Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får hele tiden beskjed om at vi ikke må dille med hunden osv.

Men når han har vært ute i 1 time og fryser skikkelig og det er kaldt ute, er det ikke lett å ikke ha ham på fanget litt :P Eller å ha ham inne i jakka når han har vært ute i 1,5 timer og frøset.

Er det dill å prøve og gjøre at hunden ikke fryser, eller er det helt greit?

Vi bor jo i Norge ja, men jeg vil ikke at hunden min skal fryse skikkelig og ha ubehag heller.

Skrevet

Bruke hue tenker jeg. Du har en liten tynnpelset sak, da skal den ikke labbe rundt i -10 uten dress fordi vi ikke skal dille. Så fryser den så opp og inn under jakka! Jeg er en diller :aww:

  • Like 7
Skrevet

Jo mindre hunden er, jo raskere blir hunden nedkjølet.

Er nok lurt å ikke være for lenge ute når du ser valpen skjelver og fryser.

Vinterhalvåret i Norge er ikke en helt ideell tid å få seg en valp på av liten rase, men man får glede seg ekstra mye til våren. :)

Skrevet

Min kan godt fryse hvis det er -3 og ikke sol (og vi står stille). Han er veldig varmesøkende, vil ligge under dynen hele natten, klint inn til ovnen osv. Jeg pleier å ta på dekken når det er -6 ute ca (+/-, det kommer an på vær og vind.). Han har overhodet ikke noe imot å ha på dekken, jeg vil våge å påstå at han setter pris på det, så hvis folk vil kalle det dilling, be my guest. I går tok jeg ikke på ham dekken, og da blir han kattepus, gnir seg på meg og setter seg på fanget mitt og sånn. Hele hunden er ukomfortabel stakkar.

Skrevet

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Skrevet

"Dille", ja. Om jeg tror at Monti vil trives best med et varmt dekken på så hiver jeg på han det før vi går ut. Ingenting i veien med å tenke på hundens beste.. :icon_confused: Bedre at han er god og varm og synes det er kjekt å ut! :)

Skrevet

Ser ikke problemet med å dulle når det er for at hunden skal ha det bra?

Er ikke dulling å ha klær på en hund som ikke er laget for å tåle kulde. Det er vårt ansvar som eiere å passe på at hunden har det godt,og om det betyr at hunden må ha klær,ja,da kler man på hunden sin.

Jeg er så lei den holdingen om at "Hund er hund,de tåler det"

Skrevet

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

  • Like 7
Skrevet

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

HELT enig med Margrete her.

Det er ikke akkurat en polarhund du har. :P

Jeg hadde ikke brydd meg om hva valpekurslederen sier, syns h*n det er dilling får det være h*ns problem.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke det er å dille å sørge for at hunden er rimelig komfortabel. Og en kurs-situasjon hvor den skal lære endel nye ting, bør jo være en positiv greie som man har mest mulig utbytte av. Jeg ser på min hund at trivselen fort synker hvis vi blir stående litt stille i kulda. Det går ikke mange minuttene før hun begynner å trippe. Jeg bruker ikke dekken i noen få kuldegrader hvis vi skal gå tur i godt tempo, men skal vi trene lydighet eller på tur med pauser, kler jeg på henne.

Hvordan var kurset, forresten? :)

Red; Jeg synes også det er lurt å følge egen magefølelse, jeg. Selv om man tenker at en kursleder sikkert (og forhåpentligvis) kan faget, så vet h*n jo ikke hva som er best for alle andres hunder.

Skrevet

Står vi stille blir vi kalde vi også - og så trenger vi mindre påkledning når vi er i bevegelse. Sånn er det med firfotingene også. Men får de på seg sokker så hjelper det ofte mer enn et dekken, det er jo potene som er i direkte kontakt med den kalde bakken.

Skrevet

Ja, så jo det, var ikke mye han ville gjøre da det var kaldt. Hvis vi skal på kurs igjen, blir det til våren/sommeren.

Folk trodde vel han var helt passiv :lol: Da skulle de sett ham innendørs! Helt spinnvill.

