunder som har alt for lite luft mellom kropp og bakken, store tunge og lite funksjonelle hunder med tanke på hva rasen er avlet som.

Når det kommer til tidligere rase (Rottweiler) så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Takk SandyEyeCandy. Gikk meg hus forbi at jeg ikke hadde tatt med rasen. Jeg klarte ikke en gang få med bilde ser jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hale har veldig mye å si på hele helhetsbildet av hunden. En krøllhale er en drastisk endring på hele hunden kontra den normale halen. Dessuten, må ikke anatomien i haleregionen endres noe for å halen skal kunne krølles slik den gjør? Jeg klarer jo ikke å bøye halen på min hun slik som på bildet.

En annen ting jeg ikke liker på rasen er størrelsen. Europeiske dobbere blir bare større og tyngre. Rasen ønskes å være medium bygget og atletiske, men når de blir store,massive drog på 45 + kg så mister man det bildet. Dessuten sliter mange med knær og ledd, ikke så rart. Se bare på amerikanske dobbere, de ser helt annerledes ut, slankere og lettere. Noen ganger lurer jeg på om det er en rottman man ser på eller en slank rottweiler eller kraftig dobber, Det bør ikke være noen tvil på at det er en dobber. Syns jeg.

På greyhound syns jeg mange blir for lange i ryggen. Dette i seg selv er ikke så bra. Og så kommer overdrevne bakbensvinkler. Dette er jeg personlig ikke så glad i. Jeg ser at dette ikke tas hensyn til i avelen. De avler på noe overdrevne hunder, og de vinner mye på utstillinger. Og noen har mer marker stopp, det skal ikke være det. Jeg syns også at det bør være tydelig kjønnsforskjeller. At hanner er tydelig maskuline og ikke ser ut som tisper. (og der har jeg sett flere som jeg må se under magen på for å se skjønner :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hale har veldig mye å si på hele helhetsbildet av hunden. En krøllhale er en drastisk endring på hele hunden kontra den normale halen. Dessuten, må ikke anatomien i haleregionen endres noe for å halen skal kunne krølles slik den gjør? Jeg klarer jo ikke å bøye halen på min hun slik som på bildet.

Klart en hale har mye å si på helhetsbildet av hunden, men igjen; hvis du leser rasestandarden, er den skrevet for kupertehaler.. Det er derfor ikke mer "galt" med en grisehale eller en vanlig hale, sånn sett.. Så der vil jo det bare gå på smak og behag, i alle fall man får en standarisert hale..

Da man gikk over ifra kuperingshaler til vanlig haler, må krysset endres for å få en god hale, ettersom jeg har fått med meg. Så det er muligens den jobben som ikke er helt ferdig. Ellers så kan vel også musklaturen i halen ha noe å si for evt grisehaler..

Edit: la til et par ting

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel forskjellen er at Dobermann har vel enda ikke rasestandarden hvordan halen skal være, mens det har rottweileren..

I standaren står det fortsatt beskrevet kupert, så det er ganske dårlig. Det står også at den beholdes naturlig ved ikke-kuperings land. Så da blir spørsmålet: hva ser folk på som naturlig? De aller fleste ser på halen som sabel hale (svakt buet opp over ryggen), og flesteparten av hundene har slik hale. Så at det kommer innlag av grisehaler bør det ikke blandes inn. Man må beholde et likt utseende på rasen, ikke ett sett med naturlig hale og ett sett med grisehaler. Syns det er for slapphendt av folk å ikke tenke på dette. Det er på høy tid å sette en standard på hvordan den skal se ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I standaren står det fortsatt beskrevet kupert, så det er ganske dårlig. Det står også at den beholdes naturlig ved ikke-kuperings land. Så da blir spørsmålet: hva ser folk på som naturlig? De aller fleste ser på halen som sabel hale (svakt buet opp over ryggen), og flesteparten av hundene har slik hale. Så at det kommer innlag av grisehaler bør det ikke blandes inn. Man må beholde et likt utseende på rasen, ikke ett sett med naturlig hale og ett sett med grisehaler. Syns det er for slapphendt av folk å ikke tenke på dette. Det er på høy tid å sette en standard på hvordan den skal se ut.

Ettersom jeg vet, så foregår det en diskusjon allerede i miljøet om å prøve å få til en slik standard.. Det ble sagt at det mest naturlige var muligens å se på rottweilers standard, siden de har vært kuperingsrase og nå har en rasestandard på halen..

Men som sagt i innlegget over; nå i prinsippet er ikke en grisehale mer feil enn en vanlig hale, hvis det er naturlig for den hunden å ha halen sin i en grisehale.. Så først bør man vel få en standard på plass før man kan få gjort noe mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På papillon; Små "Chihuahua" papilloner med kjempemarkert stopp, eplerund skalle og utstikkende øyne! Papilloner skal være store (ja, altså.. papilloner er jo ikke store, men jeg liker at de har litt størrelse), robuste og elegante de! Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Sånn skal dem se ut :D

29125_10150171423715321_779245320_11907351_458759_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På papillon; Små "Chihuahua" papilloner med kjempemarkert stopp, eplerund skalle og utstikkende øyne! Papilloner skal være store (ja, altså.. papilloner er jo ikke store, men jeg liker at de har litt størrelse), robuste og elegante de! Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Sånn skal dem se ut :D

29125_10150171423715321_779245320_11907351_458759_n.jpg

Jeg synes overhode ikke de skal være store! Standarden sier maks 5 kg, og rasen er en miniatyr. Så når jeg hører folk avler på tisper på 7 kg så synes jeg man bommer litt. Dvergpreg er derimot ikke noe jeg liker, men det er ikke nødvendigvis sånn at liten størrelse er ensbetydende med dvergpreg. De skal se store ut selv om de er små på en måte. Dessuten sier jo standarden at de kan være ned i 1,5 kg, så når folk sutrer over at det er altfor mange små hunder så er det jo ikke annet enn at rasestandarden legger opp til at man kan avle på et ganske stort spenn av hunder når det kommer til vekt.

