Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er hunden for kald?


Ballong
 Share

Recommended Posts

Får hele tiden beskjed om at vi ikke må dille med hunden osv.

Men når han har vært ute i 1 time og fryser skikkelig og det er kaldt ute, er det ikke lett å ikke ha ham på fanget litt :P Eller å ha ham inne i jakka når han har vært ute i 1,5 timer og frøset.

Er det dill å prøve og gjøre at hunden ikke fryser, eller er det helt greit?

Vi bor jo i Norge ja, men jeg vil ikke at hunden min skal fryse skikkelig og ha ubehag heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mindre hunden er, jo raskere blir hunden nedkjølet.

Er nok lurt å ikke være for lenge ute når du ser valpen skjelver og fryser.

Vinterhalvåret i Norge er ikke en helt ideell tid å få seg en valp på av liten rase, men man får glede seg ekstra mye til våren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan godt fryse hvis det er -3 og ikke sol (og vi står stille). Han er veldig varmesøkende, vil ligge under dynen hele natten, klint inn til ovnen osv. Jeg pleier å ta på dekken når det er -6 ute ca (+/-, det kommer an på vær og vind.). Han har overhodet ikke noe imot å ha på dekken, jeg vil våge å påstå at han setter pris på det, så hvis folk vil kalle det dilling, be my guest. I går tok jeg ikke på ham dekken, og da blir han kattepus, gnir seg på meg og setter seg på fanget mitt og sånn. Hele hunden er ukomfortabel stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke problemet med å dulle når det er for at hunden skal ha det bra?

Er ikke dulling å ha klær på en hund som ikke er laget for å tåle kulde. Det er vårt ansvar som eiere å passe på at hunden har det godt,og om det betyr at hunden må ha klær,ja,da kler man på hunden sin.

Jeg er så lei den holdingen om at "Hund er hund,de tåler det"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg "diller" også kanskje i noens øyne :P Kler på hunden dress når det er kaldt og har på genser/jakke osv :P

Men valpekurslederen sier at det er dilling og at vi ikke skal gjøre det.

Men hva ellers, vil ikke at han skal ha skikkelig dårlige opplevelser med å være ute heller :P

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teit kursleder! Kle på når det er kaldt. Heller en glad, varm og frisk valp, enn en mutt, kald og syk valp.

HELT enig med Margrete her.

Det er ikke akkurat en polarhund du har. :P

Jeg hadde ikke brydd meg om hva valpekurslederen sier, syns h*n det er dilling får det være h*ns problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er å dille å sørge for at hunden er rimelig komfortabel. Og en kurs-situasjon hvor den skal lære endel nye ting, bør jo være en positiv greie som man har mest mulig utbytte av. Jeg ser på min hund at trivselen fort synker hvis vi blir stående litt stille i kulda. Det går ikke mange minuttene før hun begynner å trippe. Jeg bruker ikke dekken i noen få kuldegrader hvis vi skal gå tur i godt tempo, men skal vi trene lydighet eller på tur med pauser, kler jeg på henne.

Hvordan var kurset, forresten? :)

Red; Jeg synes også det er lurt å følge egen magefølelse, jeg. Selv om man tenker at en kursleder sikkert (og forhåpentligvis) kan faget, så vet h*n jo ikke hva som er best for alle andres hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så jo det, var ikke mye han ville gjøre da det var kaldt. Hvis vi skal på kurs igjen, blir det til våren/sommeren.

Folk trodde vel han var helt passiv :lol: Da skulle de sett ham innendørs! Helt spinnvill.

Kurset var ålreit, men lærte ikke så mye, kunne det meste fra før. MEN var god sosialisering :) Valpen min lekte med andre valper og hadde det gøy den første halvtimen, så ble han kald, hehe.. Og de skal helst trene i korte økter, så han ble lei etterhvert.

Fikk noe å trene på fremover da, utgangsposisjon, slalåm mellom beina, bli og slipp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står vi stille blir vi kalde vi også - og så trenger vi mindre påkledning når vi er i bevegelse. Sånn er det med firfotingene også. Men får de på seg sokker så hjelper det ofte mer enn et dekken, det er jo potene som er i direkte kontakt med den kalde bakken.

Min er sånn at hvis det er kaldt, vil han ikke røre på seg. Og da blir han ENDA kaldere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg var på valpekurs i 16 minus og stiv kuling, hundene ble holdt mest mulig varme med tepper og saueskinn i bilen og alle inklusiv de store rasene var kledd på ute. Det var jo bikkjekaldt :aww: Dilling får det være, de skal ikke fryse og "lide" fordi vi ikke skal dille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kliner på begge hundene potesokker uansett her oppe. For det er rimelig kaldt når det bikker -20 og nedover. Den ene fordi snø klumper seg mellom potene, og den andre fordi jeg VET at han må fryse. Minsten får også på seg et dekken, selv om det ikke ser ut til at han fryser noe særlig, men jeg vet allikevel at han må fryse ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, AnetteH. Hva er det verste som kan skje hvis man diller, man får en pysete hund?

Tanken bak det å ikke dille var nok at jo mindre man diller, jo mer "tåler hunden". At hunder er noen store skuespillere og at noen kan være litt pinglete og synes at det er sååå kaldt selvom det egentlig er greit å være ute og man er påkledd.

Men ikke godt å vite når de spiller skuespill eller ikke, så jeg velger heller å dille litt og holde ham varm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt kortpelsa hund, men ville ikke nølt med å kle på den dersom den var kald. Ferdig med det. :) Men det er klart, en må ikke synes så synd på den yndige lille valpen at det blir vanskelig å gjennomføre valpekurs osv. Å holde valpen i aktivitet både gjennom øvelsene og fordi dere leker gjør nok at det blir lettere å holde moralen høy. :)

Aiko var helt nedrøyta i sommer, og frøys voldsomt en helg Anette og jeg var på stevne, og det blåste og regna. Så vi putta alle tre shibafrøknene i samme grind, så de kunne ligge oppå hverandre og gi hverandre varme. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er dilling når man sørger for att hunden er komfortabel ute i kulden. Jeg har jo hund med god pels, men er det -15 eller -10 og sur vind, så har jeg på dekken og potesokker så lenge vi skal på luffe tur. :P Skal vi på tur med andre hunder eller en lengre tur så trenger jeg det ikke. Når vi er på Ag trening får hun på dekken i pausene for å holde på varmen, hvertfall nå når det begynner å bli -15 ute. :)

Så bare dill i vei du så lenge hunden har det bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er for kald når han synes det er ubehagelig.

Jeg synes absolutt ikke jeg diller. Jeg er bare opptatt av at hunden min skal ha det bra.

Det er stor forskjell på hund med og uten pels. Når vi går tur ute i kulda med sur vind om dagen, så går den korthåret hunden med Katahdin dekken og Hurtta dekken (over hverandre). Fortsatt så er det han, og ikke den nedrøyta shibaen min som fryser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kles lundisen på når det er minusgrader. Både potesokker og dekken. Og når det er som kaldest så får hun fleecegenser under dekken! Jeg makter ikke å se hunder ute som fryser, jeg vet jo selv hvor grusomt det er! Bichonen er litt mer hardfør da, men potesokker er som regel et must når det blir noen minus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...