Kurset var ålreit, men lærte ikke så mye, kunne det meste fra før. MEN var god sosialisering :) Valpen min lekte med andre valper og hadde det gøy den første halvtimen, så ble han kald, hehe.. Og de skal helst trene i korte økter, så han ble lei etterhvert.

Fikk noe å trene på fremover da, utgangsposisjon, slalåm mellom beina, bli og slipp :)

Skrevet

Står vi stille blir vi kalde vi også - og så trenger vi mindre påkledning når vi er i bevegelse. Sånn er det med firfotingene også. Men får de på seg sokker så hjelper det ofte mer enn et dekken, det er jo potene som er i direkte kontakt med den kalde bakken.

Min er sånn at hvis det er kaldt, vil han ikke røre på seg. Og da blir han ENDA kaldere :lol:

Skrevet

Altså, jeg var på valpekurs i 16 minus og stiv kuling, hundene ble holdt mest mulig varme med tepper og saueskinn i bilen og alle inklusiv de store rasene var kledd på ute. Det var jo bikkjekaldt :aww: Dilling får det være, de skal ikke fryse og "lide" fordi vi ikke skal dille.

Skrevet

Jeg kliner på begge hundene potesokker uansett her oppe. For det er rimelig kaldt når det bikker -20 og nedover. Den ene fordi snø klumper seg mellom potene, og den andre fordi jeg VET at han må fryse. Minsten får også på seg et dekken, selv om det ikke ser ut til at han fryser noe særlig, men jeg vet allikevel at han må fryse ...

Skrevet

Enig i det, AnetteH. Hva er det verste som kan skje hvis man diller, man får en pysete hund?

Tanken bak det å ikke dille var nok at jo mindre man diller, jo mer "tåler hunden". At hunder er noen store skuespillere og at noen kan være litt pinglete og synes at det er sååå kaldt selvom det egentlig er greit å være ute og man er påkledd.

Men ikke godt å vite når de spiller skuespill eller ikke, så jeg velger heller å dille litt og holde ham varm.

  • Like 1
Skrevet

Det er faktisk en vesentlig forskjell på å dille, og å dekke nøvdendige behov.. Å kle på hunder som fryser er ikke å dille, lar man vær å gjøre det kan hunden bli nedkjølt som satt på spissen kan være livsfarlig.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri hatt kortpelsa hund, men ville ikke nølt med å kle på den dersom den var kald. Ferdig med det. :) Men det er klart, en må ikke synes så synd på den yndige lille valpen at det blir vanskelig å gjennomføre valpekurs osv. Å holde valpen i aktivitet både gjennom øvelsene og fordi dere leker gjør nok at det blir lettere å holde moralen høy. :)

Aiko var helt nedrøyta i sommer, og frøys voldsomt en helg Anette og jeg var på stevne, og det blåste og regna. Så vi putta alle tre shibafrøknene i samme grind, så de kunne ligge oppå hverandre og gi hverandre varme. :wub:

Skrevet

Jeg synes ikke det er dilling når man sørger for att hunden er komfortabel ute i kulden. Jeg har jo hund med god pels, men er det -15 eller -10 og sur vind, så har jeg på dekken og potesokker så lenge vi skal på luffe tur. :P Skal vi på tur med andre hunder eller en lengre tur så trenger jeg det ikke. Når vi er på Ag trening får hun på dekken i pausene for å holde på varmen, hvertfall nå når det begynner å bli -15 ute. :)

Så bare dill i vei du så lenge hunden har det bra :D

Skrevet

Hunden er for kald når han synes det er ubehagelig.

Jeg synes absolutt ikke jeg diller. Jeg er bare opptatt av at hunden min skal ha det bra.

Det er stor forskjell på hund med og uten pels. Når vi går tur ute i kulda med sur vind om dagen, så går den korthåret hunden med Katahdin dekken og Hurtta dekken (over hverandre). Fortsatt så er det han, og ikke den nedrøyta shibaen min som fryser.

Skrevet

Her kles lundisen på når det er minusgrader. Både potesokker og dekken. Og når det er som kaldest så får hun fleecegenser under dekken! Jeg makter ikke å se hunder ute som fryser, jeg vet jo selv hvor grusomt det er! Bichonen er litt mer hardfør da, men potesokker er som regel et must når det blir noen minus!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...