Oppdretteren til Leja har relativt små hunder, spesielt et par tisper som er knappe 3 kg. Men de har virkelig ikke dvergpreg og har en sporty, funksjonell kropp. Det er mye verre at man avler på hunder uten kropp synes jeg. Noen hunder vinner og vinner, men har jo ikke bakstell overhode.

Når det gjelder vannhundens utvikling har jeg mye mer å utsette, for å si det sånn. Får utdype når jeg ikke skiver på mobil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes overhode ikke de skal være store! Standarden sier maks 5 kg, og rasen er en miniatyr. Så når jeg hører folk avler på tisper på 7 kg så synes jeg man bommer litt. Dvergpreg er derimot ikke noe jeg liker, men det er ikke nødvendigvis sånn at liten størrelse er ensbetydende med dvergpreg. De skal se store ut selv om de er små på en måte. Dessuten sier jo standarden at de kan være ned i 1,5 kg, så når folk sutrer over at det er altfor mange små hunder så er det jo ikke annet enn at rasestandarden legger opp til at man kan avle på en ganske stort spenn av hunder når det kommer til vekt.

Når det gjelder vannhundens utvikling har jeg mye mer å utsette, for å si det sånn. Får utdype når jeg ikke skiver på mobil.

De fleste store hunder er uansett ikke over 5 kg, iallefall ikke mye ;) Men Frøken veier litt over 5 kg, men hun er absolutt ikke stor. At de kan være nede i 1,5 kg betyr jo absolutt ikke at det er sundt, de fleste små tisper har problemer med å føde ifh til de store. De store får oftest nesten "normal hund" størrelse på kullene sine, i motsettning til de små med dvergpreg som får 1-2 ofte. Miniatyrhunddommer og mangeårig opdretter på papillon, Linda Kjeksrud sier også det har vært en absolutt sammenheng mellom størrelse/dvergpreg og åpen fontanell og patella lux. Det slo aldri feil. Så når større er både sundere og etter min mening mye penere så liker jeg dem best jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kooiker; Dårlig mentalitet, lite fokus på str (men nå er standarden strengere på det punktet, så da kan det hende det endrer seg), også syns jeg det er alt for varierende pelskvalitet rundt omkring (en kooiker skal takle å arbeide i dårlig, vått vær og i forbindelse med vann, det er alt for mange med "ullpels" som tover og binder til seg alt av snø og generelt ser dårlig ut). Og så er det litt for mye tjukke kooikere, men heldigvis blir det stort sett kommentert (og trekt for) på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som har alt for lite luft mellom kropp og bakken, store tunge og lite funksjonelle hunder med tanke på hva rasen er avlet som.

Når det kommer til tidligere rase så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Litt kjekt å vite hva slags rase du snakker om. :)

Vi begynner å få altfor store, tunge hunder med voldsomme pelser. Shibaer skal være lette, moderate og funksjonelle. I tillegg er det innmari mye drittatal oppførsel der ute, noe det blir opp til en enkelte oppdretter og eier å ta tak i, så lenge det finnes oppdrettere som synes det er stas med klin gærne hannhunder som ikke kan ses på av andre hunder eller tisper som heller hyler og bærer seg enn å snu seg unna.

På den andre enden av skalaen har også vi labradoriseringa av hundene. Shibaer skal være selvstendige og trygge, og ikke bry seg nevneverdig om at et vilkårlig menneske synes de er gøyale eller pene. Dette ser jeg kan gi utslag i litt puslete hunder mentalt som trenger mye førerstøtte. Sånn skal de IKKE være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg stilte ut Frøken for 3-4 år siden var det ikke så mange små, men var på dogs4all på lillestrøm nå i fjor og da var det jo maaange småttiser!

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den andre enden av skalaen har også vi labradoriseringa av hundene. Shibaer skal være selvstendige og trygge, og ikke bry seg nevneverdig om at et vilkårlig menneske synes de er gøyale eller pene. Dette ser jeg kan gi utslag i litt puslete hunder mentalt som trenger mye førerstøtte. Sånn skal de IKKE være.

Og da blir de i tillegg helt ubrukelig i skogen, jaktfolk vil ikke ha skopussere..

Og en ting til som jeg syns er trist, er det jeg oppfatter som en manglende interesse for å beholde jaktegenskapene til shibaen. Det er en viktig del av shibaen, og forsvinner det, forsvinner mye av det jeg syns er spesielt med den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som utmerker seg veldig i rasen min (dansk svensk gårdshund), er krøllhale. Og det er en feil i forhold til standarden. Men ser sjeldent at det blir trukket for på utstilling. Men det jeg syntes er enda verre er haler som ligger som en stiv stokk langs ryggen. Det er også en feil i forhold til standard, og det ser jo veldig merkelig ut!

Ellers er det mye snakk om at individene bare blir større og større, men jeg syntes man har klart og innhente seg, og jeg ser fler og fler små individer, spesielt tisper nå enn før. De fleste dommere sier også at kvaliteten på junior/unghund-tispene er meget høy og at hvis det fortsetter slik blir rasen bare enda bedre.

Ellers er det noen oppdrettere som avler på gårdshunder som nesten ser mer ut som Jack russel terriere. Virker som at noen fokuserer kun på utseende, og at de skal være mest mulig kraftig og klumpete og små. Og slik skal de jo ikke være!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Hehe, jeg sitter med akkurat det samme spørsmålet. De få gangene jeg har hørt om "labradorisering", så har det gått ut på at hundene er mer sosiale og trